Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Spottevise om Babel
47Stig ned og sett deg i støvet,
        du unge kvinne, Babels datter!
        Sett deg på jorden, uten tronstol,
        du kaldeer-datter!
        For du skal ikke lenger kalles
        den fine, forvente dame.
   
 2 Ta kvernen fram og mal!
        Legg sløret bort og løft på slepet,
        så foten din blir bar
        og du kan vade over elver.
   
 3 De skal kle av deg,
        så de får se din nakne kropp.
        Jeg tar hevn og skåner ingen,
   
 4 sier han som løser oss ut.
        Herren, Allhærs Gud, er hans navn,
        han er Israels Hellige.
   
 5 Sett deg stille ned,
        gå inn i mørket, kaldeer-datter!
        For du skal ikke lenger kalles
        dronning over rikene.
   
 6 Jeg ble harm på mitt folk
        og førte vanære over mitt arveland.
        Jeg overgav dem i din hånd,
        og du hadde ikke barmhjertighet med dem.
        Til og med på gamle folk
        la du ditt tunge åk.
   
 7 Du sa: «Jeg skal for alltid være dronning.»
        Du tok ikke dette til hjertet,
        tenkte ikke på hvordan det vil ende.
   
 8 Hør nå dette, du nytelsessyke,
        som sitter der så trygg
        og tenker med deg selv:
        «Jeg og ingen annen!
        Jeg skal aldri sitte som enke
        og ikke leve barnløs.»
   
 9 Men begge deler skal ramme deg,
        brått, på en eneste dag.
        Barnløshet og enkestand
        skal ramme deg i fullt mål
        tross all din svartekunst
        og dine sterke trolldomsord.
   
10 Du kjente deg trygg i din ondskap
        og sa: «Det er ingen som ser meg.»
        Din visdom og kunnskap førte deg vill,
        så du tenkte med deg selv:
        «Jeg og ingen annen!»
   
11 Ulykke skal komme over deg,
        og den kan du ikke mane bort.
        Ødeleggelse skal ramme deg,
        og den kan du ikke avverge
        ved noe sonemiddel.
        Plutselig kommer det over deg
        et stormvær du ikke ventet.
   
12 Kom nå med dine trolldomsord
        og all din svartekunst,
        som du har drevet med fra ungdommen av.
        Kanskje du kan få hjelp av det,
        kanskje skremmer du ulykken bort!
   
13 Du har strevd med dine mange planer.
        La dem nå komme og hjelpe deg,
        de som gransker himmelen
        og kikker på stjernene,
        de som måned for måned varsler
        det som skal hende deg.
   
14 Men se, de blir lik halmstrå,
        som ilden brenner opp.
        De kan ikke berge sitt liv
        fra flammenes sterke tak.
        Dette er ikke glør til å varme seg ved,
        ikke et bål til å sitte foran.
   
15 Slik går det med dine trollmenn,
        som du har slitt med fra ungdommen av.
        De vingler hver til sin kant,
        det er ingen som hjelper deg.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

09. februar 2023

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. ... Vis hele teksten

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. 30Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia. 31De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem. 32Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. 33Da mennene skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa. 34Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt. 35Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» 36Og da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus. Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. ... Vis hele teksten

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. 30Med eitt stod to menn og snakka med han; det var Moses og Elia. 31Dei synte seg i herlegdom og tala om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføra i Jerusalem. 32Peter og dei andre hadde falle i djup søvn. No vakna dei og fekk sjå herlegdomen hans og dei to mennene som stod der saman med han. 33Då mennene skulle skiljast med han, sa Peter til Jesus: «Meister, det er godt at vi er her. Lat oss byggja tre hytter, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia» – han visste ikkje sjølv kva han sa. 34Og medan han tala, kom det ei sky og la skugge over dei, og då dei kom inn i skya, vart dei gripne av redsle. 35Frå skya kom det ei røyst: «Dette er Son min, den utvalde. Høyr han!» 36Og då røysta lydde, var det ingen annan å sjå, berre Jesus. Læresveinane tagde med dette, og dei fortalde i dei dagane ikkje til nokon det dei hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. ... Vis hele teksten

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. 30Ja seammás das ledje guokte olbmá, Moses ja Elia, sárdnumin suinna. 31Soai almmustuvaiga almmálaš hearvásvuođas ja sártnuiga su eretvuolgimis mii ollašuvašii Jerusalemis. 32Lossa nahkárat ledje rohtten Petera ja máhttájeaddji guoktá geat leigga suinna. Go sii morihedje, de sii oidne Jesusa su hearvásvuođas ja dan guokte olbmá geat leigga su luhtte. 33Go olbmát leigga earránaddamin Jesusa luhtte, de Peter dajai: “Oahpaheaddji, lea buorre ahte mii leat dáppe. Mii dahkat golbma goađi, ovtta dutnje, ovtta Mosesii ja ovtta Eliai.” Muhto ii son diehtán maid dajai. 34Go Peter lei ain sárdnumin, de bođii balva ja suoivvanasttii sin. Máhttájeaddjit suorganedje go oidne olbmáid jávkamin balvva sisa. 35Balvvas gullui jietna: “Dát lea mu Bárdni, su mun lean válljen. Gullet su!” 36Ja go jietna gullui, de sii oidne Jesusa leamen das okto. Máhttájeaddjit orro jávohaga eaige vel dalle muitalan geasage maid ledje oaidnán.