Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Damaskus og Samaria skal falle
8Herren sa til meg: «Ta deg en stor tavle og skriv på den med vanlig skrift: Brått bytte, rov i hast.»  2 Jeg tok meg pålitelige vitner, presten Uria og Sakarja, sønn av Jeberekja.  3 Siden kom jeg sammen med profetinnen, og hun ble med barn og fikk en sønn. Da sa Herren til meg: «Du skal gi ham navnet Brått-bytte, Rov-i-hast.  4 For før gutten har lært å si far og mor, skal rikdommene fra Damaskus og krigsbyttet fra Samaria bæres fram for assyrerkongen.»
   

Siloa eller Storelven
 5 Herren talte til meg igjen og sa:
   
 6 Fordi dette folket forakter
        Siloas vann, som renner så stille,
        og mister motet for Resin og Remaljas sønn,
   
 7 se, derfor lar Herren Storelven
        komme over dem i veldige, stride strømmer
        – assyrerkongen og hele hans velde.
        Den skal stige over alle sine løp
        og gå over alle sine bredder.
   
 8 Den kommer inn over Juda,
        velter fram og flommer utover,
        den når helt opp til halsen på folk.
        Dens utspente vinger fyller ditt land
        så vidt som det når, Immanuel!
   
 9 Folk, la krigsropet lyde!
        Dere skal likevel bli slått av skrekk.
        Lytt, alle land langt borte!
        Rust dere til strid, dere blir forskrekket,
        ja, rust dere, men dere blir forskrekket!
   
10 Legg en plan, den skal slå feil!
        Tal et ord, det skal ikke slå til!
        For Gud er med oss.

Frykt Herren, Allhærs Gud!
11 Ja, så sa Herren til meg da hans hånd grep meg med makt, og han advarte meg mot å vandre på den samme veien som dette folket:
   
12 Kall ikke alt for sammensvergelse
        som dette folk kaller sammensvergelse!
        Dere skal ikke frykte og skjelve
        for det som folket er redd for.
   
13 Herren, Allhærs Gud,
        ham skal dere holde hellig.
        Ham skal dere frykte,
        og ham skal dere skjelve for.
   
14 Han skal være en helligdom,
        en snublestein og en klippe til fall
        for begge Israels riker,
        en snare og en felle
        for dem som bor i Jerusalem.
   
15 Mange blant dem skal snuble,
        de skal falle og slå seg fordervet,
        gå i snaren og bli fanget.

Vitnesbyrd og forventning
16 Jeg vil binde vitnesbyrdet sammen og forsegle budskapet hos mine disipler. 17 Så vil jeg vente på Herren, som skjuler sitt ansikt for Jakobs ætt, og sette mitt håp til ham. 18 Se, jeg og de barn som Herren har gitt meg, er tegn og varsler i Israel fra Herren, Allhærs Gud, som bor på Sion-fjellet.
   
19 Men enn om de sier til dere:
        «Vend dere til gjenferd og spådomsånder,
        til dem som visler og mumler!
        Skal ikke et folk vende seg til sine guder
        og spørre de døde til råds for de levende?»
   
20 Til ordet og til vitnesbyrdet!
        Samtykker de ikke i dette,
        det folk som ikke har lysning av dag,
   
21 skal de dra gjennom landet, forkomne og sultne.
        Når de sulter, blir de harme
        og forbanner sin konge og sin Gud.
        Enten de vender seg mot det høye
   
22 eller de ser utover jorden,
        er det nød og natt og trengsels mørke;
        i stummende mørke er de støtt ut.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

09. februar 2023

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. ... Vis hele teksten

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. 30Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia. 31De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem. 32Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. 33Da mennene skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa. 34Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt. 35Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» 36Og da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus. Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. ... Vis hele teksten

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. 30Med eitt stod to menn og snakka med han; det var Moses og Elia. 31Dei synte seg i herlegdom og tala om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføra i Jerusalem. 32Peter og dei andre hadde falle i djup søvn. No vakna dei og fekk sjå herlegdomen hans og dei to mennene som stod der saman med han. 33Då mennene skulle skiljast med han, sa Peter til Jesus: «Meister, det er godt at vi er her. Lat oss byggja tre hytter, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia» – han visste ikkje sjølv kva han sa. 34Og medan han tala, kom det ei sky og la skugge over dei, og då dei kom inn i skya, vart dei gripne av redsle. 35Frå skya kom det ei røyst: «Dette er Son min, den utvalde. Høyr han!» 36Og då røysta lydde, var det ingen annan å sjå, berre Jesus. Læresveinane tagde med dette, og dei fortalde i dei dagane ikkje til nokon det dei hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. ... Vis hele teksten

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. 30Ja seammás das ledje guokte olbmá, Moses ja Elia, sárdnumin suinna. 31Soai almmustuvaiga almmálaš hearvásvuođas ja sártnuiga su eretvuolgimis mii ollašuvašii Jerusalemis. 32Lossa nahkárat ledje rohtten Petera ja máhttájeaddji guoktá geat leigga suinna. Go sii morihedje, de sii oidne Jesusa su hearvásvuođas ja dan guokte olbmá geat leigga su luhtte. 33Go olbmát leigga earránaddamin Jesusa luhtte, de Peter dajai: “Oahpaheaddji, lea buorre ahte mii leat dáppe. Mii dahkat golbma goađi, ovtta dutnje, ovtta Mosesii ja ovtta Eliai.” Muhto ii son diehtán maid dajai. 34Go Peter lei ain sárdnumin, de bođii balva ja suoivvanasttii sin. Máhttájeaddjit suorganedje go oidne olbmáid jávkamin balvva sisa. 35Balvvas gullui jietna: “Dát lea mu Bárdni, su mun lean válljen. Gullet su!” 36Ja go jietna gullui, de sii oidne Jesusa leamen das okto. Máhttájeaddjit orro jávohaga eaige vel dalle muitalan geasage maid ledje oaidnán.