Moab
1 Budskap om Moab.
I en natt av vold gikk Ar-Moab til grunne.
I en natt av vold gikk Kir-Moab til grunne.
2 De går opp til tempelet,
Dibon går til offerhaugene for å gråte.
Moab sørger
over Nebo og Medeba.
Hvert hode er snauklipt,
alt skjegg er raket av.
3 I gatene går de kledd i sekkestrie,
på tak og torg sørger alle,
tårene renner.
4 Hesjbon og Elale klager,
skrikene høres helt til Jahas.
Derfor roper Moabs krigere,
de skjelver og mister motet.
5 Mitt hjerte klager over Moab.
De flykter til Soar og Eglat-Sjelisjia,
gråtende går de opp bakkene til Luhit,
på veien til Horonajim
klager de høyt over sammenbruddet.
6 For Nimrim-vannet blir til ørkenland,
gresset tørker bort,
engen visner,
det finnes ikke noe som er grønt.
7 Derfor tar de det som er igjen,
det de har tatt vare på,
og bærer det over Arabim-bekken.
8 Ja, klageropet går
rundt om i Moabs land,
skriket når Eglajim,
skriket når Beer-Elim.
9 For Dimons vann er fullt av blod,
og enda sender jeg mer mot Dimon:
løver mot dem som slapp unna fra Moab,
og mot dem som er igjen i landet.