Når Israel kommer hjem igjen
1 Herren skal forbarme seg over Jakob og velge ut Israel enda en gang og la dem få bo i sitt land. Fremmede skal slutte seg til dem og holde seg til Jakobs ætt. 2 Folkeslag skal ta dem og føre dem hjem, og så skal Israels ætt i Herrens land gjøre andre folk til sin eiendom, til treller og trellkvinner. De som holdt dem i fangenskap, skal bli deres fanger, og de skal herske over sine herrer.
Babelkongens fall
3 Den dagen Herren lar deg hvile fra ditt strev og din uro, fra det harde trellearbeidet som ble lagt på deg, 4 da skal du stemme i denne spottevisen om Babels konge:
Se, nå er det ute med voldsherren,
det er slutt på hans ville framferd!
5 Herren har brukket de gudløses stokk,
tyrannenes herskerstav,
6 som rammet folkeslag i raseri
og aldri holdt opp med å slå,
som underkuet folk i vrede
og forfulgte dem uten skånsel.
7 Hele jorden har fått fred og ro,
folk bryter ut i jubelrop.
8 Selv sypressene gleder seg
over det som har hendt deg,
og sedrene på Libanon jubler:
«Siden du falt,
kommer ingen opp og feller oss.»
9 Nede i dødsriket blir det uro
når det skal ta imot deg.
For din skyld vekker det dødninger opp,
alle som var fyrster på jorden,
og byr alle folkeslags konger
å reise seg fra sine troner.
10 De tar til orde og sier til deg:
Nå er du kraftløs som vi,
du er blitt som en av oss.
11 Du som var så stor og stolt,
er støtt ned til dødsriket
med dine klingende harper.
Nå ligger du på et råttent leie,
mark og kryp er ditt teppe.
12 Å, at du er falt fra himmelen,
du morgenstjerne, morgenrødens sønn!
At du er slengt til jorden,
du som seiret over folkeslag!
13 Det var du som sa med deg selv:
«Til himmelen vil jeg stige opp;
høyt over Guds stjerner reiser jeg min trone.
Jeg tar plass på tingfjellet lengst i nord.
14 Jeg vil stige opp over de høye skyer
og gjøre meg lik Den Høyeste.»
15 Nei, til dødsriket er du støtt ned,
lengst ned i den dype hulen.
16 De som ser deg, stirrer på deg,
undres over deg og sier:
«Er dette den mannen som rystet jorden
og fikk kongerikene til å skjelve,
17 han som gjorde verden til ødemark,
la byene i grus
og aldri lot fanger vende hjem?»
18 Alle folkenes konger hviler
med heder, hver i sitt hus.
19 Men du er slengt bort og har ingen grav,
du er som en foraktet kvist.
Du er dekket av drepte menn
som er gjennomboret av sverd
og kastet ned i en steingrav,
som et nedtråkket åtsel.
20 Du blir ikke gravlagt sammen med andre,
for du har ødelagt ditt land
og slått ditt folk i hjel.
Avkommet etter ugjerningsmenn
skal aldri nevnes mer.
21 Gjør slaktebenken klar til hans sønner
for misgjerningen deres fedre har gjort!
De skal ikke stå opp og erobre jorden
og grunnlegge byer rundt om i verden.
22 Jeg vil stå opp imot babylonerne, lyder ordet fra Herren, Allhærs Gud. Jeg vil utslette Babels ettermæle og alt som er igjen i byen, både barn og etterkommere, lyder ordet fra Herren. 23 Jeg lar byen bli et tilholdssted for hegrer og gjør den til et myrlendt land. Jeg soper den bort med en kost som ødelegger alt, lyder ordet fra Herren, Allhærs Gud.
Hvem kan hindre at Herrens plan blir utført?
24 Herren, Allhærs Gud, har sverget:
Det jeg har tenkt, skal sannelig skje,
det jeg har bestemt, skal stå fast.
25 Jeg vil knuse assyrerne i mitt land
og tråkke dem ned på mine fjell.
Deres åk skal fjernes fra de undertrykte
og byrden løftes fra deres skulder.
26 Dette er den plan som er lagt
for hele jorden,
og dette er hånden som er rakt ut
mot alle folkeslag.
27 Når Herren, Allhærs Gud, har en plan,
hvem kan da hindre at den blir utført?
Og når hans hånd er rakt ut,
hvem kan da vende den bort?
Advarsel til filisterne
28 I det året kong Akas døde, kom dette domsordet:
29 Alle filistere, gled dere ikke
fordi staven som slo dere, er brukket.
For av slangens ætt kommer en giftorm,
og dens frukt blir en flygende slange.
30 På min jord skal småkårsfolk finne føde
og de fattige trygt slå seg ned.
Men ditt avkom lar jeg dø av sult,
og resten av deg skal bli slått i hjel.
31 Hyl, du port, og skrik, du by!
Hele Filisterland, skjelv av angst!
For en røk kommer drivende fra nord;
ingen bryter ut av fiendens rekker.
32 Hvilket svar skal folkets sendemenn få?
At Herren har grunnlagt Sion,
og der skal de vergeløse i hans folk
finne et tilfluktssted.