Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

< Forrige kapittel

Dom over falsk gudsdyrkelse
66Så sier Herren:
        Himmelen er min trone
        og jorden en skammel for mine føtter.
        Hva slags hus kan dere bygge for meg,
        hvilken bolig kan dere gi meg?
   
 2 Alt dette har jeg skapt med min hånd,
        slik er alt blitt til, sier Herren.
        Det er disse jeg ser nådig til:
        de hjelpeløse som kjenner seg knust
        og som skjelver for mitt ord.
   
 3 Den som slakter en okse,
        er lik en manndraper,
        den som ofrer et lam,
        er lik en hundemorder,
        den som bærer fram grødeoffer,
        er lik den som ofrer svineblod,
        den som brenner røkelse,
        er lik den som hyller en avgud.
        De som gjør dette,
        har valgt sine egne veier;
        de holder av sine fæle gudebilder.
   
 4 Slik velger også jeg
        å la det gå dem ille
        og føre over dem
        det de går og gruer for.
        For ingen svarte når jeg ropte,
        og ingen hørte når jeg talte.
        De gjorde det som var ondt i mine øyne,
        og valgte det som mishaget meg.

Frelse for Guds folk, dom over hans fiender
 5 Hør hva Herren sier,
        dere som skjelver for hans ord!
        Deres brødre som hater dere
        og støter dere bort for mitt navns skyld,
        de sier: «La Herren vise seg herlig,
        så vi kan se hvor glade dere blir!»
        Men de skal bli til skamme.
   
 6 Hør, det larmer fra byen,
        og det ljomer fra templet!
        Hør hvordan Herren gjengjelder
        sine fiender for det de har gjort.
   
 7 Før veene kommer, har kvinnen født,
        før riene kommer, har hun fått en gutt.
   
 8 Hvem har hørt noe slikt,
        hvem har sett noe lignende?
        Kan et land bli til på en eneste dag,
        kan et folk bli født på et øyeblikk?
        Men Sion fødte sine barn
        med det samme veene kom.
   
 9 Skulle jeg åpne morslivet
        og ikke la det bli noen fødsel? sier Herren.
        Skulle jeg la fødselen begynne
        og så stanse den? sier din Gud.
   
10 Gled dere med Jerusalem,
        og fryd dere over henne,
        alle dere som har henne kjær!
        Ta del i hennes glede og fryd,
        alle dere som sørger over henne!
   
11 Så skal dere suge og bli mette
        ved hennes barm som gir trøst,
        ja, dere skal drikke og glede dere
        ved hennes herlige bryst.
   
12 For så sier Herren:
        Se, til Sion leder jeg
        lykke og fred som en elv,
        og dit skal folkenes rikdom komme
        som en flommende bekk.
        Hennes barn skal bæres på armen
        og vugges på fanget.
   
13 Som moren trøster sin sønn,
        slik vil jeg trøste dere,
        ja, i Jerusalem skal dere få trøst.
   
14 Dere skal se det med glede i hjertet,
        dere skal gro som det grønne gress.
        Herrens tjenere skal kjenne hans hånd,
        men fiendene får merke hans vrede.
   
15 For se, Herren kommer som en ild,
        hans vogner som en virvelvind.
        Han slipper sin vrede løs som en brann,
        sine trusselord som flammer.
   
16 For Herren skal holde dom med ild,
        med sitt sverd skal han ramme hvert menneske;
        mange er de som Herren feller.
   
17 De som helger og renser seg
        når de går til hagene
        i følge med en som går i midten,
        de som spiser svinekjøtt,
        mus og annen styggedom,
        skal alle gå til grunne,
        lyder ordet fra Herren.
        

Frelsen og straffen fullendes
18 Jeg som kjenner deres gjerninger og tanker, kommer for å samle alle folk og tungemål. De skal komme og se min herlighet. 19 Jeg gjør et tegn iblant dem og sender noen av dem som er berget, ut til folkene – Tarsis, Put, Lud, Mesjek, Rosj, Tubal og Javan – og til de fjerne kyster som ikke har hørt om meg og ikke har sett min herlighet. De skal forkynne min herlighet blant folkeslagene. 20 Og de skal komme med alle deres brødre fra alle folkeslag, som en offergave til Herren – til hest, i vogner og bærestoler, på muldyr og kameler. De skal komme til mitt hellige fjell i Jerusalem, sier Herren, som når israelittene kommer med offergaver i rene skåler til Herrens hus. 21 Også av dem tar jeg noen til prester og til levitter, sier Herren.
   
22 For likesom den nye himmel
        og den nye jord som jeg skaper,
        alltid skal bestå for mitt åsyn,
        slik skal deres ætt og navn bestå, sier Herren.
   
«Se her, vi kommer til deg,
        for du er Herren vår Gud.
23 På nymånedagen fra måned til måned,
        på sabbatsdagen fra uke til uke
        skal alle mennesker komme,
        bøye seg og tilbe for mitt åsyn,
        lyder ordet fra Herren.
   
24 Og når de så drar bort igjen,
        ser de likene av de menn
        som gjorde opprør mot meg.
        Marken som eter dem, skal ikke dø,
        og ilden skal ikke slokne.
        De skal være en gru for alle som lever.
   
< Forrige kapittel

09. februar 2023

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. ... Vis hele teksten

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. 30Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia. 31De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem. 32Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. 33Da mennene skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa. 34Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt. 35Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» 36Og da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus. Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. ... Vis hele teksten

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. 30Med eitt stod to menn og snakka med han; det var Moses og Elia. 31Dei synte seg i herlegdom og tala om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføra i Jerusalem. 32Peter og dei andre hadde falle i djup søvn. No vakna dei og fekk sjå herlegdomen hans og dei to mennene som stod der saman med han. 33Då mennene skulle skiljast med han, sa Peter til Jesus: «Meister, det er godt at vi er her. Lat oss byggja tre hytter, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia» – han visste ikkje sjølv kva han sa. 34Og medan han tala, kom det ei sky og la skugge over dei, og då dei kom inn i skya, vart dei gripne av redsle. 35Frå skya kom det ei røyst: «Dette er Son min, den utvalde. Høyr han!» 36Og då røysta lydde, var det ingen annan å sjå, berre Jesus. Læresveinane tagde med dette, og dei fortalde i dei dagane ikkje til nokon det dei hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. ... Vis hele teksten

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. 30Ja seammás das ledje guokte olbmá, Moses ja Elia, sárdnumin suinna. 31Soai almmustuvaiga almmálaš hearvásvuođas ja sártnuiga su eretvuolgimis mii ollašuvašii Jerusalemis. 32Lossa nahkárat ledje rohtten Petera ja máhttájeaddji guoktá geat leigga suinna. Go sii morihedje, de sii oidne Jesusa su hearvásvuođas ja dan guokte olbmá geat leigga su luhtte. 33Go olbmát leigga earránaddamin Jesusa luhtte, de Peter dajai: “Oahpaheaddji, lea buorre ahte mii leat dáppe. Mii dahkat golbma goađi, ovtta dutnje, ovtta Mosesii ja ovtta Eliai.” Muhto ii son diehtán maid dajai. 34Go Peter lei ain sárdnumin, de bođii balva ja suoivvanasttii sin. Máhttájeaddjit suorganedje go oidne olbmáid jávkamin balvva sisa. 35Balvvas gullui jietna: “Dát lea mu Bárdni, su mun lean válljen. Gullet su!” 36Ja go jietna gullui, de sii oidne Jesusa leamen das okto. Máhttájeaddjit orro jávohaga eaige vel dalle muitalan geasage maid ledje oaidnán.