Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66
Se film

Les mer om BibleProject.

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Jerusalems nød og frelse
33Ve deg som herjer,
          men ikke selv er herjet,
          ve deg som sviker
          uten å være sveket!
          Når du har herjet fra deg,
          skal du herjes,
          når du har sveket ferdig,
          skal de svike deg.
          
   
 2 Vær oss nådig, Herre,
          til deg setter vi vårt håp!
          Vær vår styrke morgen etter morgen,
          vår frelse i nødens tid!
          
   
 3 For den veldige larmen flykter folkene,
          når du reiser deg, blir folkeslag spredt.
          
   
 4 De sanker bytte hos dere
          som gnagende gresshopper,
          de stormer fram i sverm.
          
   
 5 Opphøyd er Herren, han bor i det høye.
          Han fyller Sion med rett og rettferd.
          
   
 6 Da skal trygge tider komme til deg,
          rikdom av frelse, visdom og kunnskap,
          frykt for Herren, det er hans skatt.
          
   
 7 Se, folket i Ariel klager på gaten,
          de som forhandlet om fred, gråter bittert.
          
   
 8 Veiene ligger øde,
          ingen ferdes på stiene mer.
          Pakten brytes, vitner foraktes,
          et menneske regnes ikke for noe.
          
   
 9 Landet sørger og tørker ut,
          Libanon visner av skam,
          Saron er blitt som en ødemark,
          Basan og Karmel mister løvet.
          
   
10 Nå vil jeg reise meg, sier Herren,
          nå vil jeg stå opp,
          nå vil jeg stige fram.
          
   
11 Dere unnfanger høy
          og føder halm,
          pusten deres er en ild
          som fortærer dere.
          
   
12 Folkene blir brent til kalk,
          satt fyr på som nedhugget tornekratt.
          
   
13 Hør hva jeg vil gjøre,
          dere som er langt borte,
          kjenn min styrke,
          dere som er nær!
          
   
14 Synderne på Sion er slått av skrekk,
          angst griper de ugudelige:
          «Hvem av oss kan bo ved en fortærende ild,
          hvem av oss kan bo ved evige flammer?»
          
   
15 «Den som går rettferdig fram,
          taler det som er rett,
          forakter fortjeneste av utpressing,
          vinker bestikkelse bort,
          lukker ørene for rykter om drap
          og lukker øynene for det som er ondt,
          
   
16 han får bo på høye steder
          og ta tilflukt i klippeborger,
          han får sitt brød og har alltid vann.»
          
   
17 Dine øyne skal få se
          kongen i hans skjønnhet,
          de skal få se et vidstrakt land.
          
   
18 I redsel skal ditt hjerte tenke:
          Hvor er han som talte?
          Hvor er han som veide?
          Hvor er han som talte tårnene?
          
   
19 Du kan ikke se det frekke folket,
          folket med et vanskelig språk
          som ingen kan skjønne,
          med stammende tunge
          som ingen kan forstå.
          
   
20 Se på Sion,
          våre høytiders by!
          Dine øyne skal se Jerusalem,
          en trygg boplass,
          et telt som ikke skal flyttes,
          med plugger som aldri skal rykkes opp,
          og snorer som ikke skal slites av.
          
   
21 For der er Herren, den mektige, med oss,
          et sted med brede elver og strømmer.
          Men der skal ingen båt bli rodd
          og ingen mektig skute seile.
          
   
22 For Herren er vår dommer,
           Herren er vår lovgiver,
           Herren er vår konge,
          han skal frelse oss.
          
   
23 Tauene dine er slakke,
          de holder ikke stangen på plass
          og folder ikke ut banneret.
          Stort er det byttet som da blir fordelt,
          selv lamme raner og røver.
          
   
24 Ingen innbygger skal si: «Jeg er syk.»
          Folket som bor der, har fått sine synder tilgitt.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

09. desember 2022

Dagens bibelord

Lukas 7,24–28

Les i nettbibelen

24Da sendebudene fra Johannes var gått, begynte Jesus å tale til folket om Johannes: «Hva gikk dere ut i ødemarken for å se? Et siv som svaier i vinden? ... Vis hele teksten

24Da sendebudene fra Johannes var gått, begynte Jesus å tale til folket om Johannes: «Hva gikk dere ut i ødemarken for å se? Et siv som svaier i vinden? 25Nei! Hva gikk dere ut for å se? En mann kledd i fine klær? De som går i praktfulle klær og lever i luksus, bor i slott. 26Hva gikk dere da ut for å se? En profet? Ja, jeg sier dere: mer enn en profet! 27Det er om ham det står skrevet: Se, jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde veien for deg. 28Jeg sier dere: Blant dem som er født av kvinner, er ingen større enn Johannes. Men den minste i Guds rike er større enn han.

Dagens bibelord

Lukas 7,24–28

Les i nettbibelen

24Då bodberarane frå Johannes var gått, tala Jesus til folket om Johannes: «Kva gjekk de ut i øydemarka for å sjå? Eit sivstrå som svaiar i vinden? ... Vis hele teksten

24Då bodberarane frå Johannes var gått, tala Jesus til folket om Johannes: «Kva gjekk de ut i øydemarka for å sjå? Eit sivstrå som svaiar i vinden? 25Nei! Kva gjekk de ut for å sjå? Ein mann kledd i fine klede? Dei som er staseleg kledde og lever i overflod, held til i slotta sine. 26Men kva gjekk de ut for å sjå? Ein profet? Ja, eg seier dykk: meir enn ein profet! 27Det er om han dette står skrive: Sjå, eg sender min bodberar føre deg, han skal rydda vegen for deg. 28Eg seier dykk: Ingen av dei som er fødde av kvinner, er større enn Johannes. Men sjølv den minste i Guds rike er større enn han.

Dagens bibelord

Lukas 7,24–28

Les i nettbibelen

24Go Johannesa áirasat leigga mannan, de Jesus sárdnugođii olbmuide Johannesa birra: “Maid dii vulggiidet meahccái oaidnit? Skáhčirago mii sojada biekkas? ... Vis hele teksten

24Go Johannesa áirasat leigga mannan, de Jesus sárdnugođii olbmuide Johannesa birra: “Maid dii vulggiidet meahccái oaidnit? Skáhčirago mii sojada biekkas? 25Vai maid dii vulggiidet oaidnit? Čábbát gárvodan olbmágo? Dat geat gárvodit hearvás biktasiid ja ellet badjelmearálašvuođas, ásset šloahtain. 26Maid dii vulggiidet oaidnit? Profehtago? Profehta fal, ja mun cealkkán didjiide: Son lea eambbo go profehta. 27Son lea dat gean birra lea čállojuvvon: Mun vuolggahan áirasa du ovdal, son ráhkada dutnje geainnu. 28Mun cealkkán didjiide: Ii oktage gii lea riegádan nissonis, leat stuorit go Johannes, muhto buot uhcimusge Ipmila riikkas lea stuorit go son.