Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Kyros, Herrens salvede
45Så sier Herren til Kyros, sin salvede,
        han som jeg holder i hans høyre hånd,
        for å tvinge folkeslag under ham,
        løse beltet om livet på konger
        og åpne dørene for ham,
        så ingen porter skal være stengt:
   
 2 Jeg vil gå foran deg.
        Høyder vil jeg jevne ut;
        dører av bronse vil jeg sprenge,
        og bommer av jern vil jeg slå i stykker.
   
 3 Jeg gir deg skatter som er skjult i mørket,
        og rikdommer, gjemt på hemmelige steder,
        for at du skal vite at jeg er Herren,
        Israels Gud, som har kalt deg ved navn.
   
 4 For min tjener Jakobs skyld,
        for Israel, som jeg har utvalgt,
        har jeg kalt deg og gitt deg et hedersnavn,
        enda du ikke kjente meg.
   
 5 Jeg er Herren, det er ingen annen,
        foruten meg er det ingen Gud.
        Jeg har spent beltet om livet på deg,
        enda du ikke kjente meg,
   
 6 for at folk fra øst til vest skal vite
        at det ikke er noen ved siden av meg.
        Jeg er Herren, ingen annen.
   
 7 Jeg skaper lyset og danner mørket,
        jeg skaper lykke og ulykke.
        Det er jeg, Herren, som gjør alt dette.
   
 8 La det regne ovenfra, du himmel,
        skyer, la rettferd strømme ned!
        Jorden skal åpne seg for det,
        så den kan gi frelse som frukt,
        og sammen med den skal rettferd gro.
        Jeg, Herren, skaper dette.

Hvem kan dømme om Herrens verk?
 9 Ve den som går i rette med sin skaper
        – et skår blant potteskår av jord!
        Kan leiren si til ham som former den:
        «Hva er det du gjør?»
        Kan verket si: «Han har ikke håndlag»?
   
10 Ve den som sier til en far:
        «Hva er det for noen barn du får?»
        og til en kvinne: «Hva er det du føder?»
   
11 Så sier Herren, Israels Hellige,
        han som skaper de kommende ting:
        Våger dere å spørre meg om mine sønner
        og si meg hvordan mitt verk skal være?
   
12 Det var jeg som formet jorden
        og skapte mennesker der.
        Jeg spente ut himmelen med mine hender
        og gav påbud til hele dens hær.
   
13 I rettferd har jeg vakt opp en mann
        og jevnet alle hans veier.
        Han skal bygge opp igjen min by
        og sende mitt bortførte folk hjem
        uten vederlag, uten betaling,
        sier Herren, Allhærs Gud.
        

Gud som skjuler seg
14 Så sier Herren:
        Du skal få den rikdom
        som egypterne har vunnet med sitt strev
        og nubierne med sin handel.
        Høyvokste menn fra Seba
        skal komme og tilhøre deg.
        De skal følge etter deg i lenker.
        Så skal de kaste seg ned for deg,
        hylle deg og si:
        «Bare hos deg er Gud,
        det finnes slett ingen annen Gud.»
   
15 Sannelig,
        du er en Gud som skjuler seg,
        du Israels Gud og frelser.
   
16 Alle som lager gudebilder,
        skal bli til spott og skam;
        de skal alle gå bort med vanære.
   
17 Men Israel skal finne frelse hos Herren,
        en evig frelse skal det være.
        Dere skal aldri bli til spott og skam.

Hvert kne skal bøye seg for Herren
18 Ja, så sier Herren, himmelens skaper,
        han, den eneste Gud,
        som skapte jorden og formet den
        og gjorde dens grunnvoller faste,
        som ikke skapte den øde og tom,
        men laget den slik at folk kunne bo der:
        Jeg er Herren, det er ingen annen.
   
19 Jeg har ikke talt i det skjulte,
        et sted i det mørke land.
        Jeg har ikke sagt til Jakobs ætt:
        «Søk meg i det øde og tomme!»
        Jeg, Herren, taler sannhet
        og forkynner det som rett er.
   
20 Kom nå sammen, tre fram i lag,
        dere som har sluppet fra folkeslagene.
        De skjønner ingenting,
        de som bærer sine gudebilder av tre
        og ber til en gud som ikke kan frelse.
   
21 Ta til orde, legg saken fram,
        ja, bare rådslå sammen!
        Hvem har kunngjort dette på forhånd
        og forkynt det for lenge siden?
        Er det ikke jeg, Herren?
        Det fins ingen Gud foruten meg,
        ingen annen rettferdig og frelsende Gud.
   
22 Vend deg til meg og bli frelst,
        hele du vide jord!
        For jeg er Gud, og ingen annen.
   
23 Jeg har sverget ved meg selv,
        et sannhetsord har gått ut fra min munn,
        et ord som jeg ikke tar tilbake:
        Hvert kne skal bøye seg for meg,
        hver tunge skal sverge meg troskap.
   
24 Om meg skal de si:
        «Bare hos Herren er frelse og kraft.»
        Skamfulle skal de komme til ham,
        alle som brenner av harme mot ham.
   
25 Ved Herren skal hele Israels ætt
        få rettferd og juble av glede.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

09. februar 2023

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. ... Vis hele teksten

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. 30Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia. 31De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem. 32Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. 33Da mennene skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa. 34Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt. 35Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» 36Og da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus. Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. ... Vis hele teksten

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. 30Med eitt stod to menn og snakka med han; det var Moses og Elia. 31Dei synte seg i herlegdom og tala om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføra i Jerusalem. 32Peter og dei andre hadde falle i djup søvn. No vakna dei og fekk sjå herlegdomen hans og dei to mennene som stod der saman med han. 33Då mennene skulle skiljast med han, sa Peter til Jesus: «Meister, det er godt at vi er her. Lat oss byggja tre hytter, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia» – han visste ikkje sjølv kva han sa. 34Og medan han tala, kom det ei sky og la skugge over dei, og då dei kom inn i skya, vart dei gripne av redsle. 35Frå skya kom det ei røyst: «Dette er Son min, den utvalde. Høyr han!» 36Og då røysta lydde, var det ingen annan å sjå, berre Jesus. Læresveinane tagde med dette, og dei fortalde i dei dagane ikkje til nokon det dei hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. ... Vis hele teksten

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. 30Ja seammás das ledje guokte olbmá, Moses ja Elia, sárdnumin suinna. 31Soai almmustuvaiga almmálaš hearvásvuođas ja sártnuiga su eretvuolgimis mii ollašuvašii Jerusalemis. 32Lossa nahkárat ledje rohtten Petera ja máhttájeaddji guoktá geat leigga suinna. Go sii morihedje, de sii oidne Jesusa su hearvásvuođas ja dan guokte olbmá geat leigga su luhtte. 33Go olbmát leigga earránaddamin Jesusa luhtte, de Peter dajai: “Oahpaheaddji, lea buorre ahte mii leat dáppe. Mii dahkat golbma goađi, ovtta dutnje, ovtta Mosesii ja ovtta Eliai.” Muhto ii son diehtán maid dajai. 34Go Peter lei ain sárdnumin, de bođii balva ja suoivvanasttii sin. Máhttájeaddjit suorganedje go oidne olbmáid jávkamin balvva sisa. 35Balvvas gullui jietna: “Dát lea mu Bárdni, su mun lean válljen. Gullet su!” 36Ja go jietna gullui, de sii oidne Jesusa leamen das okto. Máhttájeaddjit orro jávohaga eaige vel dalle muitalan geasage maid ledje oaidnán.