Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Jesaja
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Jerusalems nød og frelse 33Ve deg som herjer, men ikke selv er herjet, ve deg som sviker uten å være sveket! Når du har herjet fra deg, skal du herjes, når du har sveket ferdig, skal de svike deg. 2 Vær oss nådig, Herre, til deg setter vi vårt håp! Vær vår styrke morgen etter morgen, vår frelse i nødens tid! 3 For den veldige larmen flykter folkene, når du reiser deg, blir folkeslag spredt. 4 De sanker bytte hos dere som gnagende gresshopper, de stormer fram i sverm. 5 Opphøyd er Herren, han bor i det høye. Han fyller Sion med rett og rettferd. 6 Da skal trygge tider komme til deg, rikdom av frelse, visdom og kunnskap, frykt for Herren, det er hans skatt. 7 Se, folket i Ariel klager på gaten, de som forhandlet om fred, gråter bittert. 8 Veiene ligger øde, ingen ferdes på stiene mer. Pakten brytes, vitner foraktes, et menneske regnes ikke for noe. 9 Landet sørger og tørker ut, Libanon visner av skam, Saron er blitt som en ødemark, Basan og Karmel mister løvet. 10 Nå vil jeg reise meg, sier Herren, nå vil jeg stå opp, nå vil jeg stige fram. 11 Dere unnfanger høy og føder halm, pusten deres er en ild som fortærer dere. 12 Folkene blir brent til kalk, satt fyr på som nedhugget tornekratt. 13 Hør hva jeg vil gjøre, dere som er langt borte, kjenn min styrke, dere som er nær! 14 Synderne på Sion er slått av skrekk, angst griper de ugudelige: «Hvem av oss kan bo ved en fortærende ild, hvem av oss kan bo ved evige flammer?» 15 «Den som går rettferdig fram, taler det som er rett, forakter fortjeneste av utpressing, vinker bestikkelse bort, lukker ørene for rykter om drap og lukker øynene for det som er ondt, 16 han får bo på høye steder og ta tilflukt i klippeborger, han får sitt brød og har alltid vann.» 17 Dine øyne skal få se kongen i hans skjønnhet, de skal få se et vidstrakt land. 18 I redsel skal ditt hjerte tenke: Hvor er han som talte? Hvor er han som veide? Hvor er han som talte tårnene? 19 Du kan ikke se det frekke folket, folket med et vanskelig språk som ingen kan skjønne, med stammende tunge som ingen kan forstå. 20 Se på Sion, våre høytiders by! Dine øyne skal se Jerusalem, en trygg boplass, et telt som ikke skal flyttes, med plugger som aldri skal rykkes opp, og snorer som ikke skal slites av. 21 For der er Herren, den mektige, med oss, et sted med brede elver og strømmer. Men der skal ingen båt bli rodd og ingen mektig skute seile. 22 For Herren er vår dommer, Herren er vår lovgiver, Herren er vår konge, han skal frelse oss. 23 Tauene dine er slakke, de holder ikke stangen på plass og folder ikke ut banneret. Stort er det byttet som da blir fordelt, selv lamme raner og røver. 24 Ingen innbygger skal si: «Jeg er syk.» Folket som bor der, har fått sine synder tilgitt. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
01. april 2023
10Men Jesus merket det og sa til dem: «Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg. 11De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid. 12Da hun helte denne salven ut over kroppen min, salvet hun meg til min gravferd. ... Vis hele teksten
10Men Jesus merket det og sa til dem: «Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg. 11De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid. 12Da hun helte denne salven ut over kroppen min, salvet hun meg til min gravferd. 13Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.»
10Men Jesus merka det og sa til dei: «Kvifor plagar de henne? Ho har gjort ei god gjerning mot meg. 11Dei fattige har de alltid hos dykk, men meg har de ikkje alltid. 12Då ho slo denne salven ut over kroppen min, salva ho meg til gravferda mi. ... Vis hele teksten
10Men Jesus merka det og sa til dei: «Kvifor plagar de henne? Ho har gjort ei god gjerning mot meg. 11Dei fattige har de alltid hos dykk, men meg har de ikkje alltid. 12Då ho slo denne salven ut over kroppen min, salva ho meg til gravferda mi. 13Sanneleg, eg seier dykk: Overalt i verda der dette evangeliet blir forkynt, skal det ho gjorde, bli fortalt til minne om henne.»
10Jesus fuobmái dan ja celkkii sidjiide: “Manne dii vuorjabehtet su? Son lea dahkan munnje buori dagu. 11Geafit leat álo din luhtte, muhto mun in leat álo din luhtte. 12Go son vuoiddai mu, de son dagai dan mu hávdádeami várás. ... Vis hele teksten
10Jesus fuobmái dan ja celkkii sidjiide: “Manne dii vuorjabehtet su? Son lea dahkan munnje buori dagu. 11Geafit leat álo din luhtte, muhto mun in leat álo din luhtte. 12Go son vuoiddai mu, de son dagai dan mu hávdádeami várás. 13Duođaid, mun cealkkán didjiide: Oppa máilmmis, gos ihkinassii evangelium sárdniduvvo, doppe sii muitalit maid son dagai ja muitet su.”