Jerusalems nød og frelse
1 Ve deg som herjer,
men ikke selv er herjet,
du ransmann som ingen har ranet!
Når du er ferdig med å herje,
skal du herjes selv;
når du slutter å rane,
skal de rane fra deg.
2 Vær oss nådig, Herre, vi venter på deg!
Vær du vår styrke hver morgen,
ja, frels oss i nødens stund!
3 For din veldige røst tar folkene flukten;
når du reiser deg, blir folkeslag spredt.
4 Folk river til seg bytte
som når gresshopper eter,
som gresshoppesvermer styrter de løs på det.
5 Opphøyet er Herren, han bor i det høye;
han fyller Sion med rett og rettferd.
6 Trygge tider skal komme for deg,
en rikdom av frelse, visdom og kunnskap.
Da skal gudsfrykt være Sions skatt.
7 Hør, Ariels menn, hvor de skriker der ute!
Bittert gråter de sendemenn
som ville forhandle om fred.
8 Veiene ligger øde,
ingen ferdes på stiene mer.
Pakten brytes, vitner foraktes,
ingen bryr seg om mennesker.
9 Landet sturer og visner,
Libanon sykner bort med skam,
Saron er blitt som en ødemark,
Basan og Karmel mister løvet.
10 Nå vil jeg reise meg, sier Herren,
nå vil jeg stå opp og stige fram.
11 Dere unnfanger høy og føder halm,
min pust skal fortære dere som ild.
12 Folkeslag skal brennes til kalk,
de skal brennes lik nedhogd tornekratt.
13 Dere som er langt borte,
hør hva jeg vil gjøre,
og kjenn min styrke,
dere som er nær!
14 På Sion blir synderne slått av redsel,
de gudløse gripes av angst:
«Hvem av oss kan holde seg
nær den fortærende ild,
hvem kan bo ved de evige flammer?»
15 «Den som ferdes i rettferd
og taler det som er rett,
som avviser vinning vunnet ved vold,
som vifter med hånden for å vise
at han ikke tar imot bestikkelser,
stopper ørene til for all tale om bloddåd,
og lukker sine øyne for det som er ondt,
16 han får bo på høye steder,
med bratte fjell som tilfluktssted;
han får sitt brød og mangler ikke vann.»
17 Med egne øyne skal du skue
Kongen i hans skjønnhet,
og du får se et vidstrakt land.
18 Du vil tenke på redselen som rådde:
Hvor er nå han som skrev og veide,
hvor er han som telte tårnene?
19 Du ser ikke lenger det frekke folket
med et vanskelig språk som ingen skjønner,
med stammende tunge som ingen kan tyde.
20 Se på Sion, byen
der vi feirer våre høytider!
Dine øyne skal skue
Jerusalem, det trygge sted,
et telt som ikke flyttes,
med plugger som ikke rykkes opp,
og snorer som aldri slites av.
21 For der er Herren, den veldige, med oss.
Der skal brede elver strømme fram;
men på dem skal ingen båter gå,
ingen mektige skuter seile.
22 For Herren er vår dommer, han er vår høvding;
Herren er vår konge, han frelser oss.
23 Slapt henger tauverket på dine skip;
det holder ikke masten på plass
og holder ikke seilene utspent.
Da kan folk skifte hærfang i mengde,
selv lamme tar sin del av byttet.
24 Ingen borger skal si: «Jeg er syk.»
De som bor der, har fått sine synder tilgitt.