Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Jerusalem snubler, og Juda faller
3Se, Herren, Allhærs Gud,
        tar bort fra Jerusalem og Juda
        hver stav de støtter seg til:
        hver støtte av brød og hver støtte av vann,
   
 2 både kriger og stridsmann,
        dommer, profet, spåmann og eldste,
   
 3 femtimannsfører og aktet stormann,
        rådgiver, trollmann og kyndig åndemaner.
   
 4 Så gir jeg dem gutter til styresmenn,
        villstyringer skal rå over dem.
   
 5 Folk skal være harde mot hverandre,
        mann mot mann og granne mot granne;
        den unge setter seg opp mot den gamle,
        den æreløse mot den som er aktet.
   
 6 Når en mann tar fatt i en annen
        i huset til hans far og sier:
        «Du har en kappe, du skal være vår høvding,
        over denne ruinen skal du få styre,»
   
 7 så tar den andre til orde og svarer:
        «Jeg vil ikke forbinde sår.
        I mitt hus finnes verken brød eller klær.
        Sett ikke meg til høvding over folket!»
   
 8 Ja, Jerusalem snubler, og Juda faller,
        for i ord og gjerning står de Herren imot
        og viser trass mot hans herlighet.
   
 9 Deres ansiktsuttrykk vitner imot dem,
        de taler åpent om sin synd
        likesom folk i Sodoma,
        og legger ikke skjul på den.
        Ve dem! De fører ulykke over seg.
   
10 Si at det går den rettferdige vel,
        sine gjerningers frukt får han nyte.
   
11 Ve den ugudelige! Ham går det ille;
        han får igjen for det han har gjort.
   
12 Mitt folk har barn til herskere,
        og kvinner rår over det.
        Mitt folk, dine ledere fører deg vill,
        gjør veien du går på, til villsti.

Herren holder rettergang
13 Herren trer fram og vil føre sak,
        han står opp for å dømme sitt folk.
   
14 Herren holder rettergang
        med folkets eldste og stormenn.
        «Det er dere som har beitet vingården snau,
        rov fra de fattige har dere i husene.
   
15 Hvordan kan dere knuse mitt folk
        og slå de hjelpeløse i ansiktet?»
        lyder ordet fra Herren, Allhærs Gud.

Dom over Sions døtre
16 Herren har sagt:
        Fordi Sions døtre er stolte
        og går med kneisende nakke,
        kaster lokkende blikk til siden,
        går omkring og tripper
        og klirrer med sine fotringer,
   
17 så vil Herren la Sions døtre
        bli fulle av skurv i hodet
        og gjøre dem snaue om pannen.

   
18 Den dagen skal Herren ta fra dem all deres stas: fotringene, solsmykkene og halvmånene, 19 øreringene, armbåndene og slørene, 20 hodepynten, fotkjedene og beltene, lukteflaskene og amulettene, 21 fingerringene og neseringene, 22 festklærne, kåpene, sjalene og veskene, 23 speilene, underkjolene, hodetørklærne og kastene.
   
24 Da blir det stank istedenfor vellukt,
        rep istedenfor belte,
        skallet hode for kunstige krøller,
        strieplagg istedenfor stasklær
        og brennemerke for skjønnhet.
   
25 Dine menn skal falle for sverd,
        dine sterke helter i krig.
   
26 Sions porter skal sørge og klage,
        som når en kvinne har mistet alt;
        ensom sitter hun igjen på jorden.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

09. februar 2023

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. ... Vis hele teksten

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. 30Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia. 31De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem. 32Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. 33Da mennene skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa. 34Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt. 35Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» 36Og da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus. Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. ... Vis hele teksten

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. 30Med eitt stod to menn og snakka med han; det var Moses og Elia. 31Dei synte seg i herlegdom og tala om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføra i Jerusalem. 32Peter og dei andre hadde falle i djup søvn. No vakna dei og fekk sjå herlegdomen hans og dei to mennene som stod der saman med han. 33Då mennene skulle skiljast med han, sa Peter til Jesus: «Meister, det er godt at vi er her. Lat oss byggja tre hytter, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia» – han visste ikkje sjølv kva han sa. 34Og medan han tala, kom det ei sky og la skugge over dei, og då dei kom inn i skya, vart dei gripne av redsle. 35Frå skya kom det ei røyst: «Dette er Son min, den utvalde. Høyr han!» 36Og då røysta lydde, var det ingen annan å sjå, berre Jesus. Læresveinane tagde med dette, og dei fortalde i dei dagane ikkje til nokon det dei hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. ... Vis hele teksten

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. 30Ja seammás das ledje guokte olbmá, Moses ja Elia, sárdnumin suinna. 31Soai almmustuvaiga almmálaš hearvásvuođas ja sártnuiga su eretvuolgimis mii ollašuvašii Jerusalemis. 32Lossa nahkárat ledje rohtten Petera ja máhttájeaddji guoktá geat leigga suinna. Go sii morihedje, de sii oidne Jesusa su hearvásvuođas ja dan guokte olbmá geat leigga su luhtte. 33Go olbmát leigga earránaddamin Jesusa luhtte, de Peter dajai: “Oahpaheaddji, lea buorre ahte mii leat dáppe. Mii dahkat golbma goađi, ovtta dutnje, ovtta Mosesii ja ovtta Eliai.” Muhto ii son diehtán maid dajai. 34Go Peter lei ain sárdnumin, de bođii balva ja suoivvanasttii sin. Máhttájeaddjit suorganedje go oidne olbmáid jávkamin balvva sisa. 35Balvvas gullui jietna: “Dát lea mu Bárdni, su mun lean válljen. Gullet su!” 36Ja go jietna gullui, de sii oidne Jesusa leamen das okto. Máhttájeaddjit orro jávohaga eaige vel dalle muitalan geasage maid ledje oaidnán.