Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Har jeg ikke kraft til å frelse?
50Så sier Herren:
        Fins det noe skilsmissebrev
        som jeg har gitt deres mor
        da jeg sendte henne bort?
        Eller har jeg stått i gjeld til noen,
        så jeg måtte selge dere til ham?
        Nei, dere ble solgt fordi dere syndet,
        deres mor ble sendt bort fordi dere svek meg.
   
 2 Hvorfor var det ingen her da jeg kom,
        hvorfor svarte ingen da jeg ropte?
        Er min hånd for kort til å fri dere ut,
        har jeg ikke kraft til å frelse?
        Med mitt truende ord
        kan jeg legge sjøen tørr
        og gjøre elver til ødemark,
        så fisken dør av tørst
        og råtner fordi vannet er borte.
   
 3 Jeg kler himmelen i sort,
        og hyller den inn i sørgedrakt.

Herrens tjener er tillitsfull i trengsler
 4 Herren min Gud har gitt meg
        en disippels tunge,
        så jeg med mitt ord kan styrke den trette.
        Hver morgen vekker han mitt øre,
        så jeg kan høre på disiplers vis.
   
 5 Herren min Gud har åpnet mitt øre.
        Jeg satte meg ikke imot
        og trakk meg ikke tilbake.
   
 6 Min rygg bød jeg fram til dem som slo,
        mitt kinn til dem som drog meg i skjegget.
        Jeg gjemte ikke ansiktet
        for dem som hånte meg og spyttet på meg.
   
 7 Herren min Gud kommer meg til hjelp,
        derfor skammer jeg meg ikke.
        Derfor gjør jeg ansiktet hardt som flint,
        jeg vet at jeg ikke skal bli til skamme.
   
 8 Han er nær, han som hjelper meg til min rett.
        Vil noen føre sak mot meg,
        så la oss møtes for retten.
        Hvem er min motpart? La ham tre fram!
   
 9 Se, Herren min Gud kommer meg til hjelp.
        Hvem vil da kjenne meg skyldig?
        De skal alle bli utslitt som klær,
        møll skal ete dem opp.
   
10 Alle dere som frykter Herren,
        skal lytte til hans tjener.
        Den som vandrer i mørke
        og ikke ser noen lysning,
        han kan stole på Herrens navn
        og støtte seg til sin Gud.
   
11 Men dere som tenner opp ild
        og skyter brannpiler til alle kanter,
        gå inn i den flammende ilden,
        mellom pilene som dere har tent!
        Fra min hånd kommer dette over dere,
        i pine skal dere ligge.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

09. februar 2023

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. ... Vis hele teksten

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. 30Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia. 31De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem. 32Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. 33Da mennene skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa. 34Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt. 35Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» 36Og da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus. Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. ... Vis hele teksten

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. 30Med eitt stod to menn og snakka med han; det var Moses og Elia. 31Dei synte seg i herlegdom og tala om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføra i Jerusalem. 32Peter og dei andre hadde falle i djup søvn. No vakna dei og fekk sjå herlegdomen hans og dei to mennene som stod der saman med han. 33Då mennene skulle skiljast med han, sa Peter til Jesus: «Meister, det er godt at vi er her. Lat oss byggja tre hytter, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia» – han visste ikkje sjølv kva han sa. 34Og medan han tala, kom det ei sky og la skugge over dei, og då dei kom inn i skya, vart dei gripne av redsle. 35Frå skya kom det ei røyst: «Dette er Son min, den utvalde. Høyr han!» 36Og då røysta lydde, var det ingen annan å sjå, berre Jesus. Læresveinane tagde med dette, og dei fortalde i dei dagane ikkje til nokon det dei hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. ... Vis hele teksten

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. 30Ja seammás das ledje guokte olbmá, Moses ja Elia, sárdnumin suinna. 31Soai almmustuvaiga almmálaš hearvásvuođas ja sártnuiga su eretvuolgimis mii ollašuvašii Jerusalemis. 32Lossa nahkárat ledje rohtten Petera ja máhttájeaddji guoktá geat leigga suinna. Go sii morihedje, de sii oidne Jesusa su hearvásvuođas ja dan guokte olbmá geat leigga su luhtte. 33Go olbmát leigga earránaddamin Jesusa luhtte, de Peter dajai: “Oahpaheaddji, lea buorre ahte mii leat dáppe. Mii dahkat golbma goađi, ovtta dutnje, ovtta Mosesii ja ovtta Eliai.” Muhto ii son diehtán maid dajai. 34Go Peter lei ain sárdnumin, de bođii balva ja suoivvanasttii sin. Máhttájeaddjit suorganedje go oidne olbmáid jávkamin balvva sisa. 35Balvvas gullui jietna: “Dát lea mu Bárdni, su mun lean válljen. Gullet su!” 36Ja go jietna gullui, de sii oidne Jesusa leamen das okto. Máhttájeaddjit orro jávohaga eaige vel dalle muitalan geasage maid ledje oaidnán.