Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Det glade budskap til Jerusalem
40Trøst, ja, trøst mitt folk!
        sier deres Gud.
   
 2 Tal vennlig til Jerusalem,
        og rop ut til henne
        at hennes strid er endt
        og hennes skyld betalt,
        at hun har fått fra Herrens hånd
        dobbelt for alle sine synder.

Rydd vei for Herren!
 3 Hør, det er en som roper i ødemarken:
        Rydd vei for Herren,
        legg en kongsvei for vår Gud
        rett igjennom ørkenen!
   
 4 Hver dal skal heves,
        hvert fjell, hver haug skal jevnes.
        Bakket land skal bli til slette
        og kollene til flat mark.
   
 5 Herrens herlighet skal åpenbares,
        alle mennesker skal se det.
        Dette er ordet fra Herrens munn.

Guds ord står fast
 6 Hør, det er en som roper: «Forkynn!»
        Jeg spør: «Hva skal jeg forkynne?»
        «Alle mennesker er som gress,
        all deres skjønnhet som blomster på marken.
   
 7 Gresset tørker bort, og blomstene visner
        når Herrens ånde blåser på dem;
        ja, sannelig, folket er som gress.
   
 8 Gresset tørker bort, og blomstene visner,
        men ordet fra vår Gud står fast for evig.»

Herren fører folket hjem
 9 Stig opp på et høyt fjell,
        du Sions gledesbud!
        Rop høyt med kraftig røst,
        Jerusalems gledesbud!
        Rop høyt, og vær ikke redd!
        Si til byene i Juda:
        «Se, der er deres Gud!»
   
10 Se, Herren din Gud kommer, full av kraft,
        hans arm gir ham herrevelde.
        De han fikk som lønn, er med ham,
        de han vant, går foran ham.
   
11 Som hyrden skal han gjete sin hjord
        og samle lammene i sine armer.
        Han skal bære dem ved barmen
        og lede deres mødre varsomt.

Ingen er som Gud
12 Hvem har målt havet med sin hule hånd
        og himmelen med utspente fingrer?
        Hvem samlet jordens mold i målekar,
        veide fjellene med vekt
        og haugene på skålvekt?
   
13 Hvem har rettledet Herrens Ånd,
        hvem har lært ham og gitt ham råd?
   
14 Hvem har han bedt om råd
        så han kunne gi ham forstand,
        lære ham å gjøre det rette,
        gi ham kunnskap
        og vise ham den vei som gir innsikt?
   
15 Se, folkene er som en dråpe i et spann,
        som støvgrann på vektskål er de å regne;
        selv kystene veier ikke mer enn støv.
   
16 Libanon har ikke brensel nok
        og ikke nok dyr til brennoffer.
   
17 For Herren er alle folk som ingen ting,
        de gjelder ikke det grann for ham.
   
18 Hvem vil dere da ligne Gud med,
        hva kan dere nevne som har likhet med ham?
   
19 Et gudebilde blir støpt av en mester,
        en gullsmed kler det så med gull
        og lager sølvkjeder til det.
   
20 Den som skal lage et gudebilde,
        velger tre som ikke morkner,
        og søker seg en dyktig mester
        til å fremstille et bilde som står støtt.
   
21 Vet dere ikke, har dere ikke hørt det?
        Er det ikke kunngjort dere fra først av?
        Har dere ikke forstått det
        fra jordens grunnvoll ble lagt:
   
22 Herren troner over jordens krets,
        og de som bor der, er som gresshopper.
        Han brer himmelen ut som et slør
        og spenner den ut som et telt til å bo i.
   
23 Han lar fyrster gå til grunne
        og utsletter herskere på jorden.
   
24 Knapt er de plantet, knapt er de sådd,
        knapt har de slått rot i jorden,
        så blåser han på dem, så de visner,
        og stormen virvler dem bort som halmstrå.
   
25 «Hvem vil dere ligne meg med,
        hvem er jeg lik?» sier Den Hellige.
   
26 Løft øynene mot det høye og se:
        Hvem var det som skapte disse?
        Han som mønstrer deres hær og fører dem ut
        og nevner alle ved navn.
        Hans kraft er så stor og hans styrke så veldig
        at ikke en av dem savnes.
   
27 Jakob, hvorfor taler du slik?
        Israel, hvorfor sier du:
        «Min livsvei er skjult for Herren,
        min Gud bryr seg ikke om min rett»?
   
28 Vet du det ikke, har du ikke hørt det?
        Herren er den evige Gud
        som skapte den vide jord.
        Han blir ikke trett eller utmattet,
        uransakelig er hans forstand.
   
29 Han gir den trette kraft,
        og den som ingen krefter har,
        gir han stor styrke.
   
30 Gutter kan bli trette og slitne,
        unge menn kan snuble og falle.
   
31 Men de som venter på Herren,
        får ny kraft;
        de løfter vingene som ørnen,
        de løper og blir ikke utmattet,
        de går og blir ikke trette.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

09. februar 2023

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. ... Vis hele teksten

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. 30Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia. 31De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem. 32Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. 33Da mennene skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa. 34Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt. 35Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» 36Og da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus. Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. ... Vis hele teksten

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. 30Med eitt stod to menn og snakka med han; det var Moses og Elia. 31Dei synte seg i herlegdom og tala om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføra i Jerusalem. 32Peter og dei andre hadde falle i djup søvn. No vakna dei og fekk sjå herlegdomen hans og dei to mennene som stod der saman med han. 33Då mennene skulle skiljast med han, sa Peter til Jesus: «Meister, det er godt at vi er her. Lat oss byggja tre hytter, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia» – han visste ikkje sjølv kva han sa. 34Og medan han tala, kom det ei sky og la skugge over dei, og då dei kom inn i skya, vart dei gripne av redsle. 35Frå skya kom det ei røyst: «Dette er Son min, den utvalde. Høyr han!» 36Og då røysta lydde, var det ingen annan å sjå, berre Jesus. Læresveinane tagde med dette, og dei fortalde i dei dagane ikkje til nokon det dei hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. ... Vis hele teksten

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. 30Ja seammás das ledje guokte olbmá, Moses ja Elia, sárdnumin suinna. 31Soai almmustuvaiga almmálaš hearvásvuođas ja sártnuiga su eretvuolgimis mii ollašuvašii Jerusalemis. 32Lossa nahkárat ledje rohtten Petera ja máhttájeaddji guoktá geat leigga suinna. Go sii morihedje, de sii oidne Jesusa su hearvásvuođas ja dan guokte olbmá geat leigga su luhtte. 33Go olbmát leigga earránaddamin Jesusa luhtte, de Peter dajai: “Oahpaheaddji, lea buorre ahte mii leat dáppe. Mii dahkat golbma goađi, ovtta dutnje, ovtta Mosesii ja ovtta Eliai.” Muhto ii son diehtán maid dajai. 34Go Peter lei ain sárdnumin, de bođii balva ja suoivvanasttii sin. Máhttájeaddjit suorganedje go oidne olbmáid jávkamin balvva sisa. 35Balvvas gullui jietna: “Dát lea mu Bárdni, su mun lean válljen. Gullet su!” 36Ja go jietna gullui, de sii oidne Jesusa leamen das okto. Máhttájeaddjit orro jávohaga eaige vel dalle muitalan geasage maid ledje oaidnán.