Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Frykt ikke, men tro på Gud!
7På den tid da Akas, sønn av Jotam, Ussias sønn, var konge i Juda, drog Resin, kongen i Aram, sammen med kongen i Israel, Pekah, sønn av Remalja, opp mot Jerusalem for å angripe byen. Men han greide ikke å komme til med noe angrep.
   
 2 Det ble meldt til Davids hus at arameerne hadde slått leir i Efraim. Da skalv både kongens og folkets hjerte, likesom trærne i skogen skjelver for vinden.
   
 3 Da sa Herren til Jesaja: «Gå og møt Akas, du og din sønn Sjear-Jasjub, ved enden av vannledningen fra Øvredammen, på veien til Bleikevollen!  4 Og du skal si til ham: Ta deg i vare og hold deg i ro! Frykt ikke, og mist ikke motet for disse to rykende vedskiene, for Resins og Arams og Remalja-sønnens brennende harme!  5 For arameerne har lagt onde planer mot deg, sammen med Efraim og Remaljas sønn. De sier:  6 La oss dra mot Juda og sette skrekk i folket, legge landet under oss og gjøre Tabe’els sønn til konge der!»
   
 7 Men så sier Herren Gud:
        «Det skal ikke vare ved,
        og slik skal det ikke være
   
 8 at Damaskus er Arams hode
        og Resin høvding over Damaskus
        – om sekstifem år er Efraim knust,
        så det ikke lenger er et folk,
   
 9 at Samaria er Efraims hode
        og Remalja-sønnen høvding over Samaria.
        Vil dere ikke tro, skal dere ikke bestå.»

Immanuels-tegnet
10 Herren talte igjen til Akas og sa: 11 «Krev deg et tegn fra Herren din Gud! Krev det nede i dødsriket eller oppe i det høye!» 12 Men Akas svarte: «Jeg vil ikke kreve noe og ikke sette Herren på prøve.»
   
13 Da sa profeten: «Så hør da, Davids hus! Er det ikke nok at dere tretter mennesker, siden dere også tretter min Gud? 14 Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn; hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel. 15 Rømme og honning skal han leve av på den tid da han får forstand til å forkaste det onde og velge det gode. 16 Før gutten skjønner å forkaste det onde og velge det gode, skal det bli øde i landet til begge de kongene du er redd for. 17 Over deg og ditt folk og din fars hus skal Herren la det komme dager som det ikke har vært maken til siden Efraim skilte seg fra Juda – Assyrias konge.»
   

Fremmedvelde og fattigdom
18 Den dagen skal det skje
        at Herren plystrer på fluene
        ved elveosene i Egypt
        og på biene i Assyria.
   
19 Alle skal komme og slå seg ned
        i trange daler og fjellkløfter,
        i alle tornekratt
        og på alle vanningsplasser.
   
20 Den dagen skal Herren rake håret av
        med en kniv som han har leid
        på den andre siden av Storelven
        – med kongen i Assyria.
        Håret på hodet og nedentil,
        ja, også skjegget tar den bort.
   
21 På den tid skal en mann kunne holde
        en kvige og et par sauer,
   
22 og de skal gi så mye melk
        at han kan spise rømme.
        Ja, rømme og honning skal være føden
        for alle dem som er tilbake i landet.
   
23 På den tid skal det skje
        at hvert sted der det nå er tusen vintrær,
        som er tusen sølvsekler verd,
        skal det bare vokse torn og tistel.
   
24 Folk går dit med pil og bue;
        for landet er fullt av torn og tistel.
   
25 Til alle lier der en nå kan bruke hakke,
        kommer du ikke mer
        av frykt for torn og tistel.
        De skal bli til havnegang for okser
        og tråkkes ned av sauer.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

09. februar 2023

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. ... Vis hele teksten

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. 30Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia. 31De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem. 32Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. 33Da mennene skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa. 34Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt. 35Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» 36Og da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus. Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. ... Vis hele teksten

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. 30Med eitt stod to menn og snakka med han; det var Moses og Elia. 31Dei synte seg i herlegdom og tala om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføra i Jerusalem. 32Peter og dei andre hadde falle i djup søvn. No vakna dei og fekk sjå herlegdomen hans og dei to mennene som stod der saman med han. 33Då mennene skulle skiljast med han, sa Peter til Jesus: «Meister, det er godt at vi er her. Lat oss byggja tre hytter, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia» – han visste ikkje sjølv kva han sa. 34Og medan han tala, kom det ei sky og la skugge over dei, og då dei kom inn i skya, vart dei gripne av redsle. 35Frå skya kom det ei røyst: «Dette er Son min, den utvalde. Høyr han!» 36Og då røysta lydde, var det ingen annan å sjå, berre Jesus. Læresveinane tagde med dette, og dei fortalde i dei dagane ikkje til nokon det dei hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. ... Vis hele teksten

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. 30Ja seammás das ledje guokte olbmá, Moses ja Elia, sárdnumin suinna. 31Soai almmustuvaiga almmálaš hearvásvuođas ja sártnuiga su eretvuolgimis mii ollašuvašii Jerusalemis. 32Lossa nahkárat ledje rohtten Petera ja máhttájeaddji guoktá geat leigga suinna. Go sii morihedje, de sii oidne Jesusa su hearvásvuođas ja dan guokte olbmá geat leigga su luhtte. 33Go olbmát leigga earránaddamin Jesusa luhtte, de Peter dajai: “Oahpaheaddji, lea buorre ahte mii leat dáppe. Mii dahkat golbma goađi, ovtta dutnje, ovtta Mosesii ja ovtta Eliai.” Muhto ii son diehtán maid dajai. 34Go Peter lei ain sárdnumin, de bođii balva ja suoivvanasttii sin. Máhttájeaddjit suorganedje go oidne olbmáid jávkamin balvva sisa. 35Balvvas gullui jietna: “Dát lea mu Bárdni, su mun lean válljen. Gullet su!” 36Ja go jietna gullui, de sii oidne Jesusa leamen das okto. Máhttájeaddjit orro jávohaga eaige vel dalle muitalan geasage maid ledje oaidnán.