Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Herrens fjell i de siste dager
2Det ord som Jesaja, sønn av Amos, fikk i et syn om Juda og Jerusalem:
   
 2 I de siste dager skal det skje
        at Herrens tempelberg skal stå
        grunnfestet høyt over alle fjell
        og løfte seg opp over høydene.
        Dit skal alle folkeslag strømme.
   
 3 Mange folk drar av sted og sier:
        «Kom, la oss gå opp til Herrens fjell,
        til Jakobs Guds hus,
        så han kan lære oss sine veier,
        og vi kan ferdes på hans stier!»
        For Herrens lov skal gå ut fra Sion,
        Herrens ord fra Jerusalem.
   
 4 Han skal skifte rett mellom folkeslag,
        felle dom for mange folk.
        De skal smi sine sverd om til plogskjær
        og spydene til vingårdskniver.
        Folk skal ikke mer løfte sverd mot folk
        og ikke lenger lære å føre krig.
   
 5 Kom, Jakobs ætt,
        la oss vandre i Herrens lys!

Herren alene er høy og mektig
 6 Du har forkastet ditt folk, Jakobs ætt.
        For de tar varsler som folk i Østen,
        driver med spådom som filisterne
        og gir håndslag til fremmede folk.
   
 7 Deres land er fullt av sølv og gull,
        det er ingen ende på deres skatter.
        Deres land er fullt av hester,
        det er ingen ende på deres vogner.
   
 8 Deres land er fullt av avguder;
        de bøyer seg og tilber
        det de har laget med sine hender,
        det de har gjort med sine fingrer.
   
 9 Da skal menneskene bøyes
        og hver mann ydmykes.
        Tilgi dem ikke!
   
10 Gå inn i fjellet, gjem deg i jorden
        for Herren som vekker redsel,
        og for hans storhet og velde!
   
11 Sine stolte øyne må mannen slå ned,
        menneskenes hovmod skal bøyes,
        Herren alene er høy den dagen.
   
12 For Herren, Allhærs Gud,
        har fastsatt en dag til dom
        over alt som er stort og stolt,
        over alt som rager opp
        – det skal synke sammen,
   
13 over alle Libanons sedrer
        som kneiser og løfter seg høyt,
        over alle Basans eiker,
   
14 over alle høye fjell
        og alle ruvende høyder,
   
15 over alle kneisende tårn
        og alle festningsmurer,
   
16 over alle Tarsis-skip
        og alle herlige skuter.
   
17 Da blir mannens stolthet bøyd
        og hovmodige mennesker ydmyket.
        Herren alene er høy den dagen.
   
18 Og med avgudene er det ute for alltid.
   
19 Da skal folk gå inn i grotter
        og gjemme seg i jordhuler
        for Herren som vekker redsel,
        for hans storhet og velde,
        når han reiser seg
        og slår jorden med skrekk.
   
20 Den dagen skal menneskene kaste fra seg
        avgudene av sølv og gull,
        som de har laget seg og tilber,
        kaste dem til moldvarp og flaggermus,
   
21 og komme seg inn i fjellhuler
        og gjemme seg i bergkløfter
        for Herren som vekker redsel,
        for hans storhet og velde,
        når han reiser seg
        og slår jorden med skrekk.
   
22 Hold opp med å stole på mennesker!
        De har bare en pust i sin nese.
        Hva er de å regne for?
< Forrige kapittelNeste kapittel >

09. februar 2023

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. ... Vis hele teksten

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. 30Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia. 31De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem. 32Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. 33Da mennene skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa. 34Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt. 35Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» 36Og da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus. Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. ... Vis hele teksten

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. 30Med eitt stod to menn og snakka med han; det var Moses og Elia. 31Dei synte seg i herlegdom og tala om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføra i Jerusalem. 32Peter og dei andre hadde falle i djup søvn. No vakna dei og fekk sjå herlegdomen hans og dei to mennene som stod der saman med han. 33Då mennene skulle skiljast med han, sa Peter til Jesus: «Meister, det er godt at vi er her. Lat oss byggja tre hytter, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia» – han visste ikkje sjølv kva han sa. 34Og medan han tala, kom det ei sky og la skugge over dei, og då dei kom inn i skya, vart dei gripne av redsle. 35Frå skya kom det ei røyst: «Dette er Son min, den utvalde. Høyr han!» 36Og då røysta lydde, var det ingen annan å sjå, berre Jesus. Læresveinane tagde med dette, og dei fortalde i dei dagane ikkje til nokon det dei hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. ... Vis hele teksten

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. 30Ja seammás das ledje guokte olbmá, Moses ja Elia, sárdnumin suinna. 31Soai almmustuvaiga almmálaš hearvásvuođas ja sártnuiga su eretvuolgimis mii ollašuvašii Jerusalemis. 32Lossa nahkárat ledje rohtten Petera ja máhttájeaddji guoktá geat leigga suinna. Go sii morihedje, de sii oidne Jesusa su hearvásvuođas ja dan guokte olbmá geat leigga su luhtte. 33Go olbmát leigga earránaddamin Jesusa luhtte, de Peter dajai: “Oahpaheaddji, lea buorre ahte mii leat dáppe. Mii dahkat golbma goađi, ovtta dutnje, ovtta Mosesii ja ovtta Eliai.” Muhto ii son diehtán maid dajai. 34Go Peter lei ain sárdnumin, de bođii balva ja suoivvanasttii sin. Máhttájeaddjit suorganedje go oidne olbmáid jávkamin balvva sisa. 35Balvvas gullui jietna: “Dát lea mu Bárdni, su mun lean válljen. Gullet su!” 36Ja go jietna gullui, de sii oidne Jesusa leamen das okto. Máhttájeaddjit orro jávohaga eaige vel dalle muitalan geasage maid ledje oaidnán.