Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Herrens tjener vitner om sitt kall
49Hør på meg, dere kyster,
          lytt, dere folk fra det fjerne!
           Herren kalte meg før jeg ble født,
          fra jeg var i mors liv, har han husket mitt navn.
          
   
 2 Han gjorde min munn til et kvast sverd,
          i skyggen av sin hånd skjulte han meg.
          Han gjorde meg til en spiss pil,
          i sitt kogger gjemte han meg.
          
   
 3 Han sa til meg:
          «Du er min tjener, Israel,
          på deg vil jeg vise min herlighet.»
          
   
 4 Men jeg sa:
          «Forgjeves har jeg slitt,
          all min kraft har jeg brukt
          på tomhet og vind.
          Min rett er likevel hos Herren,
          min lønn er hos min Gud.»
          
   
 5 «Og nå», sier Herren,
          som fra jeg var i mors liv
          har formet meg til sin tjener
          for å føre Jakob tilbake til ham
          så Israel kan samles hos ham
          – jeg er æret i Herrens øyne,
          min Gud er min styrke –
          
   
 6 han sier:
          «Det er for lite at du er min tjener
          som skal gjenreise Jakobs stammer
          og føre de bevarte av Israel tilbake.
          Jeg gjør deg til lys for folkeslag
          så min frelse kan nå til jordens ende.»

Hjem fra fangenskapet
     7 Så sier Herren, Den hellige,
          som løser Israel ut,
          til ham som er foraktet, forkastet av folkeslag,
          slave under herskere:
          Konger skal se og reise seg,
          fyrster skal se og kaste seg ned,
          for Herren er trofast, Israels Hellige.
          Han har valgt deg ut.
          
   
 8 Så sier Herren:
          I nådens tid svarer jeg deg,
          på frelsens dag hjelper jeg deg.
          Jeg har formet deg
          og gjort deg til en pakt for folket
          for å gjenreise landet
          og skifte ut eiendommer som ligger øde,
          
   
 9 for å si til fanger: «Gå ut!»
          og til dem som er i mørket: «Kom fram!»
          De skal beite langs veiene
          og finne beite på alle snaue høyder.
          
   
10 De skal ikke sulte og ikke tørste,
          hete og sol skal ikke ramme dem.
          For han som er barmhjertig, skal føre dem
          og lede dem til kilder med vann.
          
   
11 Jeg gjør alle mine fjell til vei,
          veiene mine skal bygges høyere.
          
   
12 Se, fra det fjerne kommer de,
          noen fra nord og fra vest
          og andre fra Sinim-landet.
          
   
13 Juble, du himmel, og gled deg, du jord,
          bryt ut i jubel, dere fjell!
          For Herren trøster sitt folk
          og er barmhjertig mot sine hjelpeløse.

Herren glemmer ikke Sion
    14 Sion sier: «Herren har forlatt meg,
          Herren har glemt meg.»
          
   
15 Kan en kvinne glemme sitt diende barn,
          en omsorgsfull mor det barnet hun bar?
          Selv om de skulle glemme,
          skal ikke jeg glemme deg.
          
   
16 Se, jeg har tegnet deg i mine hender,
          dine murer er alltid foran meg.
          
   
17 De som skal bygge deg, kommer løpende,
          de som la deg i ruiner og i grus, drar bort fra deg.
          
   
18 Løft øynene, se deg omkring!
          Alle samler seg og kommer til deg.
          Så sant jeg lever,
          sier Herren:
          Du skal ta dem alle på deg som et smykke,
          som en brud skal du binde dem om deg.
          
   
19 Ja, dine ruiner og øde steder
          og landet som ligger i grus,
          nå blir det for trangt for dem som bor der.
          Langt borte er de som vil sluke deg.
          
   
20 Enda en gang skal øret ditt høre
          at barna du fikk i din barnløshet, sier:
          «Dette stedet er for trangt for meg.
          Gi plass, så jeg kan bo her!»
          
   
21 Da skal du si i ditt hjerte:
          «Hvem har født meg disse?
          Jeg var barnløs og ufruktbar,
          landflyktig og fordrevet.
          Hvem har fostret disse?
          Se, jeg var forlatt og alene.
          Hvor kommer disse fra?»
          
