Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Ve dem som søker vern i Egypt!
30Ve de trassige sønnene!
        lyder ordet fra Herren.
        De gjennomfører planer som ikke er fra meg,
        og slutter forbund uten min Ånd.
        Slik legger de synd til synd.
   
 2 De drar av sted til Egypt
        uten å rådspørre meg.
        De vil søke vern hos farao
        og finne ly i Egypts skygge.
   
 3 Men det vern dere søker hos farao,
        skal bli til skam for dere,
        og det ly dere finner i Egypts skygge,
        skal bli til vanære.
   
 4 For om Israels høvdinger kommer til Soan,
        og dets sendemenn når fram til Hanes,
   
 5 så blir de alle til skamme
        hos et folk som ikke gagner dem,
        som verken er til hjelp eller nytte,
        men bare til skam og vanære.
   
 6 Domsord om dyrene i Negev.
        Gjennom et land med nød og trengsel,
        der løve og løvinne holder til,
        der det er hoggorm og flygende slanger,
        fører de sin rikdom på eselrygg,
        sine skatter på kamelenes pukkelrygg
        til et folk som det ikke er gagn i.
   
 7 Den hjelp egypterne gir,
        er bare vind og tomhet.
        Derfor kaller jeg landet
        «Rahab som holder seg i ro».
   
 8 Gå nå og riss dette inn
        på en tavle for dem.
        Skriv det ned i en bok,
        så det i kommende tider
        kan være et evig vitnesbyrd.

Forakt for Guds ord vil føre til fall
 9 Ja, dette er et trassig folk,
        sønner som farer med løgn,
        barn som ikke lyder Herrens lov.
   
10 Til seerne sier de: «Ikke se!»
        og til profetene: «Kom ikke
        til oss med syner om det som er rett!
        Si oss slikt som vi gjerne vil høre,
        la oss få hildrende syner!
   
11 Vik av fra veien, bøy av fra stien,
        la oss være i fred for Israels Hellige!»
   
12 Derfor sier Israels Hellige:
        Fordi dere ringeakter dette ord,
        setter lit til vold og svik
        og støtter dere til det,
   
13 derfor skal denne uretten bli for dere
        som revnen i en høy mur:
        Den brer seg videre helt til muren
        med ett, på et øyeblikk, styrter sammen.
   
14 Den knuses likesom et leirkar
        som blir slått i stykker uten skånsel.
        Blant stykkene finnes det ikke et skår
        som kan brukes til å hente ild fra åren
        eller til å øse vann fra brønnen.

I stillhet og tillit
15 Så sa Herren Gud,
        Israels Hellige:
        «Hvis dere vender om
        og holder dere i ro,
        da skal dere bli frelst.
        I stillhet og tillit skal deres styrke være.»
        Men dere ville ikke.
   
16 Dere sa: «Nei, med hester vil vi fare av sted,»
        – ja, dere skal visst få fare!
        «og med raske vogner vil vi kjøre.»
        – Ja, raske blir de som forfølger dere!
   
17 Tusen skal fly når en eneste truer,
        for trusselen fra fem skal dere ta flukten,
        til bare en rest blir igjen av dere,
        som et samlingsmerke på en fjelltopp,
        som merkestangen på en haug.
   
18 Men Herren stunder etter
        å være nådig mot dere,
        derfor reiser han seg
        og vil vise dere miskunn.
        For Herren er rettens Gud.
        Salige er alle som venter på ham!

Gud skal lede og velsigne sitt folk
19 Ja, du folk som bor på Sion, i Jerusalem, du skal ikke gråte mer! Herren vil være nådig mot deg når du roper til ham. Så snart han hører det, svarer han deg. 20 Han vil nok gi dere trengsel med lite brød og vann. Men dine veiledere skal ikke lenger holde seg skjult. Dine øyne skal få se dem som viser deg vei, 21 og dine ører skal høre et ord som lyder bak deg når dere vil vike av til høyre eller venstre: «Dette er veien, på den skal dere gå!» 22 Dine gudebilder, kledd med sølv, og dine støpte bilder, kledd med gull, vil du da holde for urene. Du slenger dem bort som noe motbydelig og sier: «Ut med dere!»
   
