Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Når Israel kommer hjem igjen
14Herren skal forbarme seg over Jakob og velge ut Israel enda en gang og la dem få bo i sitt land. Fremmede skal slutte seg til dem og holde seg til Jakobs ætt.  2 Folkeslag skal ta dem og føre dem hjem, og så skal Israels ætt i Herrens land gjøre andre folk til sin eiendom, til treller og trellkvinner. De som holdt dem i fangenskap, skal bli deres fanger, og de skal herske over sine herrer.
   

Babelkongens fall
 3 Den dagen Herren lar deg hvile fra ditt strev og din uro, fra det harde trellearbeidet som ble lagt på deg,  4 da skal du stemme i denne spottevisen om Babels konge:
        Se, nå er det ute med voldsherren,
        det er slutt på hans ville framferd!
   
 5 Herren har brukket de gudløses stokk,
        tyrannenes herskerstav,
   
 6 som rammet folkeslag i raseri
        og aldri holdt opp med å slå,
        som underkuet folk i vrede
        og forfulgte dem uten skånsel.
   
 7 Hele jorden har fått fred og ro,
        folk bryter ut i jubelrop.
   
 8 Selv sypressene gleder seg
        over det som har hendt deg,
        og sedrene på Libanon jubler:
        «Siden du falt,
        kommer ingen opp og feller oss.»
   
 9 Nede i dødsriket blir det uro
        når det skal ta imot deg.
        For din skyld vekker det dødninger opp,
        alle som var fyrster på jorden,
        og byr alle folkeslags konger
        å reise seg fra sine troner.
   
10 De tar til orde og sier til deg:
        Nå er du kraftløs som vi,
        du er blitt som en av oss.
   
11 Du som var så stor og stolt,
        er støtt ned til dødsriket
        med dine klingende harper.
        Nå ligger du på et råttent leie,
        mark og kryp er ditt teppe.
   
12 Å, at du er falt fra himmelen,
        du morgenstjerne, morgenrødens sønn!
        At du er slengt til jorden,
        du som seiret over folkeslag!
   
13 Det var du som sa med deg selv:
        «Til himmelen vil jeg stige opp;
        høyt over Guds stjerner reiser jeg min trone.
        Jeg tar plass på tingfjellet lengst i nord.
   
14 Jeg vil stige opp over de høye skyer
        og gjøre meg lik Den Høyeste.»
   
15 Nei, til dødsriket er du støtt ned,
        lengst ned i den dype hulen.
   
16 De som ser deg, stirrer på deg,
        undres over deg og sier:
        «Er dette den mannen som rystet jorden
        og fikk kongerikene til å skjelve,
   
17 han som gjorde verden til ødemark,
        la byene i grus
        og aldri lot fanger vende hjem?»
   
18 Alle folkenes konger hviler
        med heder, hver i sitt hus.
   
19 Men du er slengt bort og har ingen grav,
        du er som en foraktet kvist.
        Du er dekket av drepte menn
        som er gjennomboret av sverd
        og kastet ned i en steingrav,
        som et nedtråkket åtsel.
   
20 Du blir ikke gravlagt sammen med andre,
        for du har ødelagt ditt land
        og slått ditt folk i hjel.
        Avkommet etter ugjerningsmenn
        skal aldri nevnes mer.
   
21 Gjør slaktebenken klar til hans sønner
        for misgjerningen deres fedre har gjort!
        De skal ikke stå opp og erobre jorden
        og grunnlegge byer rundt om i verden.

   
22 Jeg vil stå opp imot babylonerne, lyder ordet fra Herren, Allhærs Gud. Jeg vil utslette Babels ettermæle og alt som er igjen i byen, både barn og etterkommere, lyder ordet fra Herren. 23 Jeg lar byen bli et tilholdssted for hegrer og gjør den til et myrlendt land. Jeg soper den bort med en kost som ødelegger alt, lyder ordet fra Herren, Allhærs Gud.
   

