Sion får sin herlighet igjen
1 For Sions skyld vil jeg ikke tie,
for Jerusalems skyld vil jeg ikke være rolig,
før hennes rett stråler fram med glans
og hennes frelse som en flammende fakkel.
2 Da skal folkeslag se din rettferdighet
og alle konger din herlighet.
Du skal få et nytt navn,
som skal lyde fra Herrens munn.
3 Du skal bli en herlig krans i Herrens hånd,
et kongelig diadem som din Gud har i hånden.
4 Du skal ikke lenger kalles «Den forlatte»,
og ditt land skal ikke mer hete «Ørken».
Men du skal kalles «Min kjæreste»,
og ditt land skal hete «Hustru».
For Herren skal ha deg kjær,
ditt land skal bli tatt til ekte.
5 Som en ung gutt gifter seg med en pike,
skal dine sønner ta deg til ekte,
som en brudgom gleder seg over sin brud,
skal din Gud ha sin glede i deg.
6 Jeg har satt vaktmenn ut
på murene dine, Jerusalem.
De skal aldri tie,
verken dag eller natt.
Dere som lovpriser Herren,
unn dere ikke ro!
7 La heller ikke ham få ro
før han bygger Jerusalem opp igjen
og gjør byen til en lovsang på jorden.
8 Herren har sverget ved sin høyre hånd
og ved sin veldige arm:
Aldri mer vil jeg gi ditt korn
til føde for dine fiender,
og ikke skal fremmede drikke din vin,
som du har strevd med.
9 Nei, de som høster kornet,
skal spise det og prise Herren;
og de som sanker druene,
skal få drikke vinen
i mine hellige tempelgårder.
Hjem fra atspredelsen
10 Dra ut, dra ut gjennom portene
og rydd en vei for folket!
Bygg, ja, bygg en kongsvei
og rens den vel for stein!
Reis en merkestang for folkene!
11 Nå lar Herren rope ut
så det høres til verdens ende:
Si til Sions datter:
Se, din frelse kommer!
Se, de han fikk som lønn, er med ham,
de han vant, går foran ham.
12 De skal kalles det hellige folk,
de som Herren har forløst.
Og selv skal du kalles den søkte,
byen som ikke er forlatt.