Den store omveltningen
1 Se, Herren gjør jorden øde og forlatt,
snur om på dens overflate
og sprer dem som bor på den.
2 Da går det presten som folket,
herren som hans trell
og husfruen som hennes trellkvinne.
Selgeren går det som kjøperen,
låneren som den han har lånt av,
og långiveren som hans skyldner.
3 Øde, ja, øde skal jorden bli,
den skal herjes og plyndres;
for dette ord har Herren talt.
4 Jorden sturer og visner,
verden visner og tæres bort,
både himmel og jord sykner hen.
5 Jorden er blitt vanhelliget
av dem som bor på den;
for de har overtrådt lover,
satt forskrifter til side
og brutt den evige pakt.
6 Derfor skal forbannelse
fortære hele jorden;
de som bor på den,
må bøte for sin skyld.
Derfor blir menneskene få på jorden,
det blir ikke mange tilbake.
Verdensbyens fall
7 Vinen tørker bort, vintreet visner,
alle som var glade, sukker.
8 Det er slutt på trommenes lystige klang,
slutt på støy og jubelrop,
lyrens glade toner har stilnet.
9 Folk synger ikke mer mens de drikker vin,
beskt smaker den sterke drikk.
10 Den øde byen ligger knust,
hvert hus er stengt, så ingen slipper inn.
11 I gatene klager de
fordi de ikke har vin;
all jubel er blitt borte,
gleden er forvist fra landet.
12 Byen ligger der uhyggelig øde,
og porten er slått i stykker.
13 For blant folkene på jorden
skal det bli som når en slår ned oliven,
eller sanker druer som er igjen
når vinhøsten er slutt.
14 Men noen stemmer i
og jubler over Herrens velde.
De roper av glede i vest:
15 «Dere i øst, gi Herren ære!
Pris navnet til Herren, Israels Gud,
på øyene og kystene!»
16 Fra jordens ende hører vi sanger
til Den Rettferdiges pris.
Den siste trengsel
Men jeg må si: Jeg forgår!
Ve meg, jeg går til grunne!
Ransmenn raner,
ja, ransmenn raner og herjer.
17 Det blir gru og grav og garn
for deg som bor på jorden.
18 Den som flykter for det grufulle ståk,
han skal falle i graven,
og den som kommer seg opp av graven,
skal bli fanget i garnet.
For lukene i det høye er åpnet,
og jordens grunnvoller skjelver.
19 Jorden sprekker og revner,
jorden vakler og knaker,
jorden skaker og skjelver.
20 Jorden raver som en drukken mann
og svaier som vaktmannens skur.
Synden ligger tungt på den,
den faller og reiser seg ikke mer.
21 Den dagen skal Herren straffe
himmelens hær i det høye
og jordens konger her nede.
22 De skal samles som fanger i et hull,
stenges inne i et fengsel
og langt om lenge få sin straff.
23 Da skal månen blyges og solen skjemmes;
for Herren, Allhærs Gud, er konge
på Sion-fjellet og i Jerusalem,
og viser sin herlighet for sine eldste.