Jerusalems trengsel og befrielse
1 Ve Ariel, Ariel,
byen der David slo leir!
Legg bare år til år,
la høytider komme og gå!
2 Jeg vil føre trengsel over Ariel,
så det blir sorg og sut.
Jeg gjør det til et virkelig Ariel.
3 Jeg skal beleire deg,
bygge voller opp omkring deg
og reise skanser imot deg.
4 Da skal du bøyes og tale fra jorden,
dine ord skal lyde dempet fra støvet.
Stemmen stiger som dødningemål,
fra molden kommer de ord du hvisker.
5 Men så skal flokken av dine fiender
bli som fint støv
og mengden av voldsmenn som fykende agner.
Brått, i et eneste øyeblikk,
6 kommer straffen fra Herren, Allhærs Gud,
med bulder og brak og veldig drønn,
med vindkast, storm og fortærende ild.
7 Som en drøm, som et syn om natten,
blir de borte, alle de folkeslag
som kjemper mot Ariel,
som angriper byen og borgen
og fører trengsel over den.
8 Da går det som når den sultne drømmer
og synes at han får mat:
Når han våkner, er ikke sulten stilt;
eller som når den tørste drømmer
og synes at han drikker:
Han våkner utmattet og tørst.
Slik går det med alle de folkeslag
som kjemper mot Sion-fjellet.
Folket er forblindet
9 Stirr på hverandre, fulle av undring,
la øynene klistres igjen og vær blinde!
Vær drukne, men ikke av vin,
og rav omkring, men ikke av rusdrikk!
10 For Herren har sendt over dere
en ånd som gir dyp søvn.
Han har lukket deres øyne – profetene,
og dekket deres hoder – seerne.
11 Slik er alle syner blitt for dere som ordene i en forseglet bok. Gir de den til en som skjønner seg på skrift, og sier: «Les dette!» så svarer han: «Jeg kan ikke; den er forseglet.» 12 Og gir de boken til en som ikke kan lese, og sier: «Les dette!» så svarer han: «Jeg kan ikke lese.»
Menneskebud og Herrens visdom
13 Herren sa: Fordi dette folket
holder seg nær til meg med munnen
og ærer meg med leppene,
mens hjertet er langt borte fra meg,
og fordi den frykt de har for meg,
er tillærte menneskebud,
14 derfor vil jeg fortsette å gå fram mot dem
på underlig, selsom vis.
Da skal visdommen hos deres vismenn forgå
og de klokes klokskap forsvinne.
Pottemakeren og leiren
15 Ve dem som nede i det dype
gjemmer sine planer for Herren!
I mørket skjer deres gjerninger;
de sier: «Hvem ser oss? Hvem vet om oss?»
16 Hvor bakvendt dere tenker!
Skal ikke pottemakeren
aktes høyere enn leiren?
Kan verket si om håndverkeren:
«Han har ikke laget meg»,
og karet si om pottemakeren:
«Han skjønner seg ikke på slikt»?
Den store forvandling
17 Det er bare en liten stund igjen,
så skal Libanon bli til en frukthage,
og det som nå er frukthage,
skal regnes som skog.
18 Den dagen skal de døve høre
ord som blir lest fra en bok,
og ut av mulm og mørke
skal blindes øyne se.
19 De hjelpeløse skal på ny
få glede seg i Herren,
og fattige mennesker skal juble
over Israels Hellige.
20 For det er ute med voldsmannen,
spotteren er borte,
og ryddet ut er alle de
som bare tenkte på ondskap,
21 de som talte slik at folk ble dømt skyldige,
la snarer for den som hevdet retten på tinget,
og drev skyldfrie bort med tomt snakk.
22 Derfor, så sier Herren,
han som er Gud for Jakobs ætt,
og som fridde Abraham ut:
Nå skal ikke Jakob bli til skamme,
hans ansikt skal ikke blekne mer.
23 For når han og hans barn får se
det mine hender har gjort iblant dem,
da skal de holde mitt navn hellig,
de skal ha age for Jakobs Hellige
og frykte Israels Gud.
24 Folk som farer vill i sine tanker,
skal lære å forstå,
og de som murrer av misnøye,
skal få større innsikt.