Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66
Se film

Les mer om BibleProject.

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Guds makt og menneskemakt
31Ve dem som drar ned til Egypt etter hjelp!
          De støtter seg til hester,
          de stoler på vogner fordi de er mange,
          og på ryttere fordi de er tallrike.
          Men de vender seg ikke til Israels Hellige,
          de søker ikke Herren.
          
   
 2 Men også han er vis.
          Han lar ulykken komme,
          sine ord tar han ikke tilbake.
          Han reiser seg mot de ondes hus
          og mot ugjerningsmenn
          som kommer til hjelp.
          
   
 3 Egypterne er mennesker, ikke guder,
          hestene er kjøtt, ikke ånd.
           Herren strekker ut hånden.
          Da snubler den som hjelper,
          da faller den som hjelpes,
          de skal gå til grunne alle sammen.
          
   
 4 For så har Herren sagt til meg:
          Slik løven og ungløven
          knurrer over sitt bytte
          og ikke blir skremt av rop
          eller dukker seg for ståk
          når en stor flokk gjetere
          samler seg mot dem,
          slik skal Herren over hærskarene
          stige ned og stride
          mot Sions fjell og høyde.
          
   
 5 Lik flygende fugler
          skal Herren over hærskarene
          forsvare Jerusalem,
          forsvare og berge,
          gå forbi og utfri.
          
   
 6 Vend om til ham
          som israelittene har falt fra
          så dypt!
          
   
 7 Den dagen skal alle forkaste
          avgudene av sølv
          og avgudene av gull
          som deres egne hender har laget
          til synd.
          
   
 8 Assur skal falle, men ikke for manns sverd,
          han skal felles, men ikke av menneskesverd.
          Han skal flykte for sverdet,
          hans unge menn
          må gjøre tvangsarbeid.
          
   
 9 Hans klippe skal dra bort i redsel,
          hans fyrster skremmes bort fra banneret,
          sier Herren,
          han som har en ild i Sion
          og en ovn i Jerusalem.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

31. mars 2023

Dagens bibelord

Jesaja 40,6–9

Les i nettbibelen

6En røst sier: «Rop ut!» Jeg svarer: «Hva skal jeg rope?» «Alle mennesker er gress, all deres troskap er som blomsten på marken. 7Gresset tørker bort, blomsten visner når Herrens ånde blåser på den. Sannelig, folket er gress. ... Vis hele teksten

6En røst sier: «Rop ut!» Jeg svarer: «Hva skal jeg rope?» «Alle mennesker er gress, all deres troskap er som blomsten på marken. 7Gresset tørker bort, blomsten visner når Herrens ånde blåser på den. Sannelig, folket er gress. 8Gresset tørker bort, blomsten visner, men ordet fra vår Gud står fast for evig.» 9Gå opp på et høyt fjell, du Sions gledesbud! Løft din røst med kraft, Jerusalems gledesbud! Løft din røst, vær ikke redd! Si til byene i Juda: «Se, deres Gud!»

Dagens bibelord

Jesaja 40,6–9

Les i nettbibelen

6Ei røyst seier: «Rop ut!» Eg seier: «Kva skal eg ropa?» «Alle menneske er gras, all deira truskap er som blomen på marka. 7Graset tørkar bort, blomen visnar når Herrens ande blæs på han. Sanneleg, folket er gras. ... Vis hele teksten

6Ei røyst seier: «Rop ut!» Eg seier: «Kva skal eg ropa?» «Alle menneske er gras, all deira truskap er som blomen på marka. 7Graset tørkar bort, blomen visnar når Herrens ande blæs på han. Sanneleg, folket er gras. 8Graset tørkar bort, blomen visnar, men ordet frå vår Gud står evig fast.» 9Gå opp på eit høgt fjell, du Sions gledebod! Lyft di røyst med kraft, Jerusalems gledebod! Lyft di røyst, ver ikkje redd! Sei til byane i Juda: «Sjå, dykkar Gud!»

Dagens bibelord

Jesaja 40,6–9

Les i nettbibelen

6Jietna dadjá: Sártno! Mun jearan: “Maid mun galggan sárdnut?” – Olmmoš lea dego rássi, nohkavaš nugo gietti lieđđi. 7Rássi goiká, lieđđi goldná go Hearrá vuoiŋŋahat bossu dasa. Duođaid, álbmot lea rássi. ... Vis hele teksten

6Jietna dadjá: Sártno! Mun jearan: “Maid mun galggan sárdnut?” – Olmmoš lea dego rássi, nohkavaš nugo gietti lieđđi. 7Rássi goiká, lieđđi goldná go Hearrá vuoiŋŋahat bossu dasa. Duođaid, álbmot lea rássi. 8Rássi goiká, lieđđi goldná, muhto min Ipmila sátni bissu agálaš áigái. 9Goarkŋo alla várrái, Sion, don gii buvttát illusága! Gulat illusága alla jienain, Jerusalem! Čuorvvo, ale bala, gulat Juda gávpogiidda: Din Ipmil boahtá!