   
22 Så sier Herren Gud:
          Se, jeg løfter hånden for folkeslag
          og reiser mitt banner for folkene.
          De kommer med sønnene dine på armen,
          og døtrene dine bærer de på skuldrene.
          
   
23 Konger skal være fosterfedre for deg
          og dronninger ammene dine.
          De skal kaste seg ned for deg
          med ansiktet mot jorden
          og slikke støvet foran føttene dine.
          Da skal du kjenne at jeg er Herren.
          De som setter sitt håp til meg,
          skal ikke bli til skamme.
          
   
24 Kan byttet tas fra en kriger,
          kan fanger berges fra en voldsmann?
          
   
25 Ja, så sier Herren:
          Fanger skal tas fra krigeren,
          og byttet skal berges fra voldsmannen.
          Jeg vil stride mot dem som strider mot deg,
          og barna dine vil jeg frelse.
          
   
26 De som var harde mot deg,
          lar jeg ete sitt eget kjøtt
          og ruse seg på sitt eget blod som på druesaft.
          Og alle mennesker skal kjenne
          at jeg er Herren, som frelser deg,
          Jakobs Mektige, som løser deg ut.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

09. desember 2022

Dagens bibelord

Lukas 7,24–28

Les i nettbibelen

24Da sendebudene fra Johannes var gått, begynte Jesus å tale til folket om Johannes: «Hva gikk dere ut i ødemarken for å se? Et siv som svaier i vinden? ... Vis hele teksten

24Da sendebudene fra Johannes var gått, begynte Jesus å tale til folket om Johannes: «Hva gikk dere ut i ødemarken for å se? Et siv som svaier i vinden? 25Nei! Hva gikk dere ut for å se? En mann kledd i fine klær? De som går i praktfulle klær og lever i luksus, bor i slott. 26Hva gikk dere da ut for å se? En profet? Ja, jeg sier dere: mer enn en profet! 27Det er om ham det står skrevet: Se, jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde veien for deg. 28Jeg sier dere: Blant dem som er født av kvinner, er ingen større enn Johannes. Men den minste i Guds rike er større enn han.

Dagens bibelord

Lukas 7,24–28

Les i nettbibelen

24Då bodberarane frå Johannes var gått, tala Jesus til folket om Johannes: «Kva gjekk de ut i øydemarka for å sjå? Eit sivstrå som svaiar i vinden? ... Vis hele teksten

24Då bodberarane frå Johannes var gått, tala Jesus til folket om Johannes: «Kva gjekk de ut i øydemarka for å sjå? Eit sivstrå som svaiar i vinden? 25Nei! Kva gjekk de ut for å sjå? Ein mann kledd i fine klede? Dei som er staseleg kledde og lever i overflod, held til i slotta sine. 26Men kva gjekk de ut for å sjå? Ein profet? Ja, eg seier dykk: meir enn ein profet! 27Det er om han dette står skrive: Sjå, eg sender min bodberar føre deg, han skal rydda vegen for deg. 28Eg seier dykk: Ingen av dei som er fødde av kvinner, er større enn Johannes. Men sjølv den minste i Guds rike er større enn han.

Dagens bibelord

Lukas 7,24–28

Les i nettbibelen

24Go Johannesa áirasat leigga mannan, de Jesus sárdnugođii olbmuide Johannesa birra: “Maid dii vulggiidet meahccái oaidnit? Skáhčirago mii sojada biekkas? ... Vis hele teksten

24Go Johannesa áirasat leigga mannan, de Jesus sárdnugođii olbmuide Johannesa birra: “Maid dii vulggiidet meahccái oaidnit? Skáhčirago mii sojada biekkas? 25Vai maid dii vulggiidet oaidnit? Čábbát gárvodan olbmágo? Dat geat gárvodit hearvás biktasiid ja ellet badjelmearálašvuođas, ásset šloahtain. 26Maid dii vulggiidet oaidnit? Profehtago? Profehta fal, ja mun cealkkán didjiide: Son lea eambbo go profehta. 27Son lea dat gean birra lea čállojuvvon: Mun vuolggahan áirasa du ovdal, son ráhkada dutnje geainnu. 28Mun cealkkán didjiide: Ii oktage gii lea riegádan nissonis, leat stuorit go Johannes, muhto buot uhcimusge Ipmila riikkas lea stuorit go son.