Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Kong Hiskias sykdom og tegnet fra Herren
38På den tiden ble kong Hiskia dødssyk. Da kom profeten Jesaja, sønn av Amos, til ham og sa: «Så sier Herren: Du må ordne opp med din eiendom, for du skal dø; du får ikke leve lenger.»  2 Da vendte Hiskia ansiktet mot veggen og bad til Herren.  3 «Å, Herre,» sa han, «husk på at jeg har vandret trofast og helhjertet for ditt åsyn og har gjort det som er godt i dine øyne.» Og Hiskia gråt høyt.
   
 4 Da kom Herrens ord til Jesaja, og det lød så:  5 «Gå og si til Hiskia: Så sier Herren, din ættefar Davids Gud: Jeg har hørt din bønn og sett dine tårer. Se, jeg legger enda femten år til din levetid.  6 Jeg skal berge deg og denne byen fra assyrerkongens hånd, og jeg vil verne denne byen.  7 Og dette skal du ha til tegn fra Herren på at han vil gjøre det han har sagt:  8 Nå lar jeg skyggen gå ti streker tilbake på Akas’ solur, like langt som den før har gått fram.» Og solen gikk ti streker tilbake, like langt som den før hadde gått fram.
   

Hiskias takkesalme
 9 En salme som Juda-kongen Hiskia lot skrive ned da han hadde vært syk og var blitt frisk igjen:
   
10 Jeg tenkte: I min beste alder
        må jeg gå bort.
        For resten av mine år
        blir jeg overlatt til dødsrikets porter.
   
11 Jeg sa: Jeg får ikke skue Herren
        i de levendes land.
        Jeg får ikke se noen mennesker mer
        blant dem som bor her i verden.
   
12 Som et gjetertelt blir min bolig
        tatt ned og ført bort fra meg.
        Nå rulles min livsvev sammen,
        de siste trådene skjæres over.
        Du prisgir meg fra morgen til kveld.
   
13 Jeg roper om hjelp til morgenen gryr;
        som en løve knuser han alle mine ben.
        Du prisgir meg fra morgen til kveld.
   
14 Jeg piper som svalen og trosten,
        jeg klynker likesom en due.
        Jeg ser mot det høye med matte øyne.
        Herre, jeg er i nød.
        Vil du gå god for meg!
   
15 Hva skal jeg si? Han gav meg et løfte,
        og han har grepet inn.
        All min tid vil jeg vandre rolig
        i min bitre sjelekval.
   
16 Herre, ved dette får mennesker liv,
        slik holdes min ånd i live.
        Gjør meg frisk og la meg leve!
   
17 Se, det som var så bittert,
        er blitt til fred for meg.
        Du har spart mitt liv,
        så jeg ikke går til grunne i graven.
        For alle mine synder
        har du kastet bak din rygg.
   
18 Dødsriket priser deg ikke,
        ingen døde lovsynger deg.
        De som er gått i graven,
        venter ikke på din trofasthet.
   
19 De levende er det som priser deg,
        slik jeg gjør det i dag.
        Fedre forteller sine sønner
        om din trofasthet, Gud.
   
20 Herren vil frelse meg.
        Kom, la oss spille på harpe
        foran Herrens hus så lenge vi lever.

   
21 Jesaja sa at de skulle hente en fikenkake og legge den som plaster på byllen. Så skulle han bli frisk igjen. 22 Da sa Hiskia: «Hva skal jeg ha til tegn på at jeg kan gå opp til Herrens hus?»
   
< Forrige kapittelNeste kapittel >

09. februar 2023

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. ... Vis hele teksten

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. 30Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia. 31De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem. 32Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. 33Da mennene skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa. 34Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt. 35Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» 36Og da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus. Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. ... Vis hele teksten

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. 30Med eitt stod to menn og snakka med han; det var Moses og Elia. 31Dei synte seg i herlegdom og tala om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføra i Jerusalem. 32Peter og dei andre hadde falle i djup søvn. No vakna dei og fekk sjå herlegdomen hans og dei to mennene som stod der saman med han. 33Då mennene skulle skiljast med han, sa Peter til Jesus: «Meister, det er godt at vi er her. Lat oss byggja tre hytter, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia» – han visste ikkje sjølv kva han sa. 34Og medan han tala, kom det ei sky og la skugge over dei, og då dei kom inn i skya, vart dei gripne av redsle. 35Frå skya kom det ei røyst: «Dette er Son min, den utvalde. Høyr han!» 36Og då røysta lydde, var det ingen annan å sjå, berre Jesus. Læresveinane tagde med dette, og dei fortalde i dei dagane ikkje til nokon det dei hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. ... Vis hele teksten

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. 30Ja seammás das ledje guokte olbmá, Moses ja Elia, sárdnumin suinna. 31Soai almmustuvaiga almmálaš hearvásvuođas ja sártnuiga su eretvuolgimis mii ollašuvašii Jerusalemis. 32Lossa nahkárat ledje rohtten Petera ja máhttájeaddji guoktá geat leigga suinna. Go sii morihedje, de sii oidne Jesusa su hearvásvuođas ja dan guokte olbmá geat leigga su luhtte. 33Go olbmát leigga earránaddamin Jesusa luhtte, de Peter dajai: “Oahpaheaddji, lea buorre ahte mii leat dáppe. Mii dahkat golbma goađi, ovtta dutnje, ovtta Mosesii ja ovtta Eliai.” Muhto ii son diehtán maid dajai. 34Go Peter lei ain sárdnumin, de bođii balva ja suoivvanasttii sin. Máhttájeaddjit suorganedje go oidne olbmáid jávkamin balvva sisa. 35Balvvas gullui jietna: “Dát lea mu Bárdni, su mun lean válljen. Gullet su!” 36Ja go jietna gullui, de sii oidne Jesusa leamen das okto. Máhttájeaddjit orro jávohaga eaige vel dalle muitalan geasage maid ledje oaidnán.