Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Gjengjeldelse og forløsning
63Hvem er han som kommer fra Edom,
        fra Bosra i blodrøde klær,
        han som er så prektig kledd
        og skrider fram i sin store kraft?
        «Det er jeg, jeg som taler i rettferd,
        jeg som har makt til å frelse.»
   
 2 Hvorfor er din kappe så rød,
        lik klærne til en som tråkker druer?
   
 3 «Alene tråkket jeg i vinpressen,
        av folkene var ingen med meg.
        Jeg tråkket på dem i min vrede
        og trampet dem ned i min harme.
        Da sprutet deres blod på mine klær,
        hele min drakt ble tilsølt.
   
 4 For jeg hadde gjengjeldelsens dag i tanken,
        mitt utløsnings-år var kommet.
   
 5 Jeg så meg om, det var ingen som hjalp,
        jeg ble forferdet, men fikk ingen støtte.
        Da var det min egen arm som hjalp meg,
        min harme som støttet meg.
   
 6 Jeg tråkket folkene ned i min vrede
        og knuste dem i min harme;
        deres blod lot jeg renne til jorden.»

Folket angrer og ber om frelse
 7 Jeg vil minnes Herrens velgjerninger
        og prise ham for hans storverk,
        for alt det Herren har gjort for oss,
        for den store godhet
        som han i all sin nåde og miskunn
        har vist mot Israels ætt.
   
 8 Han har sagt: «Ja, de er mitt folk,
        sønner som aldri sviker.»
        Og han ble en frelser for dem.
   
 9 I all deres trengsel var det ingen trengsel.
        Hans egen engel frelste dem.
        I sin kjærlighet og medlidenhet
        løste han dem ut.
        Han løftet dem opp og bar dem
        alle dager fra gammel tid av.
   
10 Men de viste bare trass
        og krenket hans Hellige Ånd.
        Så snudde han om og ble deres fiende,
        han kjempet selv imot dem.
   
11 Da tenkte de på gamle dager,
        på Moses, som var hans tjener:
        Hvor er han som tok opp fra vannet
        ham som ble hyrden over hans hjord?
        Hvor er han som gav ham
        sin Hellige Ånd i hjertet?
   
12 Han lot sin herlige arm
        gå fram på høyre side av Moses
        og kløvde vannet foran folket
        for å skape seg et evig navn.
   
13 Han lot dem gå gjennom dypet
        som hesten på steppen, og de snublet ikke.
   
14 Som når en buskap går ned i dalen,
        førte Herrens Ånd dem til hvile.
        Slik ledet du ditt folk
        for å skape deg et herlig navn.
   
15 Se ned fra himmelen, ja, se
        fra din hellige, herlige bolig!
        Hvor er din brennende iver og din kraft?
        Du holder tilbake fra meg
        din inderlige medynk og miskunn.
   
16 Du er da likevel vår far!
        Abraham kjenner oss ikke,
        og Israel vet ikke om oss.
        Men du, Herre, er vår far,
        fra gammel tid er ditt navn vår forløser.
   
17 Herre, hvorfor fører du oss
        bort fra dine veier?
        Hvorfor gjør du oss hardhjertet,
        så vi ikke frykter deg?
        Vend om for dine tjeneres skyld,
        de stammer som er din eiendom!
   
18 En kort tid fikk folket eie ditt tempel,
        så trampet våre fiender din helligdom ned.
   
19 Det er blitt med oss
        som om du aldri hadde rådd over oss,
        som om ditt navn ikke var nevnt over oss.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

09. februar 2023

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. ... Vis hele teksten

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. 30Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia. 31De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem. 32Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. 33Da mennene skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa. 34Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt. 35Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» 36Og da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus. Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. ... Vis hele teksten

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. 30Med eitt stod to menn og snakka med han; det var Moses og Elia. 31Dei synte seg i herlegdom og tala om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføra i Jerusalem. 32Peter og dei andre hadde falle i djup søvn. No vakna dei og fekk sjå herlegdomen hans og dei to mennene som stod der saman med han. 33Då mennene skulle skiljast med han, sa Peter til Jesus: «Meister, det er godt at vi er her. Lat oss byggja tre hytter, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia» – han visste ikkje sjølv kva han sa. 34Og medan han tala, kom det ei sky og la skugge over dei, og då dei kom inn i skya, vart dei gripne av redsle. 35Frå skya kom det ei røyst: «Dette er Son min, den utvalde. Høyr han!» 36Og då røysta lydde, var det ingen annan å sjå, berre Jesus. Læresveinane tagde med dette, og dei fortalde i dei dagane ikkje til nokon det dei hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. ... Vis hele teksten

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. 30Ja seammás das ledje guokte olbmá, Moses ja Elia, sárdnumin suinna. 31Soai almmustuvaiga almmálaš hearvásvuođas ja sártnuiga su eretvuolgimis mii ollašuvašii Jerusalemis. 32Lossa nahkárat ledje rohtten Petera ja máhttájeaddji guoktá geat leigga suinna. Go sii morihedje, de sii oidne Jesusa su hearvásvuođas ja dan guokte olbmá geat leigga su luhtte. 33Go olbmát leigga earránaddamin Jesusa luhtte, de Peter dajai: “Oahpaheaddji, lea buorre ahte mii leat dáppe. Mii dahkat golbma goađi, ovtta dutnje, ovtta Mosesii ja ovtta Eliai.” Muhto ii son diehtán maid dajai. 34Go Peter lei ain sárdnumin, de bođii balva ja suoivvanasttii sin. Máhttájeaddjit suorganedje go oidne olbmáid jávkamin balvva sisa. 35Balvvas gullui jietna: “Dát lea mu Bárdni, su mun lean válljen. Gullet su!” 36Ja go jietna gullui, de sii oidne Jesusa leamen das okto. Máhttájeaddjit orro jávohaga eaige vel dalle muitalan geasage maid ledje oaidnán.