Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Jesaja
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Babel og Herrens dag 13Et budskap om Babel som Jesaja, sønn av Amos, fikk se. 2 Løft banneret på snaue fjellet, rop høyt til dem, vink med hånden så de kan dra inn gjennom storfolks porter. 3 Jeg har kalt inn mine hellige krigere som skal tjene min vrede, jeg har samlet mine stridsmenn, de som jubler over min storhet. 4 Hør ståket på fjellene som fra et stort folk! Hør larmen av kongeriker, folkeslag som samler seg! Herren over hærskarene mønstrer en hær til strid. 5 Fra et land langt borte, der himmelen ender, kommer Herren og det redskapet han bruker i sin harme til å ødelegge hele jorden. 6 Klag, for Herrens dag er nær. Som vold fra Den veldige kommer den. 7 Derfor blir alle hender slappe, hvert menneskehjerte smelter bort. 8 De blir slått av skrekk, krampe og smerter griper dem, de får rier lik en kvinne som skal føde. I redsel stirrer de på hverandre, ansiktene er som ild. 9 Se, Herrens dag kommer med gru og harme og brennende vrede for å legge jorden øde og utrydde synderne der. 10 For himmelens stjerner og stjernebilder lar ikke lyset skinne, mørk er solen når den går opp, og månen gir ikke lys. 11 Jeg krever jorden til regnskap for ondskapen og de lovløse for deres synd. Jeg gjør ende på de frekkes stolthet og slår ned voldsmenns hovmod. 12 Jeg gjør mennesker mer sjeldne enn rent gull og folk mer sjeldne enn Ofir-gull. 13 Derfor får jeg himmelen til å skjelve, og jorden ristes ut av lage fordi Herren over hærskarene er harm, det er dagen for hans brennende vrede. 14 Lik jagede gaseller og sauer som ingen sanker, skal enhver vende seg til sitt eget folk og enhver flykte til sitt eget land. 15 Alle som blir funnet, skal stikkes ned, og alle som blir grepet, skal falle for sverd. 16 Småbarna skal knuses for øynene på dem, husene deres plyndres og kvinnene voldtas. 17 Se, jeg hisser opp mederne mot dem. De bryr seg ikke om sølv og har ikke lyst på gull. 18 Buene deres feller unge gutter, de viser ingen nåde mot morslivets frukt, øynene har ingen medynk med barn. 19 Med Babel, det herligste kongerike, kaldeernes stolte pryd, skal det gå som da Gud ødela Sodoma og Gomorra. 20 Aldri mer skal noen slå seg ned der, fra slekt til slekt skal ingen bo der. Ingen ørkenboer skal slå opp telt der og ingen gjeter la dyrene hvile der. 21 Men ørkendyr skal hvile der og husene fylles av ugler. Der skal strutser bo, og der skal bukker danse. 22 Hyener skal ule i borgene og sjakaler i lystslottene. Babels time nærmer seg, hennes dager blir ikke mange. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
31. mars 2023
6En røst sier: «Rop ut!» Jeg svarer: «Hva skal jeg rope?» «Alle mennesker er gress, all deres troskap er som blomsten på marken. 7Gresset tørker bort, blomsten visner når Herrens ånde blåser på den. Sannelig, folket er gress. ... Vis hele teksten
6En røst sier: «Rop ut!» Jeg svarer: «Hva skal jeg rope?» «Alle mennesker er gress, all deres troskap er som blomsten på marken. 7Gresset tørker bort, blomsten visner når Herrens ånde blåser på den. Sannelig, folket er gress. 8Gresset tørker bort, blomsten visner, men ordet fra vår Gud står fast for evig.» 9Gå opp på et høyt fjell, du Sions gledesbud! Løft din røst med kraft, Jerusalems gledesbud! Løft din røst, vær ikke redd! Si til byene i Juda: «Se, deres Gud!»
6Ei røyst seier: «Rop ut!» Eg seier: «Kva skal eg ropa?» «Alle menneske er gras, all deira truskap er som blomen på marka. 7Graset tørkar bort, blomen visnar når Herrens ande blæs på han. Sanneleg, folket er gras. ... Vis hele teksten
6Ei røyst seier: «Rop ut!» Eg seier: «Kva skal eg ropa?» «Alle menneske er gras, all deira truskap er som blomen på marka. 7Graset tørkar bort, blomen visnar når Herrens ande blæs på han. Sanneleg, folket er gras. 8Graset tørkar bort, blomen visnar, men ordet frå vår Gud står evig fast.» 9Gå opp på eit høgt fjell, du Sions gledebod! Lyft di røyst med kraft, Jerusalems gledebod! Lyft di røyst, ver ikkje redd! Sei til byane i Juda: «Sjå, dykkar Gud!»
6Jietna dadjá: Sártno! Mun jearan: “Maid mun galggan sárdnut?” – Olmmoš lea dego rássi, nohkavaš nugo gietti lieđđi. 7Rássi goiká, lieđđi goldná go Hearrá vuoiŋŋahat bossu dasa. Duođaid, álbmot lea rássi. ... Vis hele teksten
6Jietna dadjá: Sártno! Mun jearan: “Maid mun galggan sárdnut?” – Olmmoš lea dego rássi, nohkavaš nugo gietti lieđđi. 7Rássi goiká, lieđđi goldná go Hearrá vuoiŋŋahat bossu dasa. Duođaid, álbmot lea rássi. 8Rássi goiká, lieđđi goldná, muhto min Ipmila sátni bissu agálaš áigái. 9Goarkŋo alla várrái, Sion, don gii buvttát illusága! Gulat illusága alla jienain, Jerusalem! Čuorvvo, ale bala, gulat Juda gávpogiidda: Din Ipmil boahtá!