Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Kapittelsammendrag
Folket blir ved å bede. Det bønnfaller Herren om at han vil åpenbare sig i sin allmektige kraft og frelse det likesom i gamle dager, 1-4. Det vedgår at det selv ved sine synder har fortjent sin elendighet, og beder Herren at han vil la sin vrede fare, forlate dets misgjerninger og komme det ødelagte Jerusalem og templet i hu, 5-11.
64Gid du vilde sønderrive himmelen og fare ned, så fjellene skalv for ditt åsyn, likesom ilden setter kvister i brand og får vannet til å koke - for å kunngjøre ditt navn for dine motstandere, så folkene måtte skjelve for ditt åsyn,  2 når du gjorde forferdelige ting som vi ikke ventet, når du for ned, og fjellene skalv for ditt åsyn!  3 Fra gammel tid har jo ingen spurt eller hørt, og intet øie sett nogen annen gud enn du gjøre slikt for dem som bier efter ham.  4 Du kommer dem i møte som gjør rettferdighet med glede, dem som kommer dig i hu på dine veier. Se, du vrededes, og vi syndet; således var det med oss fra gammel tid, og kunde vi da bli frelst?  5 Vi blev som den urene alle sammen, og all vår rettferdighet som et urent klæsplagg, og som løvet visnet vi alle sammen, og som vinden førte våre misgjerninger oss bort.  6 Og det er ingen som påkaller ditt navn, som manner sig op til å holde fast ved dig; for du har skjult ditt åsyn for oss og latt oss tæres bort i våre misgjerningers vold.  7 Men nu, Herre! Du er vår far; vi er leret, og du den som former oss, og et verk av din hånd er vi alle sammen.  8 Herre, vær ikke så over all måte vred og kom ikke evindelig misgjerning i hu! Men tenk på at vi alle sammen er ditt folk!  9 Dine hellige stæder er blitt en ørken; Sion er blitt en ørken, Jerusalem en ødemark. 10 Vårt hellige og herlige hus, hvor våre fedre lovet dig, er blitt opbrent av ild, og alt som var vår lyst, er blitt til ruiner. 11 Vil du tross dette holde dig tilbake, Herre? Vil du tie og trykke oss så tungt?
< Forrige kapittelNeste kapittel >

30. november 2022

Dagens bibelord

Lukas 24,51–53

Les i nettbibelen

51Og mens han velsignet dem, skiltes han fra dem og ble tatt opp til himmelen. 52De falt på kne og tilba ham. Så vendte de tilbake til Jerusalem i stor glede. 53Siden var de stadig i tempelet og lovpriste Gud.

51Og mens han velsignet dem, skiltes han fra dem og ble tatt opp til himmelen. 52De falt på kne og tilba ham. Så vendte de tilbake til Jerusalem i stor glede. 53Siden var de stadig i tempelet og lovpriste Gud.

Dagens bibelord

Lukas 24,51–53

Les i nettbibelen

51Og medan han velsigna dei, skildest han frå dei og vart teken opp til himmelen. 52Då fall dei på kne og tilbad han. Så gjekk dei tilbake til Jerusalem i stor glede. 53Sidan var dei stadig i tempelet og lova og prisa Gud.

51Og medan han velsigna dei, skildest han frå dei og vart teken opp til himmelen. 52Då fall dei på kne og tilbad han. Så gjekk dei tilbake til Jerusalem i stor glede. 53Sidan var dei stadig i tempelet og lova og prisa Gud.

Dagens bibelord

Lukas 24,51–53

Les i nettbibelen

51Buressivdnidettiin son earránii sis, ja son váldojuvvui bajás albmái. 52Sii luoitádedje eatnamii ja gudnejahtte su, ja de sii máhcce illudemiin Jerusalemii. 53Sii ledje oktilassii tempelis ja rámidedje Ipmila.

51Buressivdnidettiin son earránii sis, ja son váldojuvvui bajás albmái. 52Sii luoitádedje eatnamii ja gudnejahtte su, ja de sii máhcce illudemiin Jerusalemii. 53Sii ledje oktilassii tempelis ja rámidedje Ipmila.