Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Jesaja
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Israel kommer hjem 14Men Herren skal forbarme seg over Jakob og igjen velge ut Israel og la dem få bo i sitt land. Fremmede skal slutte seg til dem og holde seg til Jakobs hus. 2 Folkeslag skal ta dem og føre dem hjem, og i Herrens land skal Israels hus gjøre dem til sin eiendom, til slaver og slavekvinner. Fangevokterne skal bli deres fanger, og de skal herske over sine undertrykkere. Spottevise om kongen av Babel 3 Den dagen Herren lar deg hvile fra ditt strev og din uro og det harde slavearbeidet som ble lagt på deg, 4 skal du stemme i denne spottevisen om kongen av Babel: Det er ute med undertrykkeren, ute med tyranniet. 5 Herren har brukket staven til de lovløse, herskernes septer, 6 som slo folkeslag i harme, slo uten stans, som hersket over folk i vrede, forfulgte uten nåde. 7 Hele jorden hviler i ro, folk bryter ut i jubel. 8 Selv sypressene og sedrene på Libanon jubler for din skyld: «Etter at du falt, kommer ingen opp og feller oss.» 9 Dødsriket der nede rister når du kommer. For din skyld vekker det dødningene, alle som hersket på jorden, og får kongene over alle folkeslag til å reise seg fra sine troner. 10 Alle tar de til orde og sier til deg: «Så er også du blitt svak, du er blitt som en av oss.» 11 Du som var så stolt, er støtt ned til dødsriket med klangen av dine harper. En seng av ormer er redd opp for deg, og mark skal være ditt teppe. 12 Du har falt fra himmelen, du morgenstjerne, morgenrødens sønn! Du er slengt til jorden, du som seiret over folkeslag. 13 Det var du som sa i ditt hjerte: «Til himmelen vil jeg stige opp, høyere enn Guds stjerner reiser jeg min trone. Jeg tar plass der guder samles, på fjellet lengst i nord. 14 Jeg vil stige opp på haugen av skyer og gjøre meg lik Den høyeste.» 15 Men til dødsriket er du støtt ned, lengst ned i den dypeste hulen. 16 De som ser deg, stirrer på deg, ser grundig på deg: «Er dette den mannen som fikk jorden til å riste og kongerikene til å skjelve, 17 som gjorde verden til en ørken og la byene i grus, som aldri lot fanger vende hjem?» 18 Alle folkenes konger hviler med heder, hver i sitt hus. 19 Men du er slengt bort og uten grav, en forkastet spire, dekket av drepte som er gjennomboret av sverd og kastet ned i steinhulen som et nedtråkket lik. 20 Du får ikke komme i grav slik som de, for landet ditt har du ødelagt, folket ditt har du slått i hjel. Den slekten som handler ondt, skal aldri mer nevnes. 21 Gjør slaktebenken klar til barna på grunn av fedrenes synd! De skal ikke stå opp og erobre jorden og fylle verden med byer. 22 Jeg vil stå opp mot dem, sier Herren over hærskarene. Jeg vil utslette Babels navn og rest, både barn og etterkommere, sier Herren. 23 Jeg skal gjøre byen til en sump der hegrer holder til. Jeg skal feie den bort med en kost som legger øde, sier Herren over hærskarene. Assur 24 Herren over hærskarene har sverget: Sannelig, som jeg har tenkt, skal det bli, og det jeg har bestemt, skal skje. 25 Jeg vil knuse Assur i mitt land og tråkke ham ned på mine fjell. Hans åk skal tas av dem og byrden tas bort fra deres skulder. 26 Dette er planen som er lagt for hele jorden, og dette er hånden som er rakt ut mot alle folkeslag. 