Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Jerusalems nød og frelse
33Ve deg som herjer,
        men ikke selv er herjet,
        du ransmann som ingen har ranet!
        Når du er ferdig med å herje,
        skal du herjes selv;
        når du slutter å rane,
        skal de rane fra deg.
   
 2 Vær oss nådig, Herre, vi venter på deg!
        Vær du vår styrke hver morgen,
        ja, frels oss i nødens stund!
   
 3 For din veldige røst tar folkene flukten;
        når du reiser deg, blir folkeslag spredt.
   
 4 Folk river til seg bytte
        som når gresshopper eter,
        som gresshoppesvermer styrter de løs på det.
   
 5 Opphøyet er Herren, han bor i det høye;
        han fyller Sion med rett og rettferd.
   
 6 Trygge tider skal komme for deg,
        en rikdom av frelse, visdom og kunnskap.
        Da skal gudsfrykt være Sions skatt.
   
 7 Hør, Ariels menn, hvor de skriker der ute!
        Bittert gråter de sendemenn
        som ville forhandle om fred.
   
 8 Veiene ligger øde,
        ingen ferdes på stiene mer.
        Pakten brytes, vitner foraktes,
        ingen bryr seg om mennesker.
   
 9 Landet sturer og visner,
        Libanon sykner bort med skam,
        Saron er blitt som en ødemark,
        Basan og Karmel mister løvet.
   
10 Nå vil jeg reise meg, sier Herren,
        nå vil jeg stå opp og stige fram.
   
11 Dere unnfanger høy og føder halm,
        min pust skal fortære dere som ild.
   
12 Folkeslag skal brennes til kalk,
        de skal brennes lik nedhogd tornekratt.
   
13 Dere som er langt borte,
        hør hva jeg vil gjøre,
        og kjenn min styrke,
        dere som er nær!
   
14 På Sion blir synderne slått av redsel,
        de gudløse gripes av angst:
        «Hvem av oss kan holde seg
        nær den fortærende ild,
        hvem kan bo ved de evige flammer?»
   
15 «Den som ferdes i rettferd
        og taler det som er rett,
        som avviser vinning vunnet ved vold,
        som vifter med hånden for å vise
        at han ikke tar imot bestikkelser,
        stopper ørene til for all tale om bloddåd,
        og lukker sine øyne for det som er ondt,
   
16 han får bo på høye steder,
        med bratte fjell som tilfluktssted;
        han får sitt brød og mangler ikke vann.»
   
17 Med egne øyne skal du skue
        Kongen i hans skjønnhet,
        og du får se et vidstrakt land.
   
18 Du vil tenke på redselen som rådde:
        Hvor er nå han som skrev og veide,
        hvor er han som telte tårnene?
   
19 Du ser ikke lenger det frekke folket
        med et vanskelig språk som ingen skjønner,
        med stammende tunge som ingen kan tyde.
   
20 Se på Sion, byen
        der vi feirer våre høytider!
        Dine øyne skal skue
        Jerusalem, det trygge sted,
        et telt som ikke flyttes,
        med plugger som ikke rykkes opp,
        og snorer som aldri slites av.
   
21 For der er Herren, den veldige, med oss.
        Der skal brede elver strømme fram;
        men på dem skal ingen båter gå,
        ingen mektige skuter seile.
   
22 For Herren er vår dommer, han er vår høvding;
        Herren er vår konge, han frelser oss.
   
23 Slapt henger tauverket på dine skip;
        det holder ikke masten på plass
        og holder ikke seilene utspent.
        Da kan folk skifte hærfang i mengde,
        selv lamme tar sin del av byttet.
   
24 Ingen borger skal si: «Jeg er syk.»
        De som bor der, har fått sine synder tilgitt.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

09. februar 2023

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. ... Vis hele teksten

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. 30Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia. 31De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem. 32Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. 33Da mennene skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa. 34Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt. 35Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» 36Og da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus. Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. ... Vis hele teksten

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. 30Med eitt stod to menn og snakka med han; det var Moses og Elia. 31Dei synte seg i herlegdom og tala om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføra i Jerusalem. 32Peter og dei andre hadde falle i djup søvn. No vakna dei og fekk sjå herlegdomen hans og dei to mennene som stod der saman med han. 33Då mennene skulle skiljast med han, sa Peter til Jesus: «Meister, det er godt at vi er her. Lat oss byggja tre hytter, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia» – han visste ikkje sjølv kva han sa. 34Og medan han tala, kom det ei sky og la skugge over dei, og då dei kom inn i skya, vart dei gripne av redsle. 35Frå skya kom det ei røyst: «Dette er Son min, den utvalde. Høyr han!» 36Og då røysta lydde, var det ingen annan å sjå, berre Jesus. Læresveinane tagde med dette, og dei fortalde i dei dagane ikkje til nokon det dei hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. ... Vis hele teksten

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. 30Ja seammás das ledje guokte olbmá, Moses ja Elia, sárdnumin suinna. 31Soai almmustuvaiga almmálaš hearvásvuođas ja sártnuiga su eretvuolgimis mii ollašuvašii Jerusalemis. 32Lossa nahkárat ledje rohtten Petera ja máhttájeaddji guoktá geat leigga suinna. Go sii morihedje, de sii oidne Jesusa su hearvásvuođas ja dan guokte olbmá geat leigga su luhtte. 33Go olbmát leigga earránaddamin Jesusa luhtte, de Peter dajai: “Oahpaheaddji, lea buorre ahte mii leat dáppe. Mii dahkat golbma goađi, ovtta dutnje, ovtta Mosesii ja ovtta Eliai.” Muhto ii son diehtán maid dajai. 34Go Peter lei ain sárdnumin, de bođii balva ja suoivvanasttii sin. Máhttájeaddjit suorganedje go oidne olbmáid jávkamin balvva sisa. 35Balvvas gullui jietna: “Dát lea mu Bárdni, su mun lean válljen. Gullet su!” 36Ja go jietna gullui, de sii oidne Jesusa leamen das okto. Máhttájeaddjit orro jávohaga eaige vel dalle muitalan geasage maid ledje oaidnán.