Israels frafall
1 Herrens ord kom til meg: 2 Gå og rop i ørene på Jerusalem:
Så sier Herren:
Jeg husker din ungdoms troskap,
din kjærlighet som brud,
da du fulgte meg i ørkenen,
i et land der ingen kan så.
3 Israel var hellig for Herren,
førstegrøden av hans avling.
Alle som ville fortære Israel, måtte bøte,
ulykke kom over dem,
sier Herren.
4 Hør Herrens ord, Jakobs hus
og alle slekter i Israels hus!
5 Så sier Herren:
Hva galt fant fedrene deres hos meg
siden de gikk bort fra meg,
fulgte tomme guder
og selv ble tomme?
6 De sa ikke: «Hvor er Herren
som førte oss opp fra Egypt
og ledet oss gjennom ørkenen,
et land med stepper og kløfter,
et land med tørke og dødsskygge,
et land der ingen ferdes
og ikke et menneske bor?»
7 Jeg førte dere til et land med frukthager
så dere kunne spise frukten og grøden.
Men da dere kom inn,
gjorde dere landet mitt urent
og min eiendom avskyelig.
8 Prestene spurte ikke: «Hvor er Herren?»
De lovkyndige kjente meg ikke,
gjeterne satte seg opp mot meg,
profetene profeterte ved Baal
og fulgte dem som ikke kan hjelpe.
9 Derfor skal jeg fremdeles
føre sak mot dere,
sier Herren,
og føre sak mot barnebarna deres.
10 Dra over til kitteernes kyster og se,
send bud til Kedar og undersøk nøye,
se om noe slikt har hendt!
11 Har noe folkeslag byttet ut gudene sine,
enda de ikke er guder?
Men mitt folk har byttet ut sin ære
med det som ikke kan hjelpe.
12 Himmel, bli skremt
og skjelv av skrekk over dette,
sier Herren.
13 For to onde ting har folket mitt gjort:
De har forlatt meg,
kilden med levende vann,
og hugget seg brønner,
sprukne brønner som ikke holder vann.
14 Er Israel en slave
som er født i huset?
Hvorfor er han blitt et bytte?
15 Unge løver brølte
og knurret mot ham.
De gjorde landet hans til ødemark,
byene ble brent
så ingen kan bo der.
16 Ja, menn fra Nof og Tahpanhes
har skamklipt skallen din.
17 Dette har du selv ført over deg,
for du gikk bort fra Herren din Gud
den tiden han førte deg på veien.
18 Og nå, hvorfor drar du til Egypt
for å drikke vann fra Nilen,
hvorfor drar du til Assur
for å drikke vann fra Eufrat?
19 Din egen ondskap straffer deg,
ditt frafall går i rette med deg.
Forstå og se hvor ondt og bittert det er
at du har forlatt Herren din Gud
og ikke frykter meg,
sier Herren, hærskarenes Gud.
Opprør og avgudsdyrkelse
20 Fra gammelt av har du brutt åket
og slitt lenkene dine i stykker.
Du sa: «Jeg vil ikke tjene.»
På hver høy haug
og under hvert frodig tre
la du deg ned og drev hor.
21 Jeg plantet deg som den fineste vin,
en ekte stikling.
Hvordan kunne du forvandles
til villskudd av fremmed vinstokk?
22 Om du vasker deg med lut
og sløser med såpe,
er din skyld like skitten for meg,
sier Herren Gud.
23 Hvordan kan du si:
«Jeg er ikke blitt uren,
jeg har ikke fulgt Baal-gudene»?
Se hvor du gikk nede i dalen,
forstå hva du har gjort!
En rask kamelhoppe
som renner hit og dit,
24 et villesel
som kjenner ørkenen
og snapper etter pusten i brunst.
Hvem kan holde henne tilbake?
De som leter etter henne,
sliter seg ikke ut,
i paringstiden finner de henne lett.
25 Gå ikke barføtt,
spar strupen din for tørst!
Men du sier: «Det nytter ikke.
Jeg elsker de fremmede,
jeg vil gå etter dem.»
26 Slik tyven blir til skamme når han blir tatt,
skal israelittene bli til skamme,
konger og ledere,
prester og profeter.
27 De sier til treet: «Du er min far»
og til steinen: «Du har født meg.»
De snur ryggen til meg og ikke ansiktet.
Men i ulykkens tid sier de:
«Reis deg og hjelp oss!»
28 Hvor er gudene dine som du laget deg?
De får reise seg og hjelpe deg i ulykkens tid!
For du har like mange guder
som du har byer, Juda.
29 Hvorfor ligger dere i strid med meg?
Alle har dere gjort opprør mot meg,
sier Herren.
30 Forgjeves slo jeg sønnene deres,
de lot seg ikke oppdra.
Som en herjende løve
fortærte sverdet deres profetene.
31 Dere som lever i denne tiden,
se Herrens ord!
Har jeg vært en ørken for Israel
eller et mørkt land?
Hvorfor sier folket mitt: «Vi løper dit vi vil,
vi kommer aldri mer til deg»?
32 Kan en jomfru glemme smykket sitt
eller en brud sitt belte?
Men folket mitt har glemt meg
gjennom dager uten tall.
33 Så flink du er til å finne veien
når du er ute etter elskov!
Derfor har du også lært deg
å gå på onde veier.
34 På kappeflikene dine finnes blod
fra uskyldige fattigfolk
som du ikke har grepet i innbrudd.
Likevel 35 sier du:
«Jeg er uskyldig;
hans vrede har vendt seg fra meg.»
Se, nå lar jeg deg dømme,
for du sier: «Jeg har ikke syndet.»
36 Så lett du har
for å ta en annen vei!
Men også av Egypt blir du gjort til skamme,
slik du fikk skam av Assur.
37 Også herfra må du gå ut
med hendene over hodet.
For Herren har forkastet
dem du stoler på,
du får ingen nytte av dem.