Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Jesaja
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Dommen over Edom 34Kom og hør, dere folkeslag, lytt, dere folk! Jorden og alt som fyller den, skal høre, verden og alt som spirer der! 2 For Herren er harm på alle folk, han er vred på hele deres hær. Han har slått dem med bann og gitt dem over til slakting. 3 De drepte blir slengt til side, stank stiger fra likene, og blod flyter på fjellene. 4 Oppløst blir hele himmelens hær, som en bokrull blir himmelen rullet sammen. Hele dens hær skal visne som løvet på vinstokken visner og frukten på fikentreet skrumper inn. 5 For mitt sverd har drukket seg utørst i himmelen, nå farer det ned over Edom til dom over folket jeg slår med bann. 6 Herren har et sverd fullt av blod, det drypper av fett, av blod fra lam og bukker, av nyrefett fra værer. Det er offerslakting for Herren i Bosra, stor nedslakting i Edom. 7 Sammen med dem skal villokser falle, unge stuter og sterke okser. Jorden skal drikke seg utørst av blod og støvet gjødsles med fett. 8 Det er hevnens dag for Herren, gjengjeldelsens år i striden om Sion. 9 Elvene skal bli til bek og støvet til svovel, landet blir til brennende bek. 10 Verken dag eller natt skal det slukne, evig skal røyken stige. Fra slekt til slekt skal det ligge øde, evig og aldri skal noen krysse det. 11 Pelikan og hegre skal ta det i eie, ugle og ravn skal bo i det. Målesnor og lodd skal strekkes over det, landet skal bli øde og tomt. 12 Det finnes ikke stormenn der som kan utrope en konge, det er ute med alle ledere. 13 I slottene vokser det tornekratt, nesler og tistler i borgene. Landet blir boplass for sjakaler, tilholdssted for strutser. 14 Hyener og ørkendyr møtes, bukker kaller på hverandre. Også Lilit slår seg til ro der og finner seg et hvilested. 15 Små ugler bygger rede og legger sine egg der, ruger og klekker dem ut i skyggen. Falkene samles der med hverandre. 16 Se etter i Herrens bok og les! Ikke én av disse skal mangle, ingen skal lete etter de andre. For Herrens munn har påbudt det, det er hans Ånd som samler dem, 17 og det er han som har kastet lodd for dem. Med målesnor i hånden deler han landet mellom dem. De skal ta det i eie til evig tid og bo i det fra slekt til slekt. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
30. januar 2023
20Men hvem er du, menneske, som tar til motmæle mot Gud? Kan verket si til håndverkeren: «Hvorfor gjorde du meg slik?» 21Bestemmer ikke pottemakeren over leiren, så han av samme leirklump kan lage én krukke til fint bruk og en annen til simplere bruk? ... Vis hele teksten
20Men hvem er du, menneske, som tar til motmæle mot Gud? Kan verket si til håndverkeren: «Hvorfor gjorde du meg slik?» 21Bestemmer ikke pottemakeren over leiren, så han av samme leirklump kan lage én krukke til fint bruk og en annen til simplere bruk? 22Og enda Gud ville vise sin vrede og gjøre sin makt kjent, har han tålmodig båret over med de krukkene som var under vreden, de som var laget for å gå til grunne. 23Han gjorde det for å gjøre kjent hvor rik hans herlighet er for dem som han ville vise godhet, og som var gjort ferdige for herligheten. 24Også oss har han kalt til å være slike krukker, ikke bare blant jødene, men også blant hedningene.
20Men kven er du, menneske, som tek til motmæle mot Gud? Kan verket seia til handverkaren: «Kvifor laga du meg slik?» 21Eller har ikkje pottemakaren makt over leira, så han av same leirklumpen kan laga ei krukke til fint bruk og ei anna til simplare bruk? ... Vis hele teksten
20Men kven er du, menneske, som tek til motmæle mot Gud? Kan verket seia til handverkaren: «Kvifor laga du meg slik?» 21Eller har ikkje pottemakaren makt over leira, så han av same leirklumpen kan laga ei krukke til fint bruk og ei anna til simplare bruk? 22Og endå Gud ville visa sin vreide og kunngjera si makt, har han med stort tolmod bore over med dei krukkene som var under vreiden og laga for å gå til grunne. 23Han gjorde det for å kunngjera kor rik hans herlegdom er for dei som han ville visa miskunn, dei som han på førehand hadde gjort ferdige til herlegdom. 24Oss òg har han kalla til å vera slike krukker, ikkje berre mellom jødane, men mellom heidningane òg.
20Gii don leat, olmmošriehpu, gii nágget Ipmiliin? Sáhttágo dat mii lea ráhkaduvvon, dadjat ráhkadeaddjái: “Manne don dahket mu dákkárin?” ... Vis hele teksten
20Gii don leat, olmmošriehpu, gii nágget Ipmiliin? Sáhttágo dat mii lea ráhkaduvvon, dadjat ráhkadeaddjái: “Manne don dahket mu dákkárin?” 21Iigo láirálihttedahkki sáhte hábmet láirrá nugo ieš dáhttu, nu ahte son seammá láirrás ráhkada guokte lihti, nuppi divrras ja nuppi hálbbes lihti? 22Nu maiddái Ipmil lea dahkan, vai beassá čájehit iežas moari ja fámu. Stuorra gierdavašvuođastis son gal sesttii vel daid moari lihtiidge mat ledje ráhkaduvvon duššadeami várás. 23Son divttii iežas nohkameahttun hearvásvuođa boahtit oidnosii dain lihtiin maidda son čájeha váibmoláđisvuođa ja maid son lea gárvvistan hearvásvuhtii. 24Dákkár lihttin son lea rávkan maiddái min, leažžat dal juvddálaččat dahje báhkinat.