Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Jesaja
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Damaskus og Efraim 17Budskap om Damaskus. Se, Damaskus skal ikke lenger være en by, men bli til en ruinhaug. 2 Aroers byer blir forlatt, der skal buskaper hvile, og ingen skal skremme dem. 3 Efraim skal miste sin borg og Damaskus sitt kongedømme. Med resten av Aram skal det gå som med israelittenes herlighet, sier Herren over hærskarene. 4 Og den dagen skal Jakobs storhet minke og den fete kroppen hans bli mager. 5 Det blir som når en høster korn og hånden samler kornet og skjærer aksene av. Det blir som når en sanker aks i Refa'im-dalen, 6 som når en slår ned oliven og bare en etterhøst blir igjen, to–tre oliven øverst i treet og fire–fem på greinene, sier Herren, Israels Gud. 7 Den dagen vender mennesket blikket mot sin skaper, øynene ser mot Israels Hellige. 8 De skal ikke vende blikket mot altrene som deres hender har laget, og ikke se på det deres fingre har skapt, Asjera-stolpene og røkelsesaltrene. 9 Den dagen skal de trygge byene deres bli så øde som de stedene hevittene og amorittene forlot da israelittene kom. Alt skal bli til ødemark. 10 For du har glemt Gud, din frelser, og ikke husket din trygge klippe. Derfor kan du plante de fineste hager og sette fremmede vinranker der, 11 du kan få dem til å vokse den dagen du planter, til å spire den morgenen du sår, men høsten svikter den dagen sykdom og uhelbredelig skade kommer. 12 Ve! Et drønn av mange folk, et drønn som når havet drønner. En larm fra folkeslag, som larmen fra veldige vann larmer de, 13 folkeslagene larmer som veldige vann. Men når han truer dem, flykter de langt bort. De jages som agner for vinden på haugene, som tistler for stormen. 14 Om kvelden er det redsel, men før morgenen gryr, er de borte. Slik går det med dem som plyndrer oss, slikt utbytte får de som raner oss. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
30. januar 2023
20Men hvem er du, menneske, som tar til motmæle mot Gud? Kan verket si til håndverkeren: «Hvorfor gjorde du meg slik?» 21Bestemmer ikke pottemakeren over leiren, så han av samme leirklump kan lage én krukke til fint bruk og en annen til simplere bruk? ... Vis hele teksten
20Men hvem er du, menneske, som tar til motmæle mot Gud? Kan verket si til håndverkeren: «Hvorfor gjorde du meg slik?» 21Bestemmer ikke pottemakeren over leiren, så han av samme leirklump kan lage én krukke til fint bruk og en annen til simplere bruk? 22Og enda Gud ville vise sin vrede og gjøre sin makt kjent, har han tålmodig båret over med de krukkene som var under vreden, de som var laget for å gå til grunne. 23Han gjorde det for å gjøre kjent hvor rik hans herlighet er for dem som han ville vise godhet, og som var gjort ferdige for herligheten. 24Også oss har han kalt til å være slike krukker, ikke bare blant jødene, men også blant hedningene.
20Men kven er du, menneske, som tek til motmæle mot Gud? Kan verket seia til handverkaren: «Kvifor laga du meg slik?» 21Eller har ikkje pottemakaren makt over leira, så han av same leirklumpen kan laga ei krukke til fint bruk og ei anna til simplare bruk? ... Vis hele teksten
20Men kven er du, menneske, som tek til motmæle mot Gud? Kan verket seia til handverkaren: «Kvifor laga du meg slik?» 21Eller har ikkje pottemakaren makt over leira, så han av same leirklumpen kan laga ei krukke til fint bruk og ei anna til simplare bruk? 22Og endå Gud ville visa sin vreide og kunngjera si makt, har han med stort tolmod bore over med dei krukkene som var under vreiden og laga for å gå til grunne. 23Han gjorde det for å kunngjera kor rik hans herlegdom er for dei som han ville visa miskunn, dei som han på førehand hadde gjort ferdige til herlegdom. 24Oss òg har han kalla til å vera slike krukker, ikkje berre mellom jødane, men mellom heidningane òg.
20Gii don leat, olmmošriehpu, gii nágget Ipmiliin? Sáhttágo dat mii lea ráhkaduvvon, dadjat ráhkadeaddjái: “Manne don dahket mu dákkárin?” ... Vis hele teksten
20Gii don leat, olmmošriehpu, gii nágget Ipmiliin? Sáhttágo dat mii lea ráhkaduvvon, dadjat ráhkadeaddjái: “Manne don dahket mu dákkárin?” 21Iigo láirálihttedahkki sáhte hábmet láirrá nugo ieš dáhttu, nu ahte son seammá láirrás ráhkada guokte lihti, nuppi divrras ja nuppi hálbbes lihti? 22Nu maiddái Ipmil lea dahkan, vai beassá čájehit iežas moari ja fámu. Stuorra gierdavašvuođastis son gal sesttii vel daid moari lihtiidge mat ledje ráhkaduvvon duššadeami várás. 23Son divttii iežas nohkameahttun hearvásvuođa boahtit oidnosii dain lihtiin maidda son čájeha váibmoláđisvuođa ja maid son lea gárvvistan hearvásvuhtii. 24Dákkár lihttin son lea rávkan maiddái min, leažžat dal juvddálaččat dahje báhkinat.