Hvem kan hindre at Herrens plan blir utført?
24 Herren, Allhærs Gud, har sverget:
        Det jeg har tenkt, skal sannelig skje,
        det jeg har bestemt, skal stå fast.
   
25 Jeg vil knuse assyrerne i mitt land
        og tråkke dem ned på mine fjell.
        Deres åk skal fjernes fra de undertrykte
        og byrden løftes fra deres skulder.
   
26 Dette er den plan som er lagt
        for hele jorden,
        og dette er hånden som er rakt ut
        mot alle folkeslag.
   
27 Når Herren, Allhærs Gud, har en plan,
        hvem kan da hindre at den blir utført?
        Og når hans hånd er rakt ut,
        hvem kan da vende den bort?

Advarsel til filisterne
28 I det året kong Akas døde, kom dette domsordet:
   
29 Alle filistere, gled dere ikke
        fordi staven som slo dere, er brukket.
        For av slangens ætt kommer en giftorm,
        og dens frukt blir en flygende slange.
   
30 På min jord skal småkårsfolk finne føde
        og de fattige trygt slå seg ned.
        Men ditt avkom lar jeg dø av sult,
        og resten av deg skal bli slått i hjel.
   
31 Hyl, du port, og skrik, du by!
        Hele Filisterland, skjelv av angst!
        For en røk kommer drivende fra nord;
        ingen bryter ut av fiendens rekker.
   
32 Hvilket svar skal folkets sendemenn få?
        At Herren har grunnlagt Sion,
        og der skal de vergeløse i hans folk
        finne et tilfluktssted.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

09. februar 2023

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. ... Vis hele teksten

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. 30Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia. 31De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem. 32Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. 33Da mennene skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa. 34Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt. 35Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» 36Og da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus. Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. ... Vis hele teksten

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. 30Med eitt stod to menn og snakka med han; det var Moses og Elia. 31Dei synte seg i herlegdom og tala om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføra i Jerusalem. 32Peter og dei andre hadde falle i djup søvn. No vakna dei og fekk sjå herlegdomen hans og dei to mennene som stod der saman med han. 33Då mennene skulle skiljast med han, sa Peter til Jesus: «Meister, det er godt at vi er her. Lat oss byggja tre hytter, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia» – han visste ikkje sjølv kva han sa. 34Og medan han tala, kom det ei sky og la skugge over dei, og då dei kom inn i skya, vart dei gripne av redsle. 35Frå skya kom det ei røyst: «Dette er Son min, den utvalde. Høyr han!» 36Og då røysta lydde, var det ingen annan å sjå, berre Jesus. Læresveinane tagde med dette, og dei fortalde i dei dagane ikkje til nokon det dei hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. ... Vis hele teksten

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. 30Ja seammás das ledje guokte olbmá, Moses ja Elia, sárdnumin suinna. 31Soai almmustuvaiga almmálaš hearvásvuođas ja sártnuiga su eretvuolgimis mii ollašuvašii Jerusalemis. 32Lossa nahkárat ledje rohtten Petera ja máhttájeaddji guoktá geat leigga suinna. Go sii morihedje, de sii oidne Jesusa su hearvásvuođas ja dan guokte olbmá geat leigga su luhtte. 33Go olbmát leigga earránaddamin Jesusa luhtte, de Peter dajai: “Oahpaheaddji, lea buorre ahte mii leat dáppe. Mii dahkat golbma goađi, ovtta dutnje, ovtta Mosesii ja ovtta Eliai.” Muhto ii son diehtán maid dajai. 34Go Peter lei ain sárdnumin, de bođii balva ja suoivvanasttii sin. Máhttájeaddjit suorganedje go oidne olbmáid jávkamin balvva sisa. 35Balvvas gullui jietna: “Dát lea mu Bárdni, su mun lean válljen. Gullet su!” 36Ja go jietna gullui, de sii oidne Jesusa leamen das okto. Máhttájeaddjit orro jávohaga eaige vel dalle muitalan geasage maid ledje oaidnán.