Dom over falsk gudsdyrkelse
1 Så sier Herren:
Himmelen er min trone
og jorden en skammel for mine føtter.
hvilken bolig kan dere gi meg?
2 Alt dette har jeg skapt med min hånd,
slik er alt blitt til, sier Herren.
Det er disse jeg ser nådig til:
de hjelpeløse som kjenner seg knust
og som skjelver for mitt ord.
3 Den som slakter en okse,
er lik en manndraper,
den som ofrer et lam,
er lik en hundemorder,
den som bærer fram grødeoffer,
er lik den som ofrer svineblod,
den som brenner røkelse,
er lik den som hyller en avgud.
De som gjør dette,
har valgt sine egne veier;
de holder av sine fæle gudebilder.
4 Slik velger også jeg
å la det gå dem ille
og føre over dem
det de går og gruer for.
For ingen svarte når jeg ropte,
og ingen hørte når jeg talte.
De gjorde det som var ondt i mine øyne,
og valgte det som mishaget meg.
Frelse for Guds folk, dom over hans fiender
5 Hør hva Herren sier,
dere som skjelver for hans ord!
Deres brødre som hater dere
og støter dere bort for mitt navns skyld,
de sier: «La Herren vise seg herlig,
så vi kan se hvor glade dere blir!»
Men de skal bli til skamme.
6 Hør, det larmer fra byen,
og det ljomer fra templet!
Hør hvordan Herren gjengjelder
sine fiender for det de har gjort.
7 Før veene kommer, har kvinnen født,
før riene kommer, har hun fått en gutt.
8 Hvem har hørt noe slikt,
hvem har sett noe lignende?
Kan et land bli til på en eneste dag,
kan et folk bli født på et øyeblikk?
Men Sion fødte sine barn
med det samme veene kom.
9 Skulle jeg åpne morslivet
og ikke la det bli noen fødsel? sier Herren.
Skulle jeg la fødselen begynne
og så stanse den? sier din Gud.
10 Gled dere med Jerusalem,
og fryd dere over henne,
alle dere som har henne kjær!
Ta del i hennes glede og fryd,
alle dere som sørger over henne!
11 Så skal dere suge og bli mette
ved hennes barm som gir trøst,
ja, dere skal drikke og glede dere
ved hennes herlige bryst.
12 For så sier Herren:
Se, til Sion leder jeg
lykke og fred som en elv,
og dit skal folkenes rikdom komme
som en flommende bekk.
Hennes barn skal bæres på armen
og vugges på fanget.
13 Som moren trøster sin sønn,
slik vil jeg trøste dere,
ja, i Jerusalem skal dere få trøst.
14 Dere skal se det med glede i hjertet,
dere skal gro som det grønne gress.
Herrens tjenere skal kjenne hans hånd,
men fiendene får merke hans vrede.
15 For se, Herren kommer som en ild,
hans vogner som en virvelvind.
Han slipper sin vrede løs som en brann,
sine trusselord som flammer.
16 For Herren skal holde dom med ild,
med sitt sverd skal han ramme hvert menneske;
mange er de som Herren feller.
17 De som helger og renser seg
når de går til hagene
i følge med en som går i midten,
de som spiser svinekjøtt,
mus og annen styggedom,
skal alle gå til grunne,
lyder ordet fra Herren.
Frelsen og straffen fullendes
18 Jeg som kjenner deres gjerninger og tanker, kommer for å samle alle folk og tungemål. De skal komme og se min herlighet. 19 Jeg gjør et tegn iblant dem og sender noen av dem som er berget, ut til folkene – Tarsis, Put, Lud, Mesjek, Rosj, Tubal og Javan – og til de fjerne kyster som ikke har hørt om meg og ikke har sett min herlighet. De skal forkynne min herlighet blant folkeslagene. 20 Og de skal komme med alle deres brødre fra alle folkeslag, som en offergave til Herren – til hest, i vogner og bærestoler, på muldyr og kameler. De skal komme til mitt hellige fjell i Jerusalem, sier Herren, som når israelittene kommer med offergaver i rene skåler til Herrens hus. 21 Også av dem tar jeg noen til prester og til levitter, sier Herren.
22 For likesom den nye himmel
og den nye jord som jeg skaper,
alltid skal bestå for mitt åsyn,
slik skal deres ætt og navn bestå, sier Herren.
23 På nymånedagen fra måned til måned,
på sabbatsdagen fra uke til uke
skal alle mennesker komme,
bøye seg og tilbe for mitt åsyn,
lyder ordet fra Herren.
24 Og når de så drar bort igjen,
ser de likene av de menn
som gjorde opprør mot meg.
Marken som eter dem, skal ikke dø,
og ilden skal ikke slokne.
De skal være en gru for alle som lever.