Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jeremia

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Herren straffer med tørke
14Herrens ord som kom til Jeremia om tørken:
          
   
 2 Juda sørger, byene visner,
          de bøyer seg til jorden i sorg,
          klagerop stiger fra Jerusalem.
          
   
 3 Stormennene sender tjenerne sine
          etter vann.
          De kommer til brønnene,
          men finner ikke vann.
          De kommer tilbake med tomme kar,
          de dekker til hodet i skam og vanære.
          
   
 4 Jorden slår sprekker,
          for det kommer ikke regn i landet,
          bøndene dekker til hodet i skam.
          
   
 5 Selv hinden ute på marken
          forlater den nyfødte kalven,
          for det finnes ikke noe grønt.
          
   
 6 Villesler står på snaue høyder
          og snapper etter pusten som sjakaler,
          øynene slukner,
          for det finnes ikke gress.
          
   
 7 Herre, selv om våre synder vitner mot oss,
          så grip likevel inn for ditt navns skyld!
          Gang på gang har vi falt fra
          og syndet mot deg.
          
   
 8 Du Israels håp,
          du frelser i trengselstid,
          hvorfor er du som en fremmed i landet,
          en vandringsmann som bare stanser en natt?
          
   
 9 Hvorfor er du som en rådvill mann,
          en kriger som ikke kan frelse?
          Du er midt iblant oss, Herre,
          navnet ditt er nevnt over oss.
          Gå ikke fra oss!
          
   
10 Så sier Herren om dette folket:
          De liker å streife omkring,
          de sparer ikke føttene.
          Men Herren bryr seg ikke om dem.
          Nå vil han huske deres skyld
          og straffe dem for syndene deres.

De falske profetene skal omkomme
11 Herren sa til meg: Be ikke om at det skal gå godt for dette folket! 12 Når de faster, hører jeg ikke på klageropene deres, og når de bærer fram brennoffer og grødeoffer, bryr jeg meg ikke om dem. For med sverd og sult og pest skal jeg gjøre ende på dem.
   
13 Da sa jeg: Å, min Herre og Gud, se, profetene sier til dem: «Dere skal ikke se sverd, og sult skal ikke ramme dere, for jeg vil gi dere sann fred på dette stedet.» 14 Herren sa til meg: Profetene profeterer løgn i mitt navn. Jeg har ikke sendt dem, ikke gitt dem noe påbud og ikke talt til dem. Løgnaktige syner, falske spådommer og svik fra eget hjerte er det de profeterer for dere.
   
15 Derfor sier Herren om profetene som profeterer i mitt navn enda jeg ikke har sendt dem, de som sier at det ikke skal være sverd og sult i dette landet: Ved sverd og sult skal de omkomme, disse profetene. 16 Og folket som de profeterer for, skal ligge slengt på gatene i Jerusalem som offer for sult og sverd. Ingen skal gravlegge dem eller kvinnene deres, sønnene eller døtrene deres. Slik øser jeg deres egen ondskap ut over dem.
Har du helt forkastet oss?
    17 Dette ordet skal du si til dem:
          Tårene strømmer fra øynene mine
          natt og dag, de tar ikke slutt.
          For jomfruen, mitt folks datter,
          har brutt fullstendig sammen
          og fått et uhelbredelig sår.
          
   
18 Går jeg ut på marken,
          ser jeg folk drept med sverd,
          og går jeg inn i byen,
          ser jeg sult og sykdom.
          Selv profeter og prester
          må dra til et land de ikke kjenner.
          
   
19 Har du helt forkastet Juda,
          har du avsky for Sion?
          Hvorfor har du slått oss
          så det ikke finnes helbredelse?
          Vi har håpet på fred,
          men det finnes ikke noe godt,
          og på en tid med helbredelse,
          men se, det er redsel.
          
   
20 Vi kjenner vår urett, Herre,
          og våre fedres skyld,
          for vi har syndet mot deg.
          
   
21 For ditt navns skyld, forakt oss ikke,
          vanær ikke din herlighets trone.
          Husk din pakt med oss,
          bryt den ikke!
          
