Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Herren vender tilbake til Sion
52Sion, våkn opp,
        våkn opp og kle deg i kraft!
        Ta på deg ditt høytidsskrud,
        Jerusalem, du hellige by!
        For ingen uomskårne eller urene
        skal heretter komme inn i deg.
   
 2 Ryst av deg støvet, reis deg opp,
        og sett deg på tronen, Jerusalem!
        Løs lenkene du har om halsen,
        du hærtatte Sion-datter!
   
 3 Så sier Herren:
        Dere ble solgt for ingenting,
        og uten betaling skal dere løses ut.
   
 4 For så sier Herren din Gud:
        I sin første tid drog mitt folk til Egypt
        og bodde der som innflyttere.
        Siden ble det uten grunn undertrykt av Assur.
   
 5 Og nå, lyder ordet fra Herren,
        hva skal jeg gjøre her,
        når mitt folk er bortført uten vederlag?
        De som hersker over det, hyler, sier Herren,
        og mitt navn blir hånet dagen lang.
   
 6 Derfor skal mitt folk
        få lære mitt navn å kjenne,
        ja, den dagen skal de skjønne
        at det er jeg som sier: «Her er jeg!»
   
 7 Hvor fagert det er
        når den som bringer gledesbud,
        kommer løpende over fjell,
        melder fred og bærer godt budskap,
        forkynner frelse og sier til Sion:
        «Din Gud er konge!»
   
 8 Hør, dine vaktmenn roper høyt,
        de jubler alle sammen.
        Like for sine øyne ser de
        at Herren vender tilbake til Sion.
   
 9 Bryt ut i samstemmig jubel,
        Jerusalems ruiner!
        For Herren trøster sitt folk
        og løser ut Jerusalem.
   
10 Herren viser sin hellige arm
        for alle folkeslags øyne.
        Hele den vide jord får se
        frelsen fra vår Gud.
        

Bryt opp, dra bort fra Babylon!
11 Bryt opp, dra bort fra Babylon!
        Rør ikke ved noe urent!
        Gå ut av byen, gjør dere rene,
        dere som bærer Herrens kar!
   
12 For dere skal ikke gå ut i hast
        og ikke dra bort som på flukt.
        Herren selv går jo foran dere,
        og sist i toget går Israels Gud.

Herrens lidende tjener
13 Se, min tjener skal ha fremgang,
        han skal stige, løftes og opphøyes.
   
14 Likesom mange ble forferdet ved synet av ham
        – han var verre tilredt enn noen mann
        og så ikke ut som et menneske,
   
15 så skal mange folkeslag undres over ham,
        og konger skal lukke sin munn.
        For de skal få se slikt som aldri ble meldt dem,
        uhørte ting blir de vitne til.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

09. februar 2023

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. ... Vis hele teksten

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. 30Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia. 31De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem. 32Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. 33Da mennene skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa. 34Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt. 35Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» 36Og da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus. Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. ... Vis hele teksten

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. 30Med eitt stod to menn og snakka med han; det var Moses og Elia. 31Dei synte seg i herlegdom og tala om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføra i Jerusalem. 32Peter og dei andre hadde falle i djup søvn. No vakna dei og fekk sjå herlegdomen hans og dei to mennene som stod der saman med han. 33Då mennene skulle skiljast med han, sa Peter til Jesus: «Meister, det er godt at vi er her. Lat oss byggja tre hytter, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia» – han visste ikkje sjølv kva han sa. 34Og medan han tala, kom det ei sky og la skugge over dei, og då dei kom inn i skya, vart dei gripne av redsle. 35Frå skya kom det ei røyst: «Dette er Son min, den utvalde. Høyr han!» 36Og då røysta lydde, var det ingen annan å sjå, berre Jesus. Læresveinane tagde med dette, og dei fortalde i dei dagane ikkje til nokon det dei hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. ... Vis hele teksten

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. 30Ja seammás das ledje guokte olbmá, Moses ja Elia, sárdnumin suinna. 31Soai almmustuvaiga almmálaš hearvásvuođas ja sártnuiga su eretvuolgimis mii ollašuvašii Jerusalemis. 32Lossa nahkárat ledje rohtten Petera ja máhttájeaddji guoktá geat leigga suinna. Go sii morihedje, de sii oidne Jesusa su hearvásvuođas ja dan guokte olbmá geat leigga su luhtte. 33Go olbmát leigga earránaddamin Jesusa luhtte, de Peter dajai: “Oahpaheaddji, lea buorre ahte mii leat dáppe. Mii dahkat golbma goađi, ovtta dutnje, ovtta Mosesii ja ovtta Eliai.” Muhto ii son diehtán maid dajai. 34Go Peter lei ain sárdnumin, de bođii balva ja suoivvanasttii sin. Máhttájeaddjit suorganedje go oidne olbmáid jávkamin balvva sisa. 35Balvvas gullui jietna: “Dát lea mu Bárdni, su mun lean válljen. Gullet su!” 36Ja go jietna gullui, de sii oidne Jesusa leamen das okto. Máhttájeaddjit orro jávohaga eaige vel dalle muitalan geasage maid ledje oaidnán.