Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Storm over lederne i Samaria 28Ve den prektige kransen, Efraims herlige hodepryd, en visnende blomst. Efraims fruktbare landskap krones av fulle menn utslått av vin. 2 Se, Herren har en som er sterk og mektig som en haglskur og en herjende storm, som en kraftig regnskur med vann som flommer. Med hånden slår han den prektige kransen til jorden, 3 Efraims fulle menn skal tråkkes under fot. 4 Den visnende blomsten, hans herlige hodepryd på toppen av den fruktbare dalsiden, skal bli som en forsommerfiken: Så fort noen ser den og får den i hånden, sluker han den. 5 Den dagen skal Herren over hærskarene bli en fager krans og en strålende krone for den rest som er igjen av hans folk. 6 Han skal gi rettens ånd til den som sitter til doms, og styrke til dem som slår angrep tilbake fra porten. Domsord mot prest og profet 7 Også disse sjangler av vin, raver av sterk drikk: Prest og profet sjangler av drikk, er fortumlet av vin, raver av drikk, sjangler når de har syn, vakler når de dømmer. 8 For alle bord er fulle av spy og skitt. Ikke en ren flekk! 9 Hvem vil han gi kunnskap, hvem vil han forklare sitt budskap? De som er avvent fra melk, som er tatt fra brystet? 10 «Sav lasav, sav lasav, kav lakav, kav lakav, litt her, litt der!» 11 For med stammende lepper og på fremmed tungemål skal han tale til dette folket, 12 han som sa til dem: «Her er hvilen, la den trette få hvile, her er ro.» Men de ville ikke høre. 13 Så skal Herrens ord til dem bli: «Sav lasav, sav lasav, kav lakav, kav lakav, litt her, litt der!» – så de skal snuble når de går, falle bakover og skamslå seg, gå i snaren og bli fanget. Hjørnesteinen på Sion 14 Derfor, hør Herrens ord, dere spottere som hersker over dette folket i Jerusalem! 15 For dere sier: «Vi har sluttet pakt med døden og gjort avtale med dødsriket. Når flommen kommer strømmende, skal den ikke nå oss. For vi har gjort løgn til vårt ly og gjemt oss bak svik.» 16 Derfor, så sier Herren Gud: Se, jeg legger en grunnstein på Sion, en stein som er utprøvd, en kostbar hjørnestein, et sikkert fundament. Den som tror, har ingen hast. Underlig er Herrens gjerning 17 Jeg vil gjøre rett til målesnor, rettferdighet til vektlodd. Hagl skal feie bort løgnens ly, vann skal oversvømme gjemmestedet. 18 Pakten med døden skal oppheves, avtalen med dødsriket skal ikke stå ved lag. Når flommen kommer strømmende, skal dere tråkkes ned. 19 Hver gang den kommer, skal den ta dere. For den kommer morgen etter morgen, dag og natt. Den som forstår budskapet, må skjelve. 20 Sengen er for kort til å strekke seg i og teppet for lite til å dekke seg med. 21 For Herren skal reise seg som på Perasim-fjellet og rase som i dalen ved Gibeon. Han skal gjøre sin gjerning, en underlig gjerning. Han skal utføre sitt verk, et fremmed verk. 22 Og nå, hold opp med å spotte så lenkene ikke blir strammet. For fra Herren, hærskarenes Gud, har jeg hørt at utslettelse er bestemt for hele jorden. Gud er stor i visdom 23 Vend øret til og hør på meg, lytt og hør hva jeg sier! 24 Når bonden vil så, holder han da på hele tiden med å pløye, snu og harve sin jord? 25 Når han har jevnet åkeren, sprer han ikke da dill og strør ut karve, sår han ikke hvete i rader, bygg på et egnet sted og spelt langs kantene? 26 Hans Gud har vist ham den rette måten og lært ham hvordan det skal gjøres. 27 For dill blir ikke tresket med slede, og karve blir ikke overkjørt av vognhjul. Nei, dill blir banket ut med stav og karve med en kjepp. 28 Blir brødkornet knust? Nei, en tresker det ikke for alltid. En driver vognhjul og hester over det, men lar dem ikke knuse kornet. 29 Også dette kommer fra Herren over hærskarene. Hans råd er underfulle, hans visdom er stor. |
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
31. mars 2023
6En røst sier: «Rop ut!» Jeg svarer: «Hva skal jeg rope?» «Alle mennesker er gress, all deres troskap er som blomsten på marken. 7Gresset tørker bort, blomsten visner når Herrens ånde blåser på den. Sannelig, folket er gress. ... Vis hele teksten
6En røst sier: «Rop ut!» Jeg svarer: «Hva skal jeg rope?» «Alle mennesker er gress, all deres troskap er som blomsten på marken. 7Gresset tørker bort, blomsten visner når Herrens ånde blåser på den. Sannelig, folket er gress. 8Gresset tørker bort, blomsten visner, men ordet fra vår Gud står fast for evig.» 9Gå opp på et høyt fjell, du Sions gledesbud! Løft din røst med kraft, Jerusalems gledesbud! Løft din røst, vær ikke redd! Si til byene i Juda: «Se, deres Gud!»
6Ei røyst seier: «Rop ut!» Eg seier: «Kva skal eg ropa?» «Alle menneske er gras, all deira truskap er som blomen på marka. 7Graset tørkar bort, blomen visnar når Herrens ande blæs på han. Sanneleg, folket er gras. ... Vis hele teksten
6Ei røyst seier: «Rop ut!» Eg seier: «Kva skal eg ropa?» «Alle menneske er gras, all deira truskap er som blomen på marka. 7Graset tørkar bort, blomen visnar når Herrens ande blæs på han. Sanneleg, folket er gras. 8Graset tørkar bort, blomen visnar, men ordet frå vår Gud står evig fast.» 9Gå opp på eit høgt fjell, du Sions gledebod! Lyft di røyst med kraft, Jerusalems gledebod! Lyft di røyst, ver ikkje redd! Sei til byane i Juda: «Sjå, dykkar Gud!»
6Jietna dadjá: Sártno! Mun jearan: “Maid mun galggan sárdnut?” – Olmmoš lea dego rássi, nohkavaš nugo gietti lieđđi. 7Rássi goiká, lieđđi goldná go Hearrá vuoiŋŋahat bossu dasa. Duođaid, álbmot lea rássi. ... Vis hele teksten
6Jietna dadjá: Sártno! Mun jearan: “Maid mun galggan sárdnut?” – Olmmoš lea dego rássi, nohkavaš nugo gietti lieđđi. 7Rássi goiká, lieđđi goldná go Hearrá vuoiŋŋahat bossu dasa. Duođaid, álbmot lea rássi. 8Rássi goiká, lieđđi goldná, muhto min Ipmila sátni bissu agálaš áigái. 9Goarkŋo alla várrái, Sion, don gii buvttát illusága! Gulat illusága alla jienain, Jerusalem! Čuorvvo, ale bala, gulat Juda gávpogiidda: Din Ipmil boahtá!