Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Dommerne

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21
Se film

Les mer om BibleProject.

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Gideon som dommer i Israel
8Mennene fra Efraim sa til ham: «Hva er det du har gjort mot oss? Hvorfor kalte du oss ikke inn da du dro ut i strid mot midjanittene?» Og de gikk kraftig i rette med ham.  2 Men han sa til dem: «Hva har jeg gjort sammenlignet med dere? Er ikke etterhøsten til Efraim mer verdt enn vinhøsten til Abieser?  3 Det var i deres hender Gud ga midjanitthøvdingene Oreb og Seeb. Har jeg maktet å gjøre som dere?» Da han sa dette, lot de vreden mot ham stilne av.
   
 4 Gideon kom til Jordan og gikk over, han og de tre hundre som var med ham. De var utmattet etter jakten.  5 Han sa til mennene i Sukkot: «Kan dere gi noen brød til krigsfolket som følger meg, for de er slitne. Jeg jakter på Sebah og Salmunna, kongene i Midjan.»  6 Men høvdingene i Sukkot svarte: «Har du fått klørne i Sebah og Salmunna allerede, siden vi skal gi hæren din brød?»  7 Da sa Gideon: «Fordi du sa det, skal jeg rive opp kjøttet deres med ville tornebusker og tistler når Herren har gitt Sebah og Salmunna i min hånd.»  8 Derfra dro han opp til Penuel og spurte om det samme. Men i Penuel svarte mennene ham på samme måte som mennene i Sukkot hadde gjort.  9 Da sa han til mennene i Penuel også: «Når jeg kommer velberget tilbake, skal jeg rive dette tårnet ned.»
   
10 Sebah og Salmunna lå i Karkor med hærene sine, omtrent femten tusen mann. Det var alt som var igjen av hæren til folkene fra øst. Hundre og tjue tusen våpenføre menn hadde falt. 11 Gideon dro opp langs teltboernes vei øst for Nobah og Jogbeha, og han slo hæren som lå trygt i leiren. 12 Sebah og Salmunna flyktet, men han satte etter dem og tok begge Midjan-kongene, Sebah og Salmunna, til fange. Han fikk hele hæren til å skjelve av skrekk.
   
13 Da Gideon, sønn av Joasj, vendte tilbake fra striden og kom opp gjennom Heres-passet, 14 fikk han tak i en ung gutt, en av mennene i Sukkot, og spurte ham ut. Gutten skrev opp for ham navnene på høvdingene i Sukkot og de eldste derfra, syttisju mann. 15 Da han kom til mennene i Sukkot, sa han: «Se, her er Sebah og Salmunna, som dere spottet meg for da dere sa: Har du fått klørne i Sebah og Salmunna allerede, siden vi skal gi de trette mennene dine brød?» 16 Han grep de eldste i byen. Så tok han ville tornebusker og tistler og lærte mennene i Sukkot en lekse med dem. 17 Tårnet i Penuel rev han ned, og mennene i byen slo han i hjel.
   
18 Siden sa han til Sebah og Salmunna: «Hvordan så de ut, de mennene dere drepte på Tabor?» De svarte: «De lignet på deg. Begge så ut som kongssønner.» 19 Han sa: «Da var det brødrene mine, sønner av min egen mor! Så sant Herren lever, hadde dere spart livet deres, skulle jeg ikke ha drept dere.» 20 Så sa han til Jeter, sin eldste sønn: «Gå fram og slå dem i hjel!» Men gutten trakk ikke sverdet. Han var redd, for han var bare en ung gutt ennå. 21 Da sa Sebah og Salmunna: «Kom selv og hugg oss ned! For som mannen er, slik er også styrken hans.» Så gikk Gideon fram og slo i hjel Sebah og Salmunna, og han tok halvmånene som kamelene deres hadde rundt halsen.
   
22 Israelittene sa til Gideon: «Du skal herske over oss, både du og din sønn og sønnesønn, for du har berget oss ut av hendene på midjanittene.» 23 Men Gideon svarte: «Jeg skal ikke herske over dere. Sønnen min skal heller ikke herske over dere. Herren skal herske over dere.» 24 Så sa Gideon til dem: «Jeg har en bønn til dere: at hver av dere gir meg en ørering fra det han tok som bytte.» For midjanittene gikk med øreringer av gull; de var ismaelitter. 25 De svarte: «Dem gir vi gjerne.» Så bredte de ut en kappe, og på den kastet hver av dem en ring fra byttet sitt. 26 Da han veide gullringene han hadde bedt om, var det ett tusen sju hundre sjekel gull, i tillegg til halvmånene, øreringene og purpurklærne som Midjan-kongene hadde hatt på seg, og lenkene som kamelene deres hadde båret om halsen. 27 Av gullet laget Gideon seg en efod som han satte opp i Ofra, hjembyen sin. Alle israelittene der kom og drev hor med den, og den ble til en snare for Gideon og hans hus.
   
28 Slik måtte midjanittene bøye seg under israelittene, og de løftet aldri hodet igjen. Landet hadde ro i førti år, så lenge Gideon levde.
   
29 Så gikk Jerubbaal, sønn av Joasj, hjem til sitt eget hus og ble boende der. 30 Fra Gideon gikk det ut sytti sønner, for han hadde mange koner. 31 Også medhustruen han hadde i Sikem, fødte en sønn til ham, og han ga ham navnet Abimelek. 32 Gideon, sønn av Joasj, døde i høy alder og ble gravlagt i graven til sin far Joasj i Ofra, byen til Abieser-slekten.
   
