Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Jerusalems trengsel og befrielse
29Ve Ariel, Ariel,
        byen der David slo leir!
        Legg bare år til år,
        la høytider komme og gå!
   
 2 Jeg vil føre trengsel over Ariel,
        så det blir sorg og sut.
        Jeg gjør det til et virkelig Ariel.
   
 3 Jeg skal beleire deg,
        bygge voller opp omkring deg
        og reise skanser imot deg.
   
 4 Da skal du bøyes og tale fra jorden,
        dine ord skal lyde dempet fra støvet.
        Stemmen stiger som dødningemål,
        fra molden kommer de ord du hvisker.
   
 5 Men så skal flokken av dine fiender
        bli som fint støv
        og mengden av voldsmenn som fykende agner.
        Brått, i et eneste øyeblikk,
   
 6 kommer straffen fra Herren, Allhærs Gud,
        med bulder og brak og veldig drønn,
        med vindkast, storm og fortærende ild.
   
 7 Som en drøm, som et syn om natten,
        blir de borte, alle de folkeslag
        som kjemper mot Ariel,
        som angriper byen og borgen
        og fører trengsel over den.
   
 8 Da går det som når den sultne drømmer
        og synes at han får mat:
        Når han våkner, er ikke sulten stilt;
        eller som når den tørste drømmer
        og synes at han drikker:
        Han våkner utmattet og tørst.
        Slik går det med alle de folkeslag
        som kjemper mot Sion-fjellet.

Folket er forblindet
 9 Stirr på hverandre, fulle av undring,
        la øynene klistres igjen og vær blinde!
        Vær drukne, men ikke av vin,
        og rav omkring, men ikke av rusdrikk!
   
10 For Herren har sendt over dere
        en ånd som gir dyp søvn.
        Han har lukket deres øyne – profetene,
        og dekket deres hoder – seerne.

   
11 Slik er alle syner blitt for dere som ordene i en forseglet bok. Gir de den til en som skjønner seg på skrift, og sier: «Les dette!» så svarer han: «Jeg kan ikke; den er forseglet.» 12 Og gir de boken til en som ikke kan lese, og sier: «Les dette!» så svarer han: «Jeg kan ikke lese.»
   

Menneskebud og Herrens visdom
13 Herren sa: Fordi dette folket
        holder seg nær til meg med munnen
        og ærer meg med leppene,
        mens hjertet er langt borte fra meg,
        og fordi den frykt de har for meg,
        er tillærte menneskebud,
   
14 derfor vil jeg fortsette å gå fram mot dem
        på underlig, selsom vis.
        Da skal visdommen hos deres vismenn forgå
        og de klokes klokskap forsvinne.

Pottemakeren og leiren
15 Ve dem som nede i det dype
        gjemmer sine planer for Herren!
        I mørket skjer deres gjerninger;
        de sier: «Hvem ser oss? Hvem vet om oss?»
   
16 Hvor bakvendt dere tenker!
        Skal ikke pottemakeren
        aktes høyere enn leiren?
        Kan verket si om håndverkeren:
        «Han har ikke laget meg»,
        og karet si om pottemakeren:
        «Han skjønner seg ikke på slikt»?

Den store forvandling
17 Det er bare en liten stund igjen,
        så skal Libanon bli til en frukthage,
        og det som nå er frukthage,
        skal regnes som skog.
   
18 Den dagen skal de døve høre
        ord som blir lest fra en bok,
        og ut av mulm og mørke
        skal blindes øyne se.
   
19 De hjelpeløse skal på ny
        få glede seg i Herren,
        og fattige mennesker skal juble
        over Israels Hellige.
   
20 For det er ute med voldsmannen,
        spotteren er borte,
        og ryddet ut er alle de
        som bare tenkte på ondskap,
   
21 de som talte slik at folk ble dømt skyldige,
        la snarer for den som hevdet retten på tinget,
        og drev skyldfrie bort med tomt snakk.
   
22 Derfor, så sier Herren,
        han som er Gud for Jakobs ætt,
        og som fridde Abraham ut:
        Nå skal ikke Jakob bli til skamme,
        hans ansikt skal ikke blekne mer.
   
23 For når han og hans barn får se
        det mine hender har gjort iblant dem,
        da skal de holde mitt navn hellig,
        de skal ha age for Jakobs Hellige
        og frykte Israels Gud.
   
24 Folk som farer vill i sine tanker,
        skal lære å forstå,
        og de som murrer av misnøye,
        skal få større innsikt.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

09. februar 2023

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. ... Vis hele teksten

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. 30Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia. 31De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem. 32Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. 33Da mennene skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa. 34Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt. 35Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» 36Og da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus. Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. ... Vis hele teksten

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. 30Med eitt stod to menn og snakka med han; det var Moses og Elia. 31Dei synte seg i herlegdom og tala om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføra i Jerusalem. 32Peter og dei andre hadde falle i djup søvn. No vakna dei og fekk sjå herlegdomen hans og dei to mennene som stod der saman med han. 33Då mennene skulle skiljast med han, sa Peter til Jesus: «Meister, det er godt at vi er her. Lat oss byggja tre hytter, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia» – han visste ikkje sjølv kva han sa. 34Og medan han tala, kom det ei sky og la skugge over dei, og då dei kom inn i skya, vart dei gripne av redsle. 35Frå skya kom det ei røyst: «Dette er Son min, den utvalde. Høyr han!» 36Og då røysta lydde, var det ingen annan å sjå, berre Jesus. Læresveinane tagde med dette, og dei fortalde i dei dagane ikkje til nokon det dei hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. ... Vis hele teksten

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. 30Ja seammás das ledje guokte olbmá, Moses ja Elia, sárdnumin suinna. 31Soai almmustuvaiga almmálaš hearvásvuođas ja sártnuiga su eretvuolgimis mii ollašuvašii Jerusalemis. 32Lossa nahkárat ledje rohtten Petera ja máhttájeaddji guoktá geat leigga suinna. Go sii morihedje, de sii oidne Jesusa su hearvásvuođas ja dan guokte olbmá geat leigga su luhtte. 33Go olbmát leigga earránaddamin Jesusa luhtte, de Peter dajai: “Oahpaheaddji, lea buorre ahte mii leat dáppe. Mii dahkat golbma goađi, ovtta dutnje, ovtta Mosesii ja ovtta Eliai.” Muhto ii son diehtán maid dajai. 34Go Peter lei ain sárdnumin, de bođii balva ja suoivvanasttii sin. Máhttájeaddjit suorganedje go oidne olbmáid jávkamin balvva sisa. 35Balvvas gullui jietna: “Dát lea mu Bárdni, su mun lean válljen. Gullet su!” 36Ja go jietna gullui, de sii oidne Jesusa leamen das okto. Máhttájeaddjit orro jávohaga eaige vel dalle muitalan geasage maid ledje oaidnán.