Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Babels undergang
13Domsord mot Babel, som Jesaja, sønn av Amos, fikk i et syn.
   
 2 Løft banneret på et nakent fjell,
        og rop til folk med høy røst!
        Vink med hånden, så de kan dra inn
        gjennom de gjeve menns porter.
   
 3 Jeg har kalt inn mine vigslede menn,
        har samlet mine stolte, jublende stridsmenn,
        som skal tjene meg i min vrede.
   
 4 Hør ståket bortover fjellene
        som av en veldig hop!
        Hør larmen av kongeriker,
        av folkeslag som samler seg!
        Det er Herren, Allhærs Gud,
        som mønstrer sin hær til strid.
   
 5 De kommer fra et land langt borte,
        fra den ytterste himmelrand,
        Herren og de folk han bruker
        når han i sin harme vil ødelegge jorden.
   
 6 Stem i med klagerop,
        for Herrens dag er nær.
        Den kommer med ødeleggelse
        fra Den Allmektige.
   
 7 Derfor blir alle hender slappe,
        hvert menneske mister motet.
   
 8 De blir slått av redsel.
        Rier og smerter griper dem,
        de vrir seg som en fødende kvinne.
        Målløse stirrer de på hverandre,
        ildrøde er de i ansiktet.
   
 9 Se, full av gru kommer Herrens dag
        med harme og brennende vrede;
        den skal legge jorden øde
        og utrydde synderne der.
   
10 For himmelens stjerner og stjernebilder
        lar ikke lyset skinne.
        Mørk er solen når den går opp,
        og månen lyser ikke.
   
11 Jeg vil straffe jorden for dens ondskap,
        de gudløse for deres misgjerning.
        Jeg gjør ende på de frekkes stolthet
        og lar voldsmenns hovmod bøyes.
   
12 Jeg gjør det slik at mennesker
        blir sjeldnere enn rent gull
        og folk blir mer sjeldne enn gull fra Ofir.
   
13 Derfor skaker jeg himmelen,
        og jorden skjelver og skifter plass.
        For Herren, Allhærs Gud, er harm
        den dagen hans vrede flammer opp.
   
14 Likesom skremte gaseller,
        lik sauer som ingen samler,
        skal alle vende seg til sitt folk
        og flykte, hver til sitt land.
   
15 Den som blir funnet, skal gjennombores,
        og den som blir grepet, skal falle for sverd.
   
16 Deres småbarn skal knuses mens de ser på,
        deres hus skal plyndres og kvinnene voldtas.
   
17 Se, jeg egger mederne mot dem,
        de som ikke bryr seg om sølv
        og ikke har lyst på gull.
   
18 Med bue feller de unge menn,
        de skåner ikke fosteret i mors liv
        og har ikke medynk med barna.
   
19 Med Babel, herligst blant rikene,
        kaldeernes stolte pryd,
        skal det gå som den gang Gud
        gjorde ende på Sodoma og Gomorra.
   
20 Aldri skal byen bygges mer,
        fra slekt til slekt skal ingen bo der.
        Der skal ingen beduiner slå opp telt
        og ingen gjeter la dyrene hvile.
   
21 Men ørkendyr skal ligge der,
        og husene skal bli fulle av ugler.
        Der skal strutser holde til
        og raggete troll hoppe omkring.
   
22 Ville hunder skal ule i borgene
        og sjakaler i slott der det før var lyst og glede.
        Byens time nærmer seg,
        dens dager blir ikke mange.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

09. februar 2023

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. ... Vis hele teksten

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. 30Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia. 31De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem. 32Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. 33Da mennene skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa. 34Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt. 35Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» 36Og da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus. Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. ... Vis hele teksten

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. 30Med eitt stod to menn og snakka med han; det var Moses og Elia. 31Dei synte seg i herlegdom og tala om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføra i Jerusalem. 32Peter og dei andre hadde falle i djup søvn. No vakna dei og fekk sjå herlegdomen hans og dei to mennene som stod der saman med han. 33Då mennene skulle skiljast med han, sa Peter til Jesus: «Meister, det er godt at vi er her. Lat oss byggja tre hytter, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia» – han visste ikkje sjølv kva han sa. 34Og medan han tala, kom det ei sky og la skugge over dei, og då dei kom inn i skya, vart dei gripne av redsle. 35Frå skya kom det ei røyst: «Dette er Son min, den utvalde. Høyr han!» 36Og då røysta lydde, var det ingen annan å sjå, berre Jesus. Læresveinane tagde med dette, og dei fortalde i dei dagane ikkje til nokon det dei hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. ... Vis hele teksten

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. 30Ja seammás das ledje guokte olbmá, Moses ja Elia, sárdnumin suinna. 31Soai almmustuvaiga almmálaš hearvásvuođas ja sártnuiga su eretvuolgimis mii ollašuvašii Jerusalemis. 32Lossa nahkárat ledje rohtten Petera ja máhttájeaddji guoktá geat leigga suinna. Go sii morihedje, de sii oidne Jesusa su hearvásvuođas ja dan guokte olbmá geat leigga su luhtte. 33Go olbmát leigga earránaddamin Jesusa luhtte, de Peter dajai: “Oahpaheaddji, lea buorre ahte mii leat dáppe. Mii dahkat golbma goađi, ovtta dutnje, ovtta Mosesii ja ovtta Eliai.” Muhto ii son diehtán maid dajai. 34Go Peter lei ain sárdnumin, de bođii balva ja suoivvanasttii sin. Máhttájeaddjit suorganedje go oidne olbmáid jávkamin balvva sisa. 35Balvvas gullui jietna: “Dát lea mu Bárdni, su mun lean válljen. Gullet su!” 36Ja go jietna gullui, de sii oidne Jesusa leamen das okto. Máhttájeaddjit orro jávohaga eaige vel dalle muitalan geasage maid ledje oaidnán.