Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Herren har kalt Kyros
41Vær stille, fjerne kyster, og hør på meg,
        la folkene samle nye krefter.
        La dem komme og tale sin sak!
        Sammen vil vi tre fram for retten.
   
 2 Hvem har vakt opp den mannen fra øst
        som møter seier hvor han går?
        Hvem gir folkeslag i hans makt
        og lar ham herske over konger?
        Med sverdet gjør han dem lik støv,
        med buen lik fykende halmstrå.
   
 3 Han forfølger dem, og trygt går han fram,
        han berører knapt nok veien med foten.
   
 4 Hvem var det som satte dette i verk?
        Han som helt fra begynnelsen
        kalte slektene fram.
        Jeg, Herren, er den første,
        og jeg skal være hos de siste.
   
 5 Fjerne kyster ser det og frykter,
        jordens ender skjelver av redsel.
        Nå nærmer de seg, de kommer.

Gudebilder er laget av mennesker
 6 Den ene hjelper den andre
        og sier til ham: «Ta freidig fatt!»
   
 7 Mesteren setter mot i gullsmeden;
        den som banker metallet til med hammeren,
        oppmuntrer ham som slår på ambolten.
        Han sier om loddingen: «Den er god.»
        Så fester de bildet med nagler,
        for at det skal stå støtt.
        

Herren er med Israel
 8 Men Israel, du min tjener,
        Jakob, som jeg har utvalgt,
        du ætling av Abraham, min venn!
   
 9 Jeg hentet deg fra jordens ender
        og kalte deg fra dens ytterste grense.
        Jeg sa til deg: «Du er min tjener,
        jeg har utvalgt deg og ikke støtt deg bort.»
   
10 Vær ikke redd, for jeg er med deg.
        Se deg ikke rådvill omkring,
        for jeg er din Gud!
        Jeg gjør deg sterk og hjelper deg,
        ja, holder deg oppe med min frelserhånd.
   
11 Se, alle som er harme på deg,
        blir til spott og skam.
        De som setter seg opp mot deg,
        går til grunne og blir borte.
   
12 Dine motstandere finner du ikke
        om du leter etter dem.
        De som går til strid mot deg,
        skal gå helt til grunne.
   
13 For jeg er Herren din Gud;
        jeg har grepet din høyre hånd
        og sier til deg: «Vær ikke redd!
        Det er jeg som hjelper deg.»
   
14 Frykt ikke, Jakob, du arme kryp,
        og dere, Israels menn!
        Jeg hjelper deg, lyder ordet fra Herren,
        Israels Hellige er din forløser.
   
15 Se, jeg gjør deg til en treskeslede,
        kvass og ny, med mange tagger!
        Du skal treske fjell og knuse dem
        og gjøre hauger lik agner.
   
16 Du skal kaste dem i været så vinden tar dem,
        og stormen sprer dem vidt omkring.
        Men selv skal du juble i Herren
        og rose deg av Israels Hellige.

Herren gjør under i ødemarken
17 De arme og fattige leter etter vann,
        men forgjeves; tungen brenner av tørst.
        Jeg, Herren, vil høre deres bønn,
        Israels Gud forlater dem ikke.
   
18 Jeg lar elver renne fram på snaue høyder
        og kilder midt i dalene.
        Jeg gjør ødemarken til sivgrodd tjern
        og det tørre land til kildevell.
   
19 Jeg lar sedrer vokse i ørkenen,
        akasier, myrter og oliventrær.
        Jeg planter sypresser i ødemarken
        sammen med gran og buksbom,
   
20 så alle kan se og vite
        at Herrens hånd har utført dette,
        legge seg på hjerte og skjønne
        at Israels Hellige har skapt det.

Herren eller avgudene
21 Legg saken fram! sier Herren.
        Kom med bevisene! sier Jakobs konge.
   
22 La dem komme og kunngjøre oss
        det som siden skal skje.
        Fortell oss hva som før har hendt,
        så vi kan merke oss det!
        Eller la oss få høre hva som skal komme,
        så vi kan vite hva utgangen blir!
   
23 Kunngjør det som en gang skal hende,
        så vi kan skjønne at dere er guder!
        Gjør bare noe, godt eller ondt,
        så vi alle kan se det og undres!
   
24 Se, dere er slett ingenting,
        og det dere gjør, er ingenting verd.
        Avskyelig er det å velge dere.
   
25 Jeg har vakt opp en mann fra nord,
        og han kommer, fra et land i øst;
        han skal påkalle mitt navn.
        Styresmenn tråkker han ned som søle,
        likesom pottemakeren stamper leire.
   
26 Hvem kunngjorde dette fra først av,
        så vi kunne vite det?
        Hvem forkynte det i gammel tid,
        så vi kunne si: «Det er rett»?
        Ingen har kunngjort det eller fortalt det,
        ingen har hørt et ord fra dere.
   
27 Jeg er den første som sier til Sion:
        «Se, der er de!»
        og sender gledesbud til Jerusalem.
   
28 Jeg ser meg om, men det finnes ingen,
        ikke én som kan gi råd,
        så jeg kunne spørre dem og få svar.
   
29 Nei, alle sammen er ingenting,
        og det de gjør, er ingenting verd.
        Gagnløse er deres støpte bilder.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

09. februar 2023

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. ... Vis hele teksten

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. 30Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia. 31De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem. 32Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. 33Da mennene skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa. 34Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt. 35Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» 36Og da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus. Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. ... Vis hele teksten

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. 30Med eitt stod to menn og snakka med han; det var Moses og Elia. 31Dei synte seg i herlegdom og tala om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføra i Jerusalem. 32Peter og dei andre hadde falle i djup søvn. No vakna dei og fekk sjå herlegdomen hans og dei to mennene som stod der saman med han. 33Då mennene skulle skiljast med han, sa Peter til Jesus: «Meister, det er godt at vi er her. Lat oss byggja tre hytter, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia» – han visste ikkje sjølv kva han sa. 34Og medan han tala, kom det ei sky og la skugge over dei, og då dei kom inn i skya, vart dei gripne av redsle. 35Frå skya kom det ei røyst: «Dette er Son min, den utvalde. Høyr han!» 36Og då røysta lydde, var det ingen annan å sjå, berre Jesus. Læresveinane tagde med dette, og dei fortalde i dei dagane ikkje til nokon det dei hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. ... Vis hele teksten

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. 30Ja seammás das ledje guokte olbmá, Moses ja Elia, sárdnumin suinna. 31Soai almmustuvaiga almmálaš hearvásvuođas ja sártnuiga su eretvuolgimis mii ollašuvašii Jerusalemis. 32Lossa nahkárat ledje rohtten Petera ja máhttájeaddji guoktá geat leigga suinna. Go sii morihedje, de sii oidne Jesusa su hearvásvuođas ja dan guokte olbmá geat leigga su luhtte. 33Go olbmát leigga earránaddamin Jesusa luhtte, de Peter dajai: “Oahpaheaddji, lea buorre ahte mii leat dáppe. Mii dahkat golbma goađi, ovtta dutnje, ovtta Mosesii ja ovtta Eliai.” Muhto ii son diehtán maid dajai. 34Go Peter lei ain sárdnumin, de bođii balva ja suoivvanasttii sin. Máhttájeaddjit suorganedje go oidne olbmáid jávkamin balvva sisa. 35Balvvas gullui jietna: “Dát lea mu Bárdni, su mun lean válljen. Gullet su!” 36Ja go jietna gullui, de sii oidne Jesusa leamen das okto. Máhttájeaddjit orro jávohaga eaige vel dalle muitalan geasage maid ledje oaidnán.