Babels undergang
1 Domsord mot Babel, som Jesaja, sønn av Amos, fikk i et syn.
2 Løft banneret på et nakent fjell,
og rop til folk med høy røst!
Vink med hånden, så de kan dra inn
gjennom de gjeve menns porter.
3 Jeg har kalt inn mine vigslede menn,
har samlet mine stolte, jublende stridsmenn,
som skal tjene meg i min vrede.
4 Hør ståket bortover fjellene
som av en veldig hop!
Hør larmen av kongeriker,
av folkeslag som samler seg!
Det er Herren, Allhærs Gud,
som mønstrer sin hær til strid.
5 De kommer fra et land langt borte,
fra den ytterste himmelrand,
Herren og de folk han bruker
når han i sin harme vil ødelegge jorden.
6 Stem i med klagerop,
for Herrens dag er nær.
Den kommer med ødeleggelse
fra Den Allmektige.
7 Derfor blir alle hender slappe,
hvert menneske mister motet.
8 De blir slått av redsel.
Rier og smerter griper dem,
de vrir seg som en fødende kvinne.
Målløse stirrer de på hverandre,
ildrøde er de i ansiktet.
9 Se, full av gru kommer Herrens dag
med harme og brennende vrede;
den skal legge jorden øde
og utrydde synderne der.
10 For himmelens stjerner og stjernebilder
lar ikke lyset skinne.
Mørk er solen når den går opp,
og månen lyser ikke.
11 Jeg vil straffe jorden for dens ondskap,
de gudløse for deres misgjerning.
Jeg gjør ende på de frekkes stolthet
og lar voldsmenns hovmod bøyes.
12 Jeg gjør det slik at mennesker
blir sjeldnere enn rent gull
og folk blir mer sjeldne enn gull fra Ofir.
13 Derfor skaker jeg himmelen,
og jorden skjelver og skifter plass.
For Herren, Allhærs Gud, er harm
den dagen hans vrede flammer opp.
14 Likesom skremte gaseller,
lik sauer som ingen samler,
skal alle vende seg til sitt folk
og flykte, hver til sitt land.
15 Den som blir funnet, skal gjennombores,
og den som blir grepet, skal falle for sverd.
16 Deres småbarn skal knuses mens de ser på,
deres hus skal plyndres og kvinnene voldtas.
17 Se, jeg egger mederne mot dem,
de som ikke bryr seg om sølv
og ikke har lyst på gull.
18 Med bue feller de unge menn,
de skåner ikke fosteret i mors liv
og har ikke medynk med barna.
19 Med Babel, herligst blant rikene,
kaldeernes stolte pryd,
skal det gå som den gang Gud
gjorde ende på Sodoma og Gomorra.
20 Aldri skal byen bygges mer,
fra slekt til slekt skal ingen bo der.
Der skal ingen beduiner slå opp telt
og ingen gjeter la dyrene hvile.
21 Men ørkendyr skal ligge der,
og husene skal bli fulle av ugler.
Der skal strutser holde til
og raggete troll hoppe omkring.
22 Ville hunder skal ule i borgene
og sjakaler i slott der det før var lyst og glede.
Byens time nærmer seg,
dens dager blir ikke mange.