Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Frelserkongen og hans rike
11En kvist skal skyte fra Isais stubb,
        et skudd renne opp fra hans røtter.
   
 2 Herrens Ånd skal hvile over ham,
        Ånden med visdom og forstand,
        Ånden med råd og styrke,
        Ånden som gir kunnskap om Herren
        og frykt for ham.
   
 3 Han skal ha sin glede i frykten for Herren.
        Han dømmer ikke bare etter det han ser,
        og skifter ikke rett etter det han hører.
   
 4 Han dømmer småkårsfolk med rettferd,
        lar de vergeløse i landet få rett dom.
        Men voldsmenn slår han med sin munns ris,
        ugudelige dreper han med et pust fra sine lepper.
   
 5 Rettferd er beltet han har om livet,
        troskap er beltet om hoftene.
   
 6 Da skal ulven bo sammen med lammet
        og leoparden legge seg hos kjeet.
        Kalv og ungløve beiter sammen,
        mens en smågutt gjeter dem.
   
 7 Ku og bjørn går og beiter,
        deres unger roer seg i lag,
        og løven eter halm som oksen.
   
 8 Spedbarnet leker ved hoggormens hule,
        og veslebarnet rekker hånden
        ut mot hulen der giftslangen holder til.
   
 9 Ingen skader og ødelegger noe
        på hele mitt hellige fjell.
        For landet er fylt av kjennskap til Herren,
        som vannet dekker havets bunn.
   
10 Den dagen skal folkeslag søke
        til renningen fra Isais rot.
        Han skal stå som folkenes samlingsmerke,
        og hans bolig skal være full av herlighet.
        

De bortførte skal vende tilbake
11 Den dagen skal Herren for annen gang
        rekke hånden ut for å vinne tilbake
        resten som er igjen av hans folk,
        fra Assur, Egypt, Patros og Nubia,
        fra Elam, Sinear, Hamat og kystlandene.
   
12 Han skal løfte et banner for folkene,
        samle de fordrevne av Israel
        og føre Judas spredte flokk
        sammen fra verdens fire hjørner.
   
13 Da skal Efraims misunnelse forsvinne
        og Judas fiendskap ryddes ut.
        Efraim skal ikke misunne Juda
        og Juda ikke vise fiendskap mot Efraim.
   
14 De slår ned på filisternes skråning i vest,
        og sammen plyndrer de stammene i øst.
        De får makt over Edom og Moab,
        ammonittene blir deres undersåtter.
   
15 Da skal Herren tørke ut
        havbukten ved Egypt
        og svinge sin hånd over Eufrat,
        kløve elven med en sterk storm,
        så den blir til sju bekker,
        der folk kan gå tørrskodd over.
   
16 For resten av Herrens folk
        som blir berget fra Assur,
        skal det være en ryddet vei,
        slik det var for israelittene
        den gang de drog ut av Egypt.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

09. februar 2023

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. ... Vis hele teksten

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. 30Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia. 31De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem. 32Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. 33Da mennene skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa. 34Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt. 35Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» 36Og da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus. Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. ... Vis hele teksten

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. 30Med eitt stod to menn og snakka med han; det var Moses og Elia. 31Dei synte seg i herlegdom og tala om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføra i Jerusalem. 32Peter og dei andre hadde falle i djup søvn. No vakna dei og fekk sjå herlegdomen hans og dei to mennene som stod der saman med han. 33Då mennene skulle skiljast med han, sa Peter til Jesus: «Meister, det er godt at vi er her. Lat oss byggja tre hytter, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia» – han visste ikkje sjølv kva han sa. 34Og medan han tala, kom det ei sky og la skugge over dei, og då dei kom inn i skya, vart dei gripne av redsle. 35Frå skya kom det ei røyst: «Dette er Son min, den utvalde. Høyr han!» 36Og då røysta lydde, var det ingen annan å sjå, berre Jesus. Læresveinane tagde med dette, og dei fortalde i dei dagane ikkje til nokon det dei hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. ... Vis hele teksten

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. 30Ja seammás das ledje guokte olbmá, Moses ja Elia, sárdnumin suinna. 31Soai almmustuvaiga almmálaš hearvásvuođas ja sártnuiga su eretvuolgimis mii ollašuvašii Jerusalemis. 32Lossa nahkárat ledje rohtten Petera ja máhttájeaddji guoktá geat leigga suinna. Go sii morihedje, de sii oidne Jesusa su hearvásvuođas ja dan guokte olbmá geat leigga su luhtte. 33Go olbmát leigga earránaddamin Jesusa luhtte, de Peter dajai: “Oahpaheaddji, lea buorre ahte mii leat dáppe. Mii dahkat golbma goađi, ovtta dutnje, ovtta Mosesii ja ovtta Eliai.” Muhto ii son diehtán maid dajai. 34Go Peter lei ain sárdnumin, de bođii balva ja suoivvanasttii sin. Máhttájeaddjit suorganedje go oidne olbmáid jávkamin balvva sisa. 35Balvvas gullui jietna: “Dát lea mu Bárdni, su mun lean válljen. Gullet su!” 36Ja go jietna gullui, de sii oidne Jesusa leamen das okto. Máhttájeaddjit orro jávohaga eaige vel dalle muitalan geasage maid ledje oaidnán.