27 Når Herren over hærskarene har en plan, hvem kan hindre den? Når hans hånd er rakt ut, hvem kan vende den bort? Filisterne 28 I det året kong Ahas døde, kom dette budskapet: 29 Gled deg ikke, du Filisterland, over at staven som slo deg, er brukket. For av slangens røtter kommer en giftig orm, og frukten blir en flygende seraf. 30 Svake skal beite på min eng, trygt skal fattige slå seg ned. Men jeg skal drepe din rot med sult, og din rest skal bli slått i hjel. 31 Hyl, du port, og skrik, du by, skjelv, hele du Filisterland! For det kommer en røyk fra nord, og ingen bryter ut av fiendens rekker. 32 Hvilket svar skal folkets sendebud få? At Herren har grunnlagt Sion, og der skal de hjelpeløse i folket hans finne tilflukt. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
30. januar 2023
20Men hvem er du, menneske, som tar til motmæle mot Gud? Kan verket si til håndverkeren: «Hvorfor gjorde du meg slik?» 21Bestemmer ikke pottemakeren over leiren, så han av samme leirklump kan lage én krukke til fint bruk og en annen til simplere bruk? ... Vis hele teksten
20Men hvem er du, menneske, som tar til motmæle mot Gud? Kan verket si til håndverkeren: «Hvorfor gjorde du meg slik?» 21Bestemmer ikke pottemakeren over leiren, så han av samme leirklump kan lage én krukke til fint bruk og en annen til simplere bruk? 22Og enda Gud ville vise sin vrede og gjøre sin makt kjent, har han tålmodig båret over med de krukkene som var under vreden, de som var laget for å gå til grunne. 23Han gjorde det for å gjøre kjent hvor rik hans herlighet er for dem som han ville vise godhet, og som var gjort ferdige for herligheten. 24Også oss har han kalt til å være slike krukker, ikke bare blant jødene, men også blant hedningene.
20Men kven er du, menneske, som tek til motmæle mot Gud? Kan verket seia til handverkaren: «Kvifor laga du meg slik?» 21Eller har ikkje pottemakaren makt over leira, så han av same leirklumpen kan laga ei krukke til fint bruk og ei anna til simplare bruk? ... Vis hele teksten
20Men kven er du, menneske, som tek til motmæle mot Gud? Kan verket seia til handverkaren: «Kvifor laga du meg slik?» 21Eller har ikkje pottemakaren makt over leira, så han av same leirklumpen kan laga ei krukke til fint bruk og ei anna til simplare bruk? 22Og endå Gud ville visa sin vreide og kunngjera si makt, har han med stort tolmod bore over med dei krukkene som var under vreiden og laga for å gå til grunne. 23Han gjorde det for å kunngjera kor rik hans herlegdom er for dei som han ville visa miskunn, dei som han på førehand hadde gjort ferdige til herlegdom. 24Oss òg har han kalla til å vera slike krukker, ikkje berre mellom jødane, men mellom heidningane òg.
20Gii don leat, olmmošriehpu, gii nágget Ipmiliin? Sáhttágo dat mii lea ráhkaduvvon, dadjat ráhkadeaddjái: “Manne don dahket mu dákkárin?” ... Vis hele teksten
20Gii don leat, olmmošriehpu, gii nágget Ipmiliin? Sáhttágo dat mii lea ráhkaduvvon, dadjat ráhkadeaddjái: “Manne don dahket mu dákkárin?” 21Iigo láirálihttedahkki sáhte hábmet láirrá nugo ieš dáhttu, nu ahte son seammá láirrás ráhkada guokte lihti, nuppi divrras ja nuppi hálbbes lihti? 22Nu maiddái Ipmil lea dahkan, vai beassá čájehit iežas moari ja fámu. Stuorra gierdavašvuođastis son gal sesttii vel daid moari lihtiidge mat ledje ráhkaduvvon duššadeami várás. 23Son divttii iežas nohkameahttun hearvásvuođa boahtit oidnosii dain lihtiin maidda son čájeha váibmoláđisvuođa ja maid son lea gárvvistan hearvásvuhtii. 24Dákkár lihttin son lea rávkan maiddái min, leažžat dal juvddálaččat dahje báhkinat.