Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Ledere som fører landet i ulykke
28Ve den stolte krans
        om hodet på Efraims drukne menn!
        Ve de visnende blomster,
        Efraims herlige pryd,
        på høyden over den fruktbare dalen,
        der mennene ligger drukne av vin.
   
 2 Se, Herren sender en mektig helt.
        Som en haglbyge og en herjende storm,
        som et kraftig regnskyll med en flom av vann
        slår han dem til jorden med makt.
   
 3 Under fot skal den tråkkes, den stolte krans
        om Efraims drukne menn.
   
 4 Med de visnende blomster,
        Efraims herlige pryd,
        på høyden over den fruktbare dalen,
        skal det gå som med en sommerfiken
        som er moden før høsten:
        Når noen ser den, sluker han den
        så snart han har den i hånden.
   
 5 Den dagen skal Herren, Allhærs Gud,
        bli en fager krans og en strålende krone
        for resten av sitt folk.
   
 6 Han skal gi den som sitter på dommersetet,
        evne til å dømme rett,
        og gi styrke til dem som driver
        angriperne tilbake fra porten.

Domsord mot prest og profet
 7 Men det er også andre som sjangler,
        som raver av vin og sterk drikk:
        Prester og profeter er drukne,
        helt fortumlet av vin.
        De raver av den sterke drikk,
        de sjangler når de har syner,
        og vakler når de feller dom.
   
 8 Ja, alle bord er fulle av spy,
        ikke en flekk er ren.
   
 9 «Hvem vil profeten belære?
        Hvem vil han få til å skjønne sitt budskap?
        Barn som nettopp er avvent,
        som nylig er tatt fra brystet?
   
10 Bud på bud,
        krav på krav,
        – litt her og litt der!»
   
11 Ja, gjennom folk med stammende lepper
        og med fremmed tungemål
        skal han tale til dette folket,
   
12 han som sa til dem: «Her er stedet
        hvor de kan slå seg ned.
        La de trette få ro, her kan de hvile.»
        Men de ville ikke høre.
   
13 For dem skal Herrens ord
        bli «bud på bud,
        krav på krav,
        – litt her og litt der!»
        Når de går, skal de snuble,
        falle bakover og slå seg fordervet,
        gå i snaren og bli fanget.

Hjørnesteinen på Sion
14 Hør da Herrens ord, dere spottere
        som rår over folket i Jerusalem!
   
15 Dere sier: «Vi har sluttet pakt med døden
        og gjort avtale med dødsriket.
        Når flommen kommer veltende,
        skal den ikke nå oss.
        For vi har gjort løgn til vårt ly
        og dekket oss bak svik.»
   
16 Derfor, så sier Herren vår Gud:
        Se, jeg legger en grunnstein på Sion,
        en velprøvd stein,
        en dyrebar, grunnfast hjørnestein.
        Den som tror, har ingen hast.

Underlig er Herrens gjerning
17 Jeg vil gjøre rett til målesnor,
        rettferdighet til loddsnor.
        Hagl skal feie bort løgnens ly,
        vann skal skylle vekk
        det de skjuler seg bak.
   
18 Den pakt dere har med døden,
        skal settes ut av kraft;
        forbundet med dødsriket
        skal ikke lenger stå ved lag.
        Når flommen kommer veltende,
        skal den slå dere ned.
   
19 Så ofte den kommer farende,
        skal den rive dere med seg.
        For den kommer morgen etter morgen,
        ja, både dag og natt.
        Dere skal skjelve av frykt
        når dere skjønner budskapet.
   
20 For sengen er så kort
        at en ikke kan strekke seg i den,
        og teppet er så lite
        at en ikke kan dekke seg med det.
   
21 Ja, Herren skal reise seg
        som han gjorde på Perasim-fjellet,
        og harmes som i dalen ved Gibeon.
        Han vil gjøre sin gjerning
        – underlig er hans gjerning.
        Han vil fullføre sitt verk
        – selsomt er hans verk!
   
22 Hold nå opp med den frekke spott,
        så lenkene ikke blir strammet:
        For fra Herren, Allhærs Gud, har jeg hørt
        at utslettelse er bestemt for hele landet.

Gud er stor i visdom
23 Vend øret til og hør min røst,
        lytt og hør hva jeg sier!
   
24 Når bonden pløyer og skal så,
        holder han da stadig på
        med å pløye og snu og harve sin jord?
   
25 Nei, når han har jevnet åkeren,
        sprer han dill og strør ut karve,
        sår hvete, durra, bygg og hirse,
        og spelt langs kantene.
   
26 Hans Gud har vist ham den rette måten
        og lært ham hvordan det skal gjøres.
   
27 Ingen tresker dill med slede
        eller ruller vognhjul over karve.
        Nei, dill blir banket ut med stav
        og karve med en kjepp.
   
28 Blir brødkornet knust?
        Nei, en tresker det ikke for lenge.
        En driver hester med vogner over,
        men lar ikke hjulene knuse kornet.
   
29 Også dette kommer
        fra Herren, Allhærs Gud.
        Hans råd er underfulle
        og hans visdom stor.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

09. februar 2023

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. ... Vis hele teksten

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. 30Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia. 31De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem. 32Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. 33Da mennene skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa. 34Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt. 35Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» 36Og da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus. Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. ... Vis hele teksten

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. 30Med eitt stod to menn og snakka med han; det var Moses og Elia. 31Dei synte seg i herlegdom og tala om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføra i Jerusalem. 32Peter og dei andre hadde falle i djup søvn. No vakna dei og fekk sjå herlegdomen hans og dei to mennene som stod der saman med han. 33Då mennene skulle skiljast med han, sa Peter til Jesus: «Meister, det er godt at vi er her. Lat oss byggja tre hytter, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia» – han visste ikkje sjølv kva han sa. 34Og medan han tala, kom det ei sky og la skugge over dei, og då dei kom inn i skya, vart dei gripne av redsle. 35Frå skya kom det ei røyst: «Dette er Son min, den utvalde. Høyr han!» 36Og då røysta lydde, var det ingen annan å sjå, berre Jesus. Læresveinane tagde med dette, og dei fortalde i dei dagane ikkje til nokon det dei hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. ... Vis hele teksten

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. 30Ja seammás das ledje guokte olbmá, Moses ja Elia, sárdnumin suinna. 31Soai almmustuvaiga almmálaš hearvásvuođas ja sártnuiga su eretvuolgimis mii ollašuvašii Jerusalemis. 32Lossa nahkárat ledje rohtten Petera ja máhttájeaddji guoktá geat leigga suinna. Go sii morihedje, de sii oidne Jesusa su hearvásvuođas ja dan guokte olbmá geat leigga su luhtte. 33Go olbmát leigga earránaddamin Jesusa luhtte, de Peter dajai: “Oahpaheaddji, lea buorre ahte mii leat dáppe. Mii dahkat golbma goađi, ovtta dutnje, ovtta Mosesii ja ovtta Eliai.” Muhto ii son diehtán maid dajai. 34Go Peter lei ain sárdnumin, de bođii balva ja suoivvanasttii sin. Máhttájeaddjit suorganedje go oidne olbmáid jávkamin balvva sisa. 35Balvvas gullui jietna: “Dát lea mu Bárdni, su mun lean válljen. Gullet su!” 36Ja go jietna gullui, de sii oidne Jesusa leamen das okto. Máhttájeaddjit orro jávohaga eaige vel dalle muitalan geasage maid ledje oaidnán.