Damaskus og Samaria skal falle
1 Herren sa til meg: «Ta deg en stor tavle og skriv på den med vanlig skrift: Brått bytte, rov i hast.» 2 Jeg tok meg pålitelige vitner, presten Uria og Sakarja, sønn av Jeberekja. 3 Siden kom jeg sammen med profetinnen, og hun ble med barn og fikk en sønn. Da sa Herren til meg: «Du skal gi ham navnet Brått-bytte, Rov-i-hast. 4 For før gutten har lært å si far og mor, skal rikdommene fra Damaskus og krigsbyttet fra Samaria bæres fram for assyrerkongen.»
Siloa eller Storelven
5 Herren talte til meg igjen og sa:
6 Fordi dette folket forakter
Siloas vann, som renner så stille,
og mister motet for Resin og Remaljas sønn,
7 se, derfor lar Herren Storelven
komme over dem i veldige, stride strømmer
– assyrerkongen og hele hans velde.
Den skal stige over alle sine løp
og gå over alle sine bredder.
8 Den kommer inn over Juda,
velter fram og flommer utover,
den når helt opp til halsen på folk.
Dens utspente vinger fyller ditt land
så vidt som det når, Immanuel!
9 Folk, la krigsropet lyde!
Dere skal likevel bli slått av skrekk.
Lytt, alle land langt borte!
Rust dere til strid, dere blir forskrekket,
ja, rust dere, men dere blir forskrekket!
10 Legg en plan, den skal slå feil!
Tal et ord, det skal ikke slå til!
For Gud er med oss.
Frykt Herren, Allhærs Gud!
11 Ja, så sa Herren til meg da hans hånd grep meg med makt, og han advarte meg mot å vandre på den samme veien som dette folket:
12 Kall ikke alt for sammensvergelse
som dette folk kaller sammensvergelse!
Dere skal ikke frykte og skjelve
for det som folket er redd for.
13 Herren, Allhærs Gud,
ham skal dere holde hellig.
Ham skal dere frykte,
og ham skal dere skjelve for.
14 Han skal være en helligdom,
en snublestein og en klippe til fall
for begge Israels riker,
en snare og en felle
for dem som bor i Jerusalem.
15 Mange blant dem skal snuble,
de skal falle og slå seg fordervet,
gå i snaren og bli fanget.
Vitnesbyrd og forventning
16 Jeg vil binde vitnesbyrdet sammen og forsegle budskapet hos mine disipler. 17 Så vil jeg vente på Herren, som skjuler sitt ansikt for Jakobs ætt, og sette mitt håp til ham. 18 Se, jeg og de barn som Herren har gitt meg, er tegn og varsler i Israel fra Herren, Allhærs Gud, som bor på Sion-fjellet.
19 Men enn om de sier til dere:
«Vend dere til gjenferd og spådomsånder,
til dem som visler og mumler!
Skal ikke et folk vende seg til sine guder
og spørre de døde til råds for de levende?»
20 Til ordet og til vitnesbyrdet!
Samtykker de ikke i dette,
det folk som ikke har lysning av dag,
21 skal de dra gjennom landet, forkomne og sultne.
Når de sulter, blir de harme
og forbanner sin konge og sin Gud.
Enten de vender seg mot det høye
22 eller de ser utover jorden,
er det nød og natt og trengsels mørke;
i stummende mørke er de støtt ut.