Jerusalems herlige fremtid
1 Reis deg i stråleglans!
For nå kommer ditt lys,
Herrens herlighet går opp over deg.
2 Se, mørke dekker jorden,
det er stummende mørkt over folkene.
Men over deg stråler Herren fram,
hans herlighet åpenbares over deg.
3 Mot ditt lys skal folkeslag vandre,
konger skal gå mot din solrenningsglans.
4 Løft dine øyne og se deg om!
De samler seg alle og kommer til deg.
Dine sønner kommer langt bortefra,
dine døtre blir båret på armen.
5 Da skal du se det og stråle av glede,
hjertet skal skjelve og vide seg ut.
For havets rikdom strømmer imot deg,
folkenes skatter kommer til deg.
6 Et mylder av kameler dekker landet,
kamelfoler fra Midjan og Efa.
Der kommer alle fra Saba,
gull og røkelse fører de med seg.
Med glede forkynner de Herrens pris.
7 Alle Kedars sauer samles hos deg,
Nebajots værer står til din tjeneste.
De skal ofres på mitt alter til glede for meg,
og jeg vil pryde mitt herlige tempel.
8 Hvem er disse som driver hit lik skyer,
flyr som duer til sine dueslag?
9 Jo, fjerne kyster venter på meg,
Tarsis-skipene seiler forrest.
De fører dine sønner hjem fra det fjerne
og deres sølv og gull med dem,
til ære for Herren din Guds navn,
for Israels Hellige, som gir deg slik heder.
10 Fremmede skal bygge dine murer,
og deres konger skal tjene deg.
I min harme har jeg slått deg,
men i nåde er jeg barmhjertig mot deg.
11 Dine porter skal alltid stå åpne,
verken dag eller natt skal de lukkes,
så folkenes rikdom kan komme til deg
og deres konger føres fram som fanger.
12 For det folk og det kongerike
som ikke vil tjene deg,
det skal gå til grunne,
og folkeslag skal ryddes ut.
13 Til deg kommer Libanons herlige trær,
sypresser sammen med gran og buksbom,
til pryd for det sted hvor min helligdom står,
til ære for det sted hvor jeg setter min fot.
14 Sønner av dem som undertrykte deg,
kommer og bøyer seg dypt for deg.
Alle som ringeaktet deg før,
kaster seg ned for dine føtter.
De skal kalle deg Herrens by,
Sion, som tilhører Israels Hellige.
15 Før var du forlatt og hatet,
og ingen besøkte deg.
Men nå gjør jeg deg stor for alltid,
til en glede fra slekt til slekt.
16 Da skal du få suge folkenes melk,
ved kongers bryst skal du nære deg.
Du skal kjenne at jeg, Herren, er din frelser,
at Jakobs Veldige er din forløser.
17 Jeg bringer deg gull istedenfor kobber
og sølv istedenfor jern;
jeg gir deg kobber istedenfor tre
og jern istedenfor stein.
Jeg lar freden rå over deg
og rettferdigheten styre hos deg.
18 Ingen skal høre mer om vold i ditt land,
om herjing og ødeleggelse
innenfor dine grenser.
Du skal kalle dine murer Frelse
og dine porter Lovsang.
19 Da trenger du ikke mer
solens lys om dagen,
eller månens lys om natten.
For Herren skal være ditt lys for evig,
din Gud skal være din herlighet.
20 Din sol skal ikke mer gå ned,
din måne skal aldri avta.
For Herren skal være ditt lys for evig.
Dine sørgedager er til ende.
21 I ditt folk skal det bare være rettferdige,
de skal eie landet til evig tid.
De er en plante i min hage,
et verk jeg har gjort til min ære.
22 Den minste skal bli til en ætt på tusen,
den ringeste til et mektig folk.
Jeg er Herren.
Når tiden kommer,
vil jeg la dette skje i hast.