23 Da skal han gi regn til kornet du sår i åkeren, og gi brød av grøden som jorden bærer, og det skal ha både saft og kraft. Den dagen skal buskapen din få beite på vidstrakte marker. 24 Oksene og eslene som arbeider på åkeren, får ete saltet blandingsfôr som kastes til dem med skuffel og greip. 25 På alle høye fjell og alle store hauger skal det være bekker med strømmende vann, på den store drapsdag når tårnene faller. 26 Månen skal lyse som solen, og sollyset skal bli sju ganger sterkere – som lyset for sju dager, når Herren forbinder folkets sår og leger de slag det har fått.
   

Assurs fall
27 Se, Herren kommer langt bortefra
        med brennende vrede, i all sin velde.
        Hans lepper dirrer av harme,
        hans tunge er som fortærende ild.
   
28 Hans pust er lik en flommende elv
        som rekker helt opp til halsen.
        Han legger på folkeslagene
        et åk som tyner dem,
        og lar folkene få i munnen
        et bissel som leder dem vill.
   
29 Da skal det være sang hos dere
        som en natt da høytiden innvies;
        dere skal juble av glede
        som når dere går med fløytespill
        til Israels Klippe på Herrens fjell.
   
30 Sin mektige røst lar Herren runge,
        han viser hvordan hans arm slår ned
        med brennende vrede og fortærende ild,
        med storm og styrtregn og kraftig hagl.
   
31 Ja, Assur skal skjelve av redsel
        når Herrens røst lyder,
        og når han slår med staven.
   
32 Hver gang Herren gir ham et slag
        av stokken som han tukter med,
        skjer det til klangen av tromme og lyre.
        I striden svinger han sin arm
        og fører kampen mot ham.
   
33 Et ildsted er alt gjort i stand,
        det er bestemt for kongen.
        Bålet er gjort både høyt og vidt,
        der er ild og ved i mengde.
        Som en svovelstrøm skal Herrens ånde
        sette det i brann.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

09. februar 2023

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. ... Vis hele teksten

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. 30Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia. 31De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem. 32Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. 33Da mennene skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa. 34Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt. 35Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» 36Og da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus. Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. ... Vis hele teksten

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. 30Med eitt stod to menn og snakka med han; det var Moses og Elia. 31Dei synte seg i herlegdom og tala om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføra i Jerusalem. 32Peter og dei andre hadde falle i djup søvn. No vakna dei og fekk sjå herlegdomen hans og dei to mennene som stod der saman med han. 33Då mennene skulle skiljast med han, sa Peter til Jesus: «Meister, det er godt at vi er her. Lat oss byggja tre hytter, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia» – han visste ikkje sjølv kva han sa. 34Og medan han tala, kom det ei sky og la skugge over dei, og då dei kom inn i skya, vart dei gripne av redsle. 35Frå skya kom det ei røyst: «Dette er Son min, den utvalde. Høyr han!» 36Og då røysta lydde, var det ingen annan å sjå, berre Jesus. Læresveinane tagde med dette, og dei fortalde i dei dagane ikkje til nokon det dei hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. ... Vis hele teksten

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. 30Ja seammás das ledje guokte olbmá, Moses ja Elia, sárdnumin suinna. 31Soai almmustuvaiga almmálaš hearvásvuođas ja sártnuiga su eretvuolgimis mii ollašuvašii Jerusalemis. 32Lossa nahkárat ledje rohtten Petera ja máhttájeaddji guoktá geat leigga suinna. Go sii morihedje, de sii oidne Jesusa su hearvásvuođas ja dan guokte olbmá geat leigga su luhtte. 33Go olbmát leigga earránaddamin Jesusa luhtte, de Peter dajai: “Oahpaheaddji, lea buorre ahte mii leat dáppe. Mii dahkat golbma goađi, ovtta dutnje, ovtta Mosesii ja ovtta Eliai.” Muhto ii son diehtán maid dajai. 34Go Peter lei ain sárdnumin, de bođii balva ja suoivvanasttii sin. Máhttájeaddjit suorganedje go oidne olbmáid jávkamin balvva sisa. 35Balvvas gullui jietna: “Dát lea mu Bárdni, su mun lean válljen. Gullet su!” 36Ja go jietna gullui, de sii oidne Jesusa leamen das okto. Máhttájeaddjit orro jávohaga eaige vel dalle muitalan geasage maid ledje oaidnán.