Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Herrens tjener, et lys for folkene
42Se, min tjener som jeg støtter,
        min utvalgte som jeg har behag i.
        Jeg har lagt min Ånd på ham,
        han skal bringe retten ut til folkene.
   
 2 Han skal ikke skrike og ikke rope
        og ikke la sin røst bli hørt på gaten.
   
 3 Han skal ikke bryte et knekket rør
        og ikke slokke en rykende veke.
        Med troskap skal han føre retten ut.
   
 4 Han skal ikke bli utmattet
        og ikke bryte sammen,
        før han har utbredt retten på jorden.
        Fjerne kyster venter på hans lære.
   
 5 Så sier Herren Gud,
        som skapte himmelen og spente den ut
        og bredte ut jorden med alt som gror der,
        han som gir livspust til menneskene på jorden,
        og ånd til dem som ferdes på den:
   
 6 Jeg, Herren, har kalt deg i rettferd
        og grepet din hånd.
        Jeg har formet deg
        og gjort deg til en pakt for folkene,
        til et lys for folkeslagene.
   
 7 Du skal åpne blindes øyne
        og føre fanger ut av fengslet,
        dem som sitter i mørke,
        ut fra fangehullet.
   
 8 Jeg er Herren, det er mitt navn.
        Jeg gir ikke min ære til andre
        og ikke min pris til gudebilder.
   
 9 Det som ble forutsagt, er kommet,
        nå kunngjør jeg nye ting.
        Før de ennå spirer fram,
        lar jeg dere få høre om dem.

Den nye sangen
10 Syng en ny sang for Herren,
        lovsyng ham fra jordens ender,
        dere som ferdes på havet,
        og alt som fyller det,
        fjerne kyster og dere som bor der!
   
11 Ødemarken og dens byer,
        landsbyene der Kedar bor,
        skal alle stemme i.
        De som holder til på fjellet,
        skal juble og rope fra fjelltoppene.
   
12 De skal gi Herren ære,
        forkynne hans pris på de fjerne kyster.
   
13 Herren drar ut som en helt,
        som en kriger vekker han sin stridslyst;
        han lar hærropet runge
        og viser sin styrke for fiendene:
   
14 I lange tider har jeg vært rolig,
        har tidd og holdt meg tilbake.
        Nå skriker jeg som en fødende kvinne,
        jeg fnyser og snapper etter været.
   
15 Jeg vil gjøre fjell og hauger øde
        og svi av alt grønt som gror på dem.
        Elvene gjør jeg til tørt land,
        og sumpene tørker jeg ut.
   
16 Jeg vil føre de blinde
        på en vei de ikke kjenner,
        lede dem på ukjente stier.
        Mørket foran dem gjør jeg til lys
        og ulendt mark til en slette.
        Dette er det jeg vil gjøre,
        og ingen ting skal være ugjort.
   
17 De som stoler på gudebilder,
        må vike tilbake med skam,
        de som sier til støpte bilder:
        «Dere er våre guder.»

Herren har straffet sitt blinde folk
18 Hør, dere som er døve!
        Løft blikket og se, dere blinde!
   
19 Hvem er blind som min tjener,
        og døv som mitt sendebud?
        Hvem er blind som min fortrolige venn
        og døv som Herrens tjener?
   
20 Mye har du sett som du ikke gav akt på;
        du har åpne ører, men du hører ikke.
   
21 For sin rettferds skyld ville Herren
        gjøre loven stor og herlig.
   
22 Men folket er herjet og plyndret,
        alle er lenket i fangehull,
        de ligger bortgjemt i fengsler.
        De ble tatt som bytte,
        og ingen berget dem,
        de ble plyndret,
        og ingen sa: «Gi det tilbake!»
   
23 Hvem av dere vil høre på dette,
        lytte oppmerksomt fra nå av?
   
24 Hvem var det som lot Jakob plyndres
        og overgav Israel til ransmenn?
        Det var Herren, som vi syndet imot.
        De ville ikke gå på hans veier
        og ikke lyde hans lov.
   
25 Da øste han ut over dem
        sin brennende vrede og krigens redsel.
        Det flammet omkring dem, men de skjønte det ikke,
        det svidde dem, men de enset det ikke.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

09. februar 2023

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. ... Vis hele teksten

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. 30Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia. 31De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem. 32Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. 33Da mennene skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa. 34Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt. 35Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» 36Og da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus. Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. ... Vis hele teksten

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. 30Med eitt stod to menn og snakka med han; det var Moses og Elia. 31Dei synte seg i herlegdom og tala om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføra i Jerusalem. 32Peter og dei andre hadde falle i djup søvn. No vakna dei og fekk sjå herlegdomen hans og dei to mennene som stod der saman med han. 33Då mennene skulle skiljast med han, sa Peter til Jesus: «Meister, det er godt at vi er her. Lat oss byggja tre hytter, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia» – han visste ikkje sjølv kva han sa. 34Og medan han tala, kom det ei sky og la skugge over dei, og då dei kom inn i skya, vart dei gripne av redsle. 35Frå skya kom det ei røyst: «Dette er Son min, den utvalde. Høyr han!» 36Og då røysta lydde, var det ingen annan å sjå, berre Jesus. Læresveinane tagde med dette, og dei fortalde i dei dagane ikkje til nokon det dei hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. ... Vis hele teksten

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. 30Ja seammás das ledje guokte olbmá, Moses ja Elia, sárdnumin suinna. 31Soai almmustuvaiga almmálaš hearvásvuođas ja sártnuiga su eretvuolgimis mii ollašuvašii Jerusalemis. 32Lossa nahkárat ledje rohtten Petera ja máhttájeaddji guoktá geat leigga suinna. Go sii morihedje, de sii oidne Jesusa su hearvásvuođas ja dan guokte olbmá geat leigga su luhtte. 33Go olbmát leigga earránaddamin Jesusa luhtte, de Peter dajai: “Oahpaheaddji, lea buorre ahte mii leat dáppe. Mii dahkat golbma goađi, ovtta dutnje, ovtta Mosesii ja ovtta Eliai.” Muhto ii son diehtán maid dajai. 34Go Peter lei ain sárdnumin, de bođii balva ja suoivvanasttii sin. Máhttájeaddjit suorganedje go oidne olbmáid jávkamin balvva sisa. 35Balvvas gullui jietna: “Dát lea mu Bárdni, su mun lean válljen. Gullet su!” 36Ja go jietna gullui, de sii oidne Jesusa leamen das okto. Máhttájeaddjit orro jávohaga eaige vel dalle muitalan geasage maid ledje oaidnán.