Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

< Forrige kapittelNeste kapittel >
37Da kong Hiskia hørte dette, flerret han klærne sine, tok på seg botsdrakt og gikk inn i Herrens hus.  2 Så sendte han slottshøvdingen Eljakim, riksskriveren Sjebna og de eldste av prestene, kledd i botsdrakt, til profeten Jesaja, sønn av Amos.  3 De sa til ham: «Så sier Hiskia: Dette er en dag med trengsel, tukt og vanære. For barnet er kommet til livmorens munning, men det er ingen kraft til å føde.  4 Kanskje Herren din Gud hører de ord kommandanten har talt, han som er sendt av sin herre, assyrerkongen, for å håne den levende Gud. Kanskje Herren din Gud vil straffe ham for de ordene han har hørt. Send nå opp en bønn for den resten som ennå er igjen!»
   
 5 Da kong Hiskias menn kom til Jesaja,  6 sa han til dem: «Si til deres herre: Så sier Herren: Vær ikke redd for de ord du har hørt, de hånsord som assyrerkongens menn har talt mot meg!  7 Nå vil jeg gi ham den innskytelsen at han skal vende tilbake til sitt land når han får høre et rykte, og der vil jeg la ham falle for sverd.»
   
 8 Da kommandanten drog bort, fant han assyrerkongen i kamp mot Libna. Han hadde hørt at han var brutt opp fra Lakisj.  9 Kongen fikk nå melding om at Tirhaka, kongen i Nubia, var dratt ut for å kjempe mot ham. Da han hørte det, sendte han bud til Hiskia og sa: 10 «Så skal dere si til Juda-kongen Hiskia: La deg ikke narre av din Gud, som du setter din lit til, når han sier: Jerusalem skal ikke overgis til assyrerkongen. 11 Du har selv hørt hva assyrerkongene har gjort med alle landene, hvordan de har viet dem til undergang. Og så skulle du bli berget? 12 Er de blitt berget av gudene sine, de folkene som mine fedre gjorde ende på: folkene i Gosan, Karan, Resef og Eden-folkene i Telassar? 13 Hvor er nå kongene i Hamat og Arpad, kongen i byen Sefarvajim og kongene i Hena og Ivva?»
   
14 Da Hiskia hadde mottatt og lest brevet som sendemennene hadde med seg, gikk han opp i templet og bredte det ut for Herrens åsyn. 15 Hiskia bad til Herren og sa: 16 «Herre, Allhærs Gud, Israels Gud, du som troner over kjerubene, du alene er Gud for alle riker på jorden, du som skapte himmel og jord. 17 Herre, vend øret til og hør! Herre, lukk øynene opp og se! Hør alle de ord som Sankerib har sendt for å håne den levende Gud. 18 Herre, det er sant at Assyrias konger har lagt alle land og folkeslag øde. 19 De har kastet gudene deres på ilden. De var jo ikke virkelige guder, bare verk av menneskehender, laget av tre og stein; derfor kunne de gjøre ende på dem. 20 Men frels oss nå fra hans vold, Herre vår Gud, så alle riker på jorden må sanne at du alene, Herre, er Gud.»
   
21 Da sendte Jesaja, sønn av Amos, dette bud til Hiskia: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har hørt den bønnen du bad til meg om Sankerib, kongen i Assyria. 22 Og dette er det ordet som Herren taler mot ham:
        Hun håner deg og spotter deg,
        jomfruen, Sions datter;
        hun rister på hodet etter deg,
        den unge piken Jerusalem.
   
23 Hvem er det du krenker og vanærer?
        Hvem tar du til orde imot?
        Du løfter dine øyne høyt
        mot Israels Hellige.
   
24 Du lot dine tjenere spotte Herren
        og sa: «Med mine mange vogner
        drog jeg opp til de høye fjell,
        langt inn på Libanon.
        Der hogg jeg ned høyvokste sedertrær
        og de fineste sypresser.
        Jeg nådde til den høyeste topp,
        der skogen står som en hage.
   
25 Jeg har gravd etter vann
        og drukket av fremmede kilder.
        Med mine fotsåler tørket jeg ut
        alle elvene i Egypt.»
   
26 Har du ikke hørt om dette?
        Jeg planla det for lenge siden;
        jeg laget det slik i eldgammel tid,
        og nå har jeg satt det i verk.
        Så kunne du ødelegge festningsbyer
        og gjøre dem til ruinhauger.
   
27 De som bodde der, stod med kraftløse hender,
        fylt av skrekk og skam.
        De lignet vekstene på marken,
        det friske grønnsvær og gresset på tak,
        som svies av før det vokser til.
   
