Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jeremia

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Ingen medynk med folket
15Herren sa til meg: Om så Moses og Samuel sto foran meg, ville jeg ikke ha medfølelse med dette folket. Send dem fra meg, de skal gå bort!  2 Og når de sier til deg: «Hvor skal vi gå?» skal du svare: Så sier Herren:
        
          Den som tilhører døden, til død,
          den som tilhører sverdet, til sverd,
          den som tilhører sulten, til sult,
          den som tilhører fangenskapet, til fangenskap.
        
 3 Jeg sender mot dem fire slags straffedommer, sier Herren: sverd til å drepe, hunder til å slepe bort, fuglene under himmelen og dyrene på marken til å ete og ødelegge.  4 Jeg gjør dem til en skrekk for alle riker på jorden på grunn av det som Juda-kongen Manasse, Hiskias sønn, har gjort i Jerusalem.
          
   
 5 For hvem har medfølelse med deg, Jerusalem,
          hvem synes synd på deg?
          Hvem stanser og spør hvordan du har det?
          
   
 6 Du forkastet meg, sier Herren,
          og snudde ryggen til.
          Så strakte jeg hånden ut
          for å gjøre ende på deg;
          jeg var trett av å ha medynk.
          
   
 7 Jeg spredte dem med kasteskovl
          i byene i landet.
          Jeg gjorde folket mitt barnløst
          og lot det gå til grunne;
          det vendte ikke om fra veiene sine.
          
   
 8 Jeg gjorde enkene mer tallrike enn havets sand.
          Mot dem som var mødre til unge menn,
          sendte jeg en som herjet ved høylys dag.
          Brått lot jeg skrekk og redsel
          falle over dem.
          
   
 9 Selv hun som fødte sju barn, har visnet.
          Livsånden er gått ut av henne,
          solen hennes er gått ned
          mens det ennå var dag.
          Hun ble til spott og spe.
          Resten av folket
          gir jeg til sverdet
          foran fiendene deres,
          sier Herren.

Profetens kall og lidelse
    10 Ve meg, mor, at du fødte meg,
          en mann i strid og trette med hele landet.
          Jeg har verken gitt eller tatt opp lån,
          og enda forbanner de meg alle.
          
   
11 I sannhet, Herre:
          Har jeg ikke tjent deg til det gode,
          har jeg ikke bedt til deg da fienden kom,
          i nødens og trengselens tid?
          
   
12 Kan en bryte i stykker jern,
          jern fra nord, og bronse?
          
   
13 Rikdommen og skattene dine
          gir jeg til fri plyndring
          for alle dine synder i hele landet ditt.
          
   
14 Jeg gjør deg til slave for fiendene dine
          i et land du ikke kjenner.
          For min vrede flammer som ild,
          mot dere er den tent.
          
   
15 Du vet det, Herre.
          Husk meg og ta deg av meg!
          Gi meg hevn over dem som forfølger meg!
          Vær ikke så sen til vrede
          at jeg blir revet bort.
          Vit at jeg må tåle spott for din skyld!
          
   
16 Jeg fant dine ord og spiste dem,
          dine ord ble til fryd for meg
          og til glede for mitt hjerte.
          For ditt navn er nevnt over meg,
           Herre, hærskarenes Gud.
          
   
17 Aldri satt jeg og moret meg
          i lystig lag.
          For din skyld satt jeg ensom,
          du fylte meg med harme.
          
   
18 Hvorfor er min smerte uten ende
          og såret mitt uhelbredelig?
          Det kan ikke leges.
          For meg er du blitt som en tørrlagt bekk,
          som vann en ikke kan stole på.
          
   
19 Derfor, så sier Herren:
          Hvis du vender om,
          lar jeg deg vende tilbake.
          Du skal stå for mitt ansikt.
          Hvis du skiller ut det kostbare
          fra det verdiløse,
          skal du være som min munn.
          De skal vende seg til deg,
          men du skal ikke vende deg til dem.
          
   
20 Jeg gjør deg til en festningsmur av bronse
          mot dette folket.
          De skal gå til krig mot deg, men ikke vinne.
          For jeg er med deg,
          jeg vil frelse deg og berge deg,
          sier Herren.
          
