Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Fra nå av kunngjør jeg noe nytt
48Hør dette, Jakobs ætt,
        dere som bærer Israels navn
        og er runnet av Judas kilde,
        dere som sverger ved Herrens navn
        og bekjenner Israels Gud,
        men ikke i sannhet og rettferd!
   
 2 De kaller seg etter den hellige stad
        og støtter seg til Israels Gud.
        Herren, Allhærs Gud, er hans navn.
   
 3 Det som er hendt, har jeg kunngjort på forhånd,
        det lød fra min munn, jeg forkynte det;
        så grep jeg brått inn, og det skjedde.
   
 4 Jeg visste at du er strid,
        at din nakke har jernharde sener,
        og din panne er som bronse.
   
 5 Derfor kunngjorde jeg det på forhånd,
        lot deg vite det før det hendte,
        for at du ikke skulle si:
        «Mitt gudebilde har laget det slik,
        min gud av tre og metall har bestemt det.»
   
 6 Du har hørt og sett det alt.
        Må dere ikke innrømme det?
        Fra nå av kunngjør jeg noe nytt,
        skjulte ting som du ikke vet om.
   
 7 Nå blir de skapt, ikke før i tiden.
        Du har ikke hørt om dem før i dag,
        for at du ikke skulle si:
        «Jo, dette visste jeg.»
   
 8 Du har verken hørt eller visst det før,
        ditt øre var heller ikke åpent for det.
        Jeg visste jo godt hvor troløs du er,
        fra mors liv av ble du kalt en sviker.
   
 9 For mitt navns skyld holder jeg harmen tilbake,
        jeg legger bånd på meg for min æres skyld.
        Derfor utrydder jeg deg ikke.
   
10 Jeg har renset deg, men ikke som sølv,
        jeg har prøvd deg i lidelsens smelteovn.
   
11 For min egen skyld griper jeg nå inn,
        ellers ville jeg bli vanæret!
        Min ære gir jeg ikke til noen annen.

Kyros er sendt av Herren
12 Jakob, hør på meg,
        Israel, du som jeg har kalt!
        Jeg er den samme, jeg er den første,
        jeg er også den siste.
   
13 Ja, min hånd la jordens grunnvoll,
        min høyre hånd bredte himmelen ut.
        Jeg kalte dem fram, og der stod de begge.
   
14 Kom sammen, alle, og hør!
        Hvem av dere har forutsagt dette?
        Han som Herren elsker,
        skal fullføre hans vilje med Babel
        og vise hans makt mot kaldeerne.
   
15 Det er jeg som har talt og kalt ham,
        jeg har sendt ham og lar ferden lykkes.
   
16 Kom hit til meg og hør på dette:
        Helt fra først av talte jeg åpent,
        og så snart det hendte, var jeg der.
        «Nå har Herren vår Gud
        sendt meg og sin Ånd.»

Å, ville du høre på mine bud!
17 Så sier Herren, din forløser,
        Israels Hellige:
        Jeg er Herren, din Gud.
        Jeg lærer deg det som gagner,
        og fører deg på den vei du skal gå.
   
18 Å, ville du høre på mine bud!
        Da skulle din fred bli som elven,
        din rettferd som havets bølger.
   
19 Din ætt skulle bli så tallrik som sand,
        dine etterkommere som sandkorn;
        deres navn skulle ikke slettes ut
        og aldri strykes ut hos meg.

Hjem fra Babylonia
20 Dra ut fra Babylon, bort fra Kaldea!
        Forkynn det med jubel, rop det ut,
        la det nå til jordens ende:
        Herren har løst ut sin tjener Jakob.
   
21 Når han fører dem i ørkenen, tørster de ikke;
        han lar vann risle fram av berget for dem,
        han kløver fjellet, så vann strømmer ut.
   
22 De gudløse har ingen fred, sier Herren.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

09. februar 2023

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. ... Vis hele teksten

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. 30Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia. 31De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem. 32Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. 33Da mennene skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa. 34Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt. 35Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» 36Og da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus. Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. ... Vis hele teksten

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. 30Med eitt stod to menn og snakka med han; det var Moses og Elia. 31Dei synte seg i herlegdom og tala om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføra i Jerusalem. 32Peter og dei andre hadde falle i djup søvn. No vakna dei og fekk sjå herlegdomen hans og dei to mennene som stod der saman med han. 33Då mennene skulle skiljast med han, sa Peter til Jesus: «Meister, det er godt at vi er her. Lat oss byggja tre hytter, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia» – han visste ikkje sjølv kva han sa. 34Og medan han tala, kom det ei sky og la skugge over dei, og då dei kom inn i skya, vart dei gripne av redsle. 35Frå skya kom det ei røyst: «Dette er Son min, den utvalde. Høyr han!» 36Og då røysta lydde, var det ingen annan å sjå, berre Jesus. Læresveinane tagde med dette, og dei fortalde i dei dagane ikkje til nokon det dei hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. ... Vis hele teksten

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. 30Ja seammás das ledje guokte olbmá, Moses ja Elia, sárdnumin suinna. 31Soai almmustuvaiga almmálaš hearvásvuođas ja sártnuiga su eretvuolgimis mii ollašuvašii Jerusalemis. 32Lossa nahkárat ledje rohtten Petera ja máhttájeaddji guoktá geat leigga suinna. Go sii morihedje, de sii oidne Jesusa su hearvásvuođas ja dan guokte olbmá geat leigga su luhtte. 33Go olbmát leigga earránaddamin Jesusa luhtte, de Peter dajai: “Oahpaheaddji, lea buorre ahte mii leat dáppe. Mii dahkat golbma goađi, ovtta dutnje, ovtta Mosesii ja ovtta Eliai.” Muhto ii son diehtán maid dajai. 34Go Peter lei ain sárdnumin, de bođii balva ja suoivvanasttii sin. Máhttájeaddjit suorganedje go oidne olbmáid jávkamin balvva sisa. 35Balvvas gullui jietna: “Dát lea mu Bárdni, su mun lean válljen. Gullet su!” 36Ja go jietna gullui, de sii oidne Jesusa leamen das okto. Máhttájeaddjit orro jávohaga eaige vel dalle muitalan geasage maid ledje oaidnán.