Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Den store omveltningen
24Se, Herren gjør jorden øde og forlatt,
        snur om på dens overflate
        og sprer dem som bor på den.
   
 2 Da går det presten som folket,
        herren som hans trell
        og husfruen som hennes trellkvinne.
        Selgeren går det som kjøperen,
        låneren som den han har lånt av,
        og långiveren som hans skyldner.
   
 3 Øde, ja, øde skal jorden bli,
        den skal herjes og plyndres;
        for dette ord har Herren talt.
   
 4 Jorden sturer og visner,
        verden visner og tæres bort,
        både himmel og jord sykner hen.
   
 5 Jorden er blitt vanhelliget
        av dem som bor på den;
        for de har overtrådt lover,
        satt forskrifter til side
        og brutt den evige pakt.
   
 6 Derfor skal forbannelse
        fortære hele jorden;
        de som bor på den,
        må bøte for sin skyld.
        Derfor blir menneskene få på jorden,
        det blir ikke mange tilbake.

Verdensbyens fall
 7 Vinen tørker bort, vintreet visner,
        alle som var glade, sukker.
   
 8 Det er slutt på trommenes lystige klang,
        slutt på støy og jubelrop,
        lyrens glade toner har stilnet.
   
 9 Folk synger ikke mer mens de drikker vin,
        beskt smaker den sterke drikk.
   
10 Den øde byen ligger knust,
        hvert hus er stengt, så ingen slipper inn.
   
11 I gatene klager de
        fordi de ikke har vin;
        all jubel er blitt borte,
        gleden er forvist fra landet.
   
12 Byen ligger der uhyggelig øde,
        og porten er slått i stykker.
   
13 For blant folkene på jorden
        skal det bli som når en slår ned oliven,
        eller sanker druer som er igjen
        når vinhøsten er slutt.
   
14 Men noen stemmer i
        og jubler over Herrens velde.
        De roper av glede i vest:
   
15 «Dere i øst, gi Herren ære!
        Pris navnet til Herren, Israels Gud,
        på øyene og kystene!»
   
16 Fra jordens ende hører vi sanger
        til Den Rettferdiges pris.

Den siste trengsel
Men jeg må si: Jeg forgår!
        Ve meg, jeg går til grunne!
        Ransmenn raner,
        ja, ransmenn raner og herjer.
   
17 Det blir gru og grav og garn
        for deg som bor på jorden.
   
18 Den som flykter for det grufulle ståk,
        han skal falle i graven,
        og den som kommer seg opp av graven,
        skal bli fanget i garnet.
        For lukene i det høye er åpnet,
        og jordens grunnvoller skjelver.
   
19 Jorden sprekker og revner,
        jorden vakler og knaker,
        jorden skaker og skjelver.
   
20 Jorden raver som en drukken mann
        og svaier som vaktmannens skur.
        Synden ligger tungt på den,
        den faller og reiser seg ikke mer.
   
21 Den dagen skal Herren straffe
        himmelens hær i det høye
        og jordens konger her nede.
   
22 De skal samles som fanger i et hull,
        stenges inne i et fengsel
        og langt om lenge få sin straff.
   
23 Da skal månen blyges og solen skjemmes;
        for Herren, Allhærs Gud, er konge
        på Sion-fjellet og i Jerusalem,
        og viser sin herlighet for sine eldste.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

09. februar 2023

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. ... Vis hele teksten

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. 30Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia. 31De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem. 32Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. 33Da mennene skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa. 34Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt. 35Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» 36Og da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus. Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. ... Vis hele teksten

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. 30Med eitt stod to menn og snakka med han; det var Moses og Elia. 31Dei synte seg i herlegdom og tala om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføra i Jerusalem. 32Peter og dei andre hadde falle i djup søvn. No vakna dei og fekk sjå herlegdomen hans og dei to mennene som stod der saman med han. 33Då mennene skulle skiljast med han, sa Peter til Jesus: «Meister, det er godt at vi er her. Lat oss byggja tre hytter, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia» – han visste ikkje sjølv kva han sa. 34Og medan han tala, kom det ei sky og la skugge over dei, og då dei kom inn i skya, vart dei gripne av redsle. 35Frå skya kom det ei røyst: «Dette er Son min, den utvalde. Høyr han!» 36Og då røysta lydde, var det ingen annan å sjå, berre Jesus. Læresveinane tagde med dette, og dei fortalde i dei dagane ikkje til nokon det dei hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. ... Vis hele teksten

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. 30Ja seammás das ledje guokte olbmá, Moses ja Elia, sárdnumin suinna. 31Soai almmustuvaiga almmálaš hearvásvuođas ja sártnuiga su eretvuolgimis mii ollašuvašii Jerusalemis. 32Lossa nahkárat ledje rohtten Petera ja máhttájeaddji guoktá geat leigga suinna. Go sii morihedje, de sii oidne Jesusa su hearvásvuođas ja dan guokte olbmá geat leigga su luhtte. 33Go olbmát leigga earránaddamin Jesusa luhtte, de Peter dajai: “Oahpaheaddji, lea buorre ahte mii leat dáppe. Mii dahkat golbma goađi, ovtta dutnje, ovtta Mosesii ja ovtta Eliai.” Muhto ii son diehtán maid dajai. 34Go Peter lei ain sárdnumin, de bođii balva ja suoivvanasttii sin. Máhttájeaddjit suorganedje go oidne olbmáid jávkamin balvva sisa. 35Balvvas gullui jietna: “Dát lea mu Bárdni, su mun lean válljen. Gullet su!” 36Ja go jietna gullui, de sii oidne Jesusa leamen das okto. Máhttájeaddjit orro jávohaga eaige vel dalle muitalan geasage maid ledje oaidnán.