Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Jesaja
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Damaskus og Efraim 17Budskap om Damaskus. Se, Damaskus skal ikke lenger være en by, men bli til en ruinhaug. 2 Aroers byer blir forlatt, der skal buskaper hvile, og ingen skal skremme dem. 3 Efraim skal miste sin borg og Damaskus sitt kongedømme. Med resten av Aram skal det gå som med israelittenes herlighet, sier Herren over hærskarene. 4 Og den dagen skal Jakobs storhet minke og den fete kroppen hans bli mager. 5 Det blir som når en høster korn og hånden samler kornet og skjærer aksene av. Det blir som når en sanker aks i Refa'im-dalen, 6 som når en slår ned oliven og bare en etterhøst blir igjen, to–tre oliven øverst i treet og fire–fem på greinene, sier Herren, Israels Gud. 7 Den dagen vender mennesket blikket mot sin skaper, øynene ser mot Israels Hellige. 8 De skal ikke vende blikket mot altrene som deres hender har laget, og ikke se på det deres fingre har skapt, Asjera-stolpene og røkelsesaltrene. 9 Den dagen skal de trygge byene deres bli så øde som de stedene hevittene og amorittene forlot da israelittene kom. Alt skal bli til ødemark. 10 For du har glemt Gud, din frelser, og ikke husket din trygge klippe. Derfor kan du plante de fineste hager og sette fremmede vinranker der, 11 du kan få dem til å vokse den dagen du planter, til å spire den morgenen du sår, men høsten svikter den dagen sykdom og uhelbredelig skade kommer. 12 Ve! Et drønn av mange folk, et drønn som når havet drønner. En larm fra folkeslag, som larmen fra veldige vann larmer de, 13 folkeslagene larmer som veldige vann. Men når han truer dem, flykter de langt bort. De jages som agner for vinden på haugene, som tistler for stormen. 14 Om kvelden er det redsel, men før morgenen gryr, er de borte. Slik går det med dem som plyndrer oss, slikt utbytte får de som raner oss. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
31. mars 2023
6En røst sier: «Rop ut!» Jeg svarer: «Hva skal jeg rope?» «Alle mennesker er gress, all deres troskap er som blomsten på marken. 7Gresset tørker bort, blomsten visner når Herrens ånde blåser på den. Sannelig, folket er gress. ... Vis hele teksten
6En røst sier: «Rop ut!» Jeg svarer: «Hva skal jeg rope?» «Alle mennesker er gress, all deres troskap er som blomsten på marken. 7Gresset tørker bort, blomsten visner når Herrens ånde blåser på den. Sannelig, folket er gress. 8Gresset tørker bort, blomsten visner, men ordet fra vår Gud står fast for evig.» 9Gå opp på et høyt fjell, du Sions gledesbud! Løft din røst med kraft, Jerusalems gledesbud! Løft din røst, vær ikke redd! Si til byene i Juda: «Se, deres Gud!»
6Ei røyst seier: «Rop ut!» Eg seier: «Kva skal eg ropa?» «Alle menneske er gras, all deira truskap er som blomen på marka. 7Graset tørkar bort, blomen visnar når Herrens ande blæs på han. Sanneleg, folket er gras. ... Vis hele teksten
6Ei røyst seier: «Rop ut!» Eg seier: «Kva skal eg ropa?» «Alle menneske er gras, all deira truskap er som blomen på marka. 7Graset tørkar bort, blomen visnar når Herrens ande blæs på han. Sanneleg, folket er gras. 8Graset tørkar bort, blomen visnar, men ordet frå vår Gud står evig fast.» 9Gå opp på eit høgt fjell, du Sions gledebod! Lyft di røyst med kraft, Jerusalems gledebod! Lyft di røyst, ver ikkje redd! Sei til byane i Juda: «Sjå, dykkar Gud!»
6Jietna dadjá: Sártno! Mun jearan: “Maid mun galggan sárdnut?” – Olmmoš lea dego rássi, nohkavaš nugo gietti lieđđi. 7Rássi goiká, lieđđi goldná go Hearrá vuoiŋŋahat bossu dasa. Duođaid, álbmot lea rássi. ... Vis hele teksten
6Jietna dadjá: Sártno! Mun jearan: “Maid mun galggan sárdnut?” – Olmmoš lea dego rássi, nohkavaš nugo gietti lieđđi. 7Rássi goiká, lieđđi goldná go Hearrá vuoiŋŋahat bossu dasa. Duođaid, álbmot lea rássi. 8Rássi goiká, lieđđi goldná, muhto min Ipmila sátni bissu agálaš áigái. 9Goarkŋo alla várrái, Sion, don gii buvttát illusága! Gulat illusága alla jienain, Jerusalem! Čuorvvo, ale bala, gulat Juda gávpogiidda: Din Ipmil boahtá!