   
21 Jeg vil berge deg ut av de ondes hånd
          og fri deg fra voldsmenns grep.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

07. februar 2023

Dagens bibelord

Jesaja 55,8–13

Les i nettbibelen

8For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren. 9Som himmelen er høyt over jorden, slik er mine veier høyt over deres veier og mine tanker høyt over deres tanker. ... Vis hele teksten

8For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren. 9Som himmelen er høyt over jorden, slik er mine veier høyt over deres veier og mine tanker høyt over deres tanker. 10For lik regn og snø som faller fra himmelen og ikke vender tilbake dit før de har vannet jorden, gjort den fruktbar og fått den til å spire, gitt såkorn til den som skal så, og brød til den som skal spise, 11slik er mitt ord som går ut av min munn: Det vender ikke tomt tilbake til meg, men gjør det jeg vil og fullfører det jeg sender det til. 12For med glede skal dere dra ut, i fred skal dere føres fram. Fjell og hauger bryter ut i jubel foran dere, alle trær på marken klapper i hendene. 13I stedet for tornekratt skal det vokse sypresser, i stedet for nesler skal det vokse myrt. Slik skal Herren få et navn, et evig tegn som aldri slettes ut.

Dagens bibelord

Jesaja 55,8–13

Les i nettbibelen

8For mine tankar er ikkje dykkar tankar, og dykkar vegar er ikkje mine vegar, seier Herren. 9Som himmelen er høgt over jorda, slik er mine vegar høgt over dykkar vegar og mine tankar høgt over dykkar tankar. ... Vis hele teksten

8For mine tankar er ikkje dykkar tankar, og dykkar vegar er ikkje mine vegar, seier Herren. 9Som himmelen er høgt over jorda, slik er mine vegar høgt over dykkar vegar og mine tankar høgt over dykkar tankar. 10For lik regn og snø som fell frå himmelen og ikkje vender attende dit før dei har vatna jorda, gjort henne fruktsam og fått henne til å spira, gjeve såkorn til den som skal så, og brød til den som skal eta, 11slik er mitt ord som går ut or min munn: Det vender ikkje tomt attende til meg, men gjer det eg vil og fullfører det eg sender det til. 12For med glede skal de dra ut, i fred skal de førast fram. Fjell og haugar bryt ut i jubel framfor dykk, alle tre på marka klappar i hendene. 13I staden for klunger skal det veksa sypressar, i staden for nesler skal det veksa myrt. Slik skal Herren få eit namn, eit evig teikn som aldri skal slettast ut.

Dagens bibelord

Jesaja 55,8–13

Les i nettbibelen

8Mu jurdagat eai leat din jurdagat eaige din geainnut leat mu geainnut, cealká Hearrá. 9Nu go albmi lea allin eatnama badjel, nu leat mu geainnut allin din geainnuid badjel ja mu jurdagat allin din jurdagiid badjel. ... Vis hele teksten

8Mu jurdagat eai leat din jurdagat eaige din geainnut leat mu geainnut, cealká Hearrá. 9Nu go albmi lea allin eatnama badjel, nu leat mu geainnut allin din geainnuid badjel ja mu jurdagat allin din jurdagiid badjel. 10Nugo arvi ja muohta gahččet almmis eaige máhca dohko, muhto láktadit eatnama, bohciidahttet rahtá ja šattuid ja addet siepmaniid gilvái ja láibbi borrái, 11nu lea maiddái sátni mii vuolgá mu njálmmis: Ii dat máhca guorusin, muhto dahká dan maid mun dáhtun ja ollašuhttá mu gohččuma. 12Ilus dii oažžubehtet vuolgit, ja muosis dii ollebehtet ruoktot. Go dii boahtibehtet, de várit ja dievát čurvot ávus, ja buot eatnama muorat spežžot gieđaid. 13Bastilislánjáid sadjái šaddet sypressat ja gáskálasaid sadjái myrtamuorat. Nu dáhpáhuvvá Hearrá nama gudnin, agálaš mearkan, mii ii sihkkojuvvo.