28 Om du sitter eller står,
        om du kommer eller går,
        så har jeg kjennskap til det.
        Når du raser mot meg, vet jeg om det.
   
29 Men fordi du raser mot meg,
        og jeg har hørt hvor sorgløs du er,
        setter jeg ring i din nese
        og legger bissel i din munn.
        Så fører jeg deg tilbake
        den veien du er kommet.
   
30 Dette skal du ha til tegn:
        I år må dere spise det som gror av spillkorn,
        og neste år korn som har sådd seg selv.
        Men tredje året kan dere så og høste,
        plante vingårder og spise frukten.
   
31 Den rest av Juda som blir berget,
        skal igjen skyte dype røtter,
        og grenene skal bære frukt.
   
32 For fra Jerusalem kommer en rest,
        fra Sion-fjellet en flokk som er berget.
        Dette skal Herren, Allhærs Gud,
        gjøre i sin brennende iver.
   
33 Ja, så sier Herren om assyrerkongen:
        Han skal ikke komme inn i denne byen
        og ikke skyte en pil dit inn.
        Han skal ikke gå imot den med skjold
        og ikke kaste opp en voll imot den.
   
34 Den veien han kom, skal han vende tilbake;
        i denne byen skal han ikke komme inn,
        lyder ordet fra Herren.
   
35 Jeg vil verne byen og berge den
        for min egen og for min tjener Davids skyld.

   
36 Så gikk Herrens engel ut og slo i hjel 185 000 mann i assyrernes leir. Da folk stod opp om morgenen, fikk de se alle de døde som lå der. 37 Da brøt assyrerkongen Sankerib opp og drog hjem igjen. Og siden holdt han seg i ro i Ninive. 38 En gang mens han knelte i bønn i guden Nisroks tempel, kom hans sønner Adrammelek og Sareser og hogg ham ned med sverd. De kom seg unna og rømte til Ararat-landet. Og Sankeribs sønn Asarhaddon ble konge etter ham.
   
< Forrige kapittelNeste kapittel >

09. februar 2023

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. ... Vis hele teksten

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. 30Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia. 31De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem. 32Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. 33Da mennene skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa. 34Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt. 35Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» 36Og da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus. Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. ... Vis hele teksten

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. 30Med eitt stod to menn og snakka med han; det var Moses og Elia. 31Dei synte seg i herlegdom og tala om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføra i Jerusalem. 32Peter og dei andre hadde falle i djup søvn. No vakna dei og fekk sjå herlegdomen hans og dei to mennene som stod der saman med han. 33Då mennene skulle skiljast med han, sa Peter til Jesus: «Meister, det er godt at vi er her. Lat oss byggja tre hytter, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia» – han visste ikkje sjølv kva han sa. 34Og medan han tala, kom det ei sky og la skugge over dei, og då dei kom inn i skya, vart dei gripne av redsle. 35Frå skya kom det ei røyst: «Dette er Son min, den utvalde. Høyr han!» 36Og då røysta lydde, var det ingen annan å sjå, berre Jesus. Læresveinane tagde med dette, og dei fortalde i dei dagane ikkje til nokon det dei hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. ... Vis hele teksten

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. 30Ja seammás das ledje guokte olbmá, Moses ja Elia, sárdnumin suinna. 31Soai almmustuvaiga almmálaš hearvásvuođas ja sártnuiga su eretvuolgimis mii ollašuvašii Jerusalemis. 32Lossa nahkárat ledje rohtten Petera ja máhttájeaddji guoktá geat leigga suinna. Go sii morihedje, de sii oidne Jesusa su hearvásvuođas ja dan guokte olbmá geat leigga su luhtte. 33Go olbmát leigga earránaddamin Jesusa luhtte, de Peter dajai: “Oahpaheaddji, lea buorre ahte mii leat dáppe. Mii dahkat golbma goađi, ovtta dutnje, ovtta Mosesii ja ovtta Eliai.” Muhto ii son diehtán maid dajai. 34Go Peter lei ain sárdnumin, de bođii balva ja suoivvanasttii sin. Máhttájeaddjit suorganedje go oidne olbmáid jávkamin balvva sisa. 35Balvvas gullui jietna: “Dát lea mu Bárdni, su mun lean válljen. Gullet su!” 36Ja go jietna gullui, de sii oidne Jesusa leamen das okto. Máhttájeaddjit orro jávohaga eaige vel dalle muitalan geasage maid ledje oaidnán.