Det ødelagte beltet
1 Så sa Herren til meg: «Gå og kjøp deg et belte av lin og spenn det om livet, men la det ikke komme i vann!» 2 Jeg kjøpte da et belte som Herren hadde sagt, og spente det om livet.
3 For annen gang kom Herrens ord til meg, og det lød så: 4 «Ta det beltet du kjøpte, og som du har om livet. Stå opp og gå til Eufrat; der skal du gjemme det i en bergskorte.» 5 Jeg gikk og gjemte det ved Eufrat, slik Herren hadde befalt meg.
6 Lang tid etter hendte det at Herren sa til meg: «Stå opp og gå til Eufrat og hent beltet som jeg bad deg gjemme der.» 7 Jeg gikk til Eufrat og gravde opp beltet og tok det bort fra det stedet hvor jeg hadde gjemt det. Men da var beltet ødelagt og dugde ikke til noe.
8 Da kom Herrens ord til meg, og det lød: 9 Så sier Herren: Slik vil jeg gjøre ende på Judas og Jerusalems store stolthet. 10 Det skal gå med dette onde folket som ikke vil høre på mine ord, men følger sitt harde hjerte og holder seg til andre guder, som de dyrker og kaster seg ned for, slik som det gikk med dette beltet, som ikke duger til noe. 11 For likesom beltet slutter tett om livet på mannen, slik har jeg sluttet hele Israels ætt og hele Judas ætt nær til meg, lyder ordet fra Herren, for at de skal være mitt folk, til ære, pris og pryd for meg; men de ville ikke høre.
De knuste vinkrukkene
12 Du skal tale dette ordet til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Hver krukke skal fylles med vin. Og når de svarer deg: «Vi vet da godt at hver krukke er til å fylle vin på», 13 skal du si til dem: Så sier Herren: Jeg vil fylle alle som bor her i landet, så de blir drukne, både kongene som sitter på Davids trone, og prestene, profetene og alle innbyggerne i Jerusalem. 14 Jeg vil knuse dem, den ene mot den andre, både fedre og sønner, lyder ordet fra Herren. Jeg vil ødelegge dem uten skånsel, uten medynk eller barmhjertighet.
La hovmodet fare
15 Hør og lytt, la hovmodet fare!
Det er Herren som taler.
16 Gi Herren deres Gud ære
før mørket faller på,
før dere snubler og faller
på fjellene når det skumrer.
Dere håper på lys, men det skal bli
stummende mørke og svart natt.
17 Men vil dere ikke høre på dette,
må jeg gråte i det skjulte
over deres hovmod,
gråte så tårene strømmer fra øyet,
for Herrens folk blir ført i fangenskap.
18 Si til kongen og kongens mor:
Sett dere på en lavere plass,
for nå er den praktfulle kronen
falt av hodet på dere.
19 Byene i Negev er stengt,
det er ingen som åpner dem.
Hele folket i Juda er bortført,
bortført til siste mann.
Jerusalems skam
20 Løft øynene og se:
Der kommer de fra nord!
Hvor er nå den flokken du fikk,
de fine sauene dine?
21 Hva vil du si
når de du er vant til å ha som venner,
blir satt til høvdinger over deg?
Da vil du vel gripes av veer,
som kvinnen når hun skal føde.
22 Kanskje sier du med deg selv:
«Hvorfor skal dette hende meg?»
Jo, på grunn av din store skyld
ble ditt slep løftet opp
og dine lemmer utsatt for vold.
23 Kan en neger skifte hud
eller en leopard sine flekker?
Da kunne også dere gjøre det gode,
dere som er vant til å gjøre ondt.
24 Nå vil jeg spre dem lik halmstrå
som fyker av sted for ørkenvinden.
25 Det blir din lodd, din tilmålte del
som du får fra meg, lyder ordet fra Herren,
fordi du glemte meg
og satte din lit til løgn.
26 Jeg skal selv løfte slepet
opp over ansiktet på deg,
så din skam blir synlig,
27 ditt ekteskapsbrudd, din vrinsking
og din skammelige utukt.
På haugene og ute på marken
så jeg den styggedom du drev med.
Ve deg, Jerusalem, som ikke blir ren!
Hvor lenge skal dette vare?