   
22 Kan folkeslagenes falske guder gi regn?
          Kan himmelen gi regnskurer?
          Er det ikke du, Herre, vår Gud?
          Vi håper på deg,
          for det er du som gjør alt dette.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

27. november 2022

Dagens bibelord

Matteus 21,1–11

Les i nettbibelen

1Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler av sted 2og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Der skal dere straks finne et esel som står bundet og har en fole hos seg. Løs dem og lei dem hit til meg! ... Vis hele teksten

1Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler av sted 2og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Der skal dere straks finne et esel som står bundet og har en fole hos seg. Løs dem og lei dem hit til meg! 3Og om noen kommer med spørsmål, skal dere svare: ‘Herren har bruk for dem.’ Da skal han straks sende dem med dere.» 4Dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som er talt gjennom profeten: 5Si til datter Sion: Se, din konge kommer til deg, ydmyk er han og rir på et esel og på trekkdyrets fole. 6Disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde sagt, 7og hentet eselet og folen. Så la de kappene sine på dem, og han satte seg opp. 8Mange i folkemengden bredte kappene sine ut over veien, andre skar greiner av trærne og strødde på veien. 9Og mengden som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte: Hosianna, Davids sønn! Velsignet er han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste! 10Da han dro inn i Jerusalem, ble det uro i hele byen, og de spurte: «Hvem er dette?» 11Og mengden svarte: «Det er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.»

Dagens bibelord

Matteus 21,1–11

Les i nettbibelen

1Då dei nærma seg Jerusalem og var komne til Betfage ved Oljeberget, sende Jesus to læresveinar i veg ... Vis hele teksten

1Då dei nærma seg Jerusalem og var komne til Betfage ved Oljeberget, sende Jesus to læresveinar i veg 2og sa til dei: «Gå inn i den landsbyen som ligg framfor dykk! Der skal de straks finna eit esel som står bunde og har ein fole hos seg. Desse skal de løysa og leia til meg. 3Og om nokon kjem med spørsmål, då skal de svara: ‘Herren har bruk for dei.’ Då sender han dei hit med ein gong.» 4Dette hende for at det skulle oppfyllast, det som er tala gjennom profeten: 5Sei til dotter Sion: Sjå, kongen din kjem til deg, audmjuk er han og rid på eit esel og på folen til eit trekkdyr. 6Læresveinane gjekk av stad og gjorde som Jesus hadde sagt. 7Dei henta eselet og folen. Så la dei kappene sine på dei, og han sette seg oppå. 8Mange i folkehopen breidde kappene sine på vegen, andre hogg greiner av trea og strødde på vegen. 9Og folket som gjekk føre, og dei som følgde etter, ropa: Hosianna, Davids son! Velsigna er han som kjem i Herrens namn! Hosianna i det høgste! 10Då han drog inn i Jerusalem, vart det uro i heile byen, og dei spurde: «Kven er dette?» 11Og folkehopen svara: «Det er profeten Jesus frå Nasaret i Galilea.»

Dagens bibelord

Matteus 21,1–11

Les i nettbibelen

1Go sii lahkanedje Jerusalemii ja bohte Betfagei Oljovári vuollái, de Jesus vuolggahii máhttájeddjiinis guoktása ... Vis hele teksten

1Go sii lahkanedje Jerusalemii ja bohte Betfagei Oljovári vuollái, de Jesus vuolggahii máhttájeddjiinis guoktása 2ja celkkii sudnuide: “Manni don gillái mii do oidno. Dallán go joavdabeahtti dohko, de gávdnabeahtti čadnojuvvon ásena ja várssá dan bálddas. Čoavdi daid ja bukti munnje. 3Jos muhtin dadjá dudnuide juoidá, de daddji ahte Hearrá dárbbaša daid, muhto vuolggaha daid fargga ruoktot.” 4Dát dáhpáhuvai vai ollašuvvá dat mii lea celkojuvvon profehta bokte: 5Celket nieida Sionii: Geahča, du gonagas boahtá du lusa! Son lea vuollegaš ja riide áseniin, fievrošibiha várssáin. 6Máhttájeaddji guovttos vulggiiga ja dagaiga nugo Jesus lei gohččon. 7Soai buvttiiga ásena ja várssá ja bijaiga daid ala oalgebiktasiiddiska, ja Jesus čohkánii ásena čielgái. 8Eatnagat lebbo biktasiiddiset geainnu ala, soapmásat čuhppe muorain ovssiid ja gilve daid geainnu ala. 9Ja olbmot geat vázze su ovddas ja maŋis, čurvo: “ Hosianna, Davida bárdni! Buressivdniduvvon lehkos son guhte boahtá Hearrá nammii! Hosianna allagasas!” 10Go son bođii Jerusalemii, de oppa gávpot lihkadišgođii, ja buohkat jerre: “Gii son lea?” 11Olbmot dadje: “Son lea Jesus, profehta Nasaretis Galileas eret.”