33 Da Gideon var død, begynte israelittene igjen å drive hor med Baal-gudene. De gjorde Baal-Berit til sin gud. 34 Israelittene tenkte ikke på Herren sin Gud, som hadde berget dem fra alle fiender omkring dem. 35 De viste ingen troskap mot Gideon, mot Jerubbaal og hans hus, på tross av alt det gode han hadde gjort for Israel.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

04. desember 2022

Dagens bibelord

Johannes 14,1–14

Les i nettbibelen

1La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! 2I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? ... Vis hele teksten

1La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! 2I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? 3Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. 4Og dit jeg går, vet dere veien.» 5Tomas sier til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?» 6Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg. 7Har dere kjent meg, skal dere også kjenne min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.» 8Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.» 9Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge? Den som har sett meg, har sett Far. Hvordan kan du da si: ‘Vis oss Far’? 10Tror du ikke at jeg er i Far og Far i meg? De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv: Far er i meg og gjør sine gjerninger. 11Tro meg: Jeg er i Far og Far i meg. Om ikke for annet, så tro det for selve gjerningenes skyld. 12Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerningene jeg gjør, ja, enda større gjerninger, for jeg går til Far. 13Og det dere ber om i mitt navn, vil jeg gjøre, så Faderen skal bli æret gjennom Sønnen. 14Dersom dere ber meg om noe i mitt navn, vil jeg gjøre det.

Dagens bibelord

Johannes 14,1–14

Les i nettbibelen

1Lat ikkje hjartet dykkar uroast! Tru på Gud og tru på meg! 2I huset til Far min er det mange rom. Var det ikkje slik, hadde eg då sagt dykk at eg går og vil gjera klar ein stad til dykk? ... Vis hele teksten

1Lat ikkje hjartet dykkar uroast! Tru på Gud og tru på meg! 2I huset til Far min er det mange rom. Var det ikkje slik, hadde eg då sagt dykk at eg går og vil gjera klar ein stad til dykk? 3Og når eg har gått og gjort klar ein stad til dykk, kjem eg att og tek dykk til meg, så de skal vera der eg er. 4Og dit eg går, veit de vegen.» 5Tomas seier til han: «Herre, vi veit ikkje kvar du går; korleis kan vi då vita vegen?» 6Jesus seier: «Eg er vegen, sanninga og livet. Ingen kjem til Far utan gjennom meg. 7Har de kjent meg, skal de òg kjenna Far min. Frå no av kjenner de han og har sett han.» 8Filip seier til han: «Herre, syn oss Far, det er nok for oss.» 9Jesus svarar: «No har eg vore så lang ei tid saman med dykk, og du kjenner meg ikkje, Filip? Den som har sett meg, har sett Far. Korleis kan du då seia: ‘Syn oss Far’? 10Trur du ikkje at eg er i Far og Far i meg? Dei ord eg talar til dykk, har eg ikkje frå meg sjølv; det er Far som er i meg og gjer sine gjerningar. 11Tru meg: Eg er i Far og Far i meg. Om ikkje for anna, så tru det for gjerningane skuld. 12Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: Den som trur på meg, skal gjera dei gjerningane som eg gjer, ja, større gjerningar enn dei, for eg går til Far. 13Og det de bed om i mitt namn, vil eg gjera, så Faderen skal bli herleggjord gjennom Sonen. 14Bed de meg om noko i mitt namn, så skal eg gjera det.

Dagens bibelord

Johannes 14,1–14

Les i nettbibelen

1Allos din váibmu lehko leabuheapme. Oskot Ipmilii ja oskot munnje. 2Mu Áhči viesus leat ollu lanjat. Dajašingo mun muđui ahte manan gárvvistit didjiide saji? ... Vis hele teksten

1Allos din váibmu lehko leabuheapme. Oskot Ipmilii ja oskot munnje. 2Mu Áhči viesus leat ollu lanjat. Dajašingo mun muđui ahte manan gárvvistit didjiide saji? 3Mun manan gárvvistit didjiide saji, muhto boađán fas ruoktot ja vieččan din lusan, vai dii lehpet doppe gos mun lean. 4Ja dii gal diehtibehtet geainnu dohko gosa mun manan.” 5Tomas dajai sutnje: “Hearrá, eat mii dieđe gosa don manat. Mo mii de sáhttit diehtit geainnu?” 6Jesus vástidii: “Mun lean geaidnu, duohtavuohta ja eallin. Ii oktage boađe Áhči lusa muđui go mu bokte. 7Jos dii dovdabehtet mu, de oahppabehtet dovdat maiddái mu Áhči. Dii dovdabehtet su juo dál, diihan lehpet oaidnán su.” 8Filip dajai sutnje: “Hearrá, divtte min oaidnit Áhči, de das lea midjiide galle.” 9Jesus vástidii: “Itgo don, Filip, dovdda mu, vaikko mun lean leamaš juo ná guhká din luhtte? Gii lea oaidnán mu, dat lea oaidnán Áhči. Mo don de sáhtát dadjat: ‘Divtte min oaidnit Áhči’? 10Itgo don oskko ahte mun lean Áhči siste ja Áhčči lea mu siste? Go mun sártnun didjiide, de mun in sártno iešalddán: Áhčči lea mu siste ja dahká iežas daguid. 11Oskot munnje go mun cealkkán ahte mun lean Áhči siste ja Áhčči lea mu siste. Jos dii muđui ehpet oskko, de oskot mu daguid dihte. 12Duođaid, duođaid, mun cealkkán didjiide: Dat gii osku munnje, dahká daid daguid maid mun dagan, ja velá stuoribuidge, dasgo mun manan Áhči lusa. 13Ja maid ihkinassii dii átnubehtet mu nammii, dan mun dagan, vai Áhčči hearvásin dahkkojuvvo Bártni bokte. 14Juos dii átnubehtet juoidá mu nammii, de mun dagan dan.