Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Jeremia
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Livets og dødens vei 21Dette ordet kom til Jeremia fra Herren da kong Sidkia sendte Pasjhur, sønn av Malkia, og presten Sefanja, sønn av Maaseja, til ham for å si: 2 «Søk råd hos Herren for oss! For kong Nebukadnesar av Babel går til krig mot oss! Kanskje Herren vil gjøre et under for oss, som han så ofte har gjort, så fienden drar bort.» 3 Jeremia sa til dem: Dette skal dere si til Sidkia: 4 Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg tar fra dere krigsvåpnene dere har i hendene, de som dere kjemper med utenfor muren mot kongen av Babel og mot kaldeerne som beleirer dere. Jeg samler dem midt i denne byen. 5 Selv skal jeg kjempe mot dere med utstrakt hånd og sterk arm, i vrede, harme og veldig sinne. 6 Jeg skal slå i hjel dem som bor i denne byen, både mennesker og dyr; de skal dø i en stor pest. 7 Og siden, sier Herren, overgir jeg kong Sidkia av Juda, tjenerne hans og folket, de som er igjen i denne byen etter pest, sverd og sult, i hendene på kong Nebukadnesar av Babel, til fiender og folk som står dem etter livet. De skal hugge dem ned med sverd. De viser ikke medfølelse, skåner ingen og viser ikke barmhjertighet. 8 Og til dette folket skal du si: Så sier Herren: Se, jeg legger fram for dere livets vei og dødens vei. 9 Den som blir igjen i denne byen, skal dø for sverd og sult og pest. Men den som går ut og overgir seg til kaldeerne som beleirer dere, skal få leve. Han får livet sitt som krigsbytte. 10 For når jeg vender ansiktet mot denne byen, er det til det onde og ikke til det gode, sier Herren. Den skal gis i hendene på kongen av Babel, som skal brenne den ned. Dom over konge og folk 11 Til kongehuset i Juda: Hør Herrens ord, 12 du Davids hus! Så sier Herren: Døm rett om morgenen, berg den som er ranet, fra undertrykkerens hånd! Ellers vil min harme slå ut som ild og brenne uten at noen slukker, på grunn av det onde dere har gjort. 13 Se, jeg kommer mot deg, du by som troner over dalen, du klippe på sletten, sier Herren. Dere sier: «Hvem kan komme over oss og trenge inn i våre boliger?» 14 Jeg skal straffe dere etter deres gjerninger, sier Herren. Jeg setter fyr på skogen i byen, og ilden skal fortære alt omkring. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
31. mars 2023
6En røst sier: «Rop ut!» Jeg svarer: «Hva skal jeg rope?» «Alle mennesker er gress, all deres troskap er som blomsten på marken. 7Gresset tørker bort, blomsten visner når Herrens ånde blåser på den. Sannelig, folket er gress. ... Vis hele teksten
6En røst sier: «Rop ut!» Jeg svarer: «Hva skal jeg rope?» «Alle mennesker er gress, all deres troskap er som blomsten på marken. 7Gresset tørker bort, blomsten visner når Herrens ånde blåser på den. Sannelig, folket er gress. 8Gresset tørker bort, blomsten visner, men ordet fra vår Gud står fast for evig.» 9Gå opp på et høyt fjell, du Sions gledesbud! Løft din røst med kraft, Jerusalems gledesbud! Løft din røst, vær ikke redd! Si til byene i Juda: «Se, deres Gud!»
6Ei røyst seier: «Rop ut!» Eg seier: «Kva skal eg ropa?» «Alle menneske er gras, all deira truskap er som blomen på marka. 7Graset tørkar bort, blomen visnar når Herrens ande blæs på han. Sanneleg, folket er gras. ... Vis hele teksten
6Ei røyst seier: «Rop ut!» Eg seier: «Kva skal eg ropa?» «Alle menneske er gras, all deira truskap er som blomen på marka. 7Graset tørkar bort, blomen visnar når Herrens ande blæs på han. Sanneleg, folket er gras. 8Graset tørkar bort, blomen visnar, men ordet frå vår Gud står evig fast.» 9Gå opp på eit høgt fjell, du Sions gledebod! Lyft di røyst med kraft, Jerusalems gledebod! Lyft di røyst, ver ikkje redd! Sei til byane i Juda: «Sjå, dykkar Gud!»
6Jietna dadjá: Sártno! Mun jearan: “Maid mun galggan sárdnut?” – Olmmoš lea dego rássi, nohkavaš nugo gietti lieđđi. 7Rássi goiká, lieđđi goldná go Hearrá vuoiŋŋahat bossu dasa. Duođaid, álbmot lea rássi. ... Vis hele teksten
6Jietna dadjá: Sártno! Mun jearan: “Maid mun galggan sárdnut?” – Olmmoš lea dego rássi, nohkavaš nugo gietti lieđđi. 7Rássi goiká, lieđđi goldná go Hearrá vuoiŋŋahat bossu dasa. Duođaid, álbmot lea rássi. 8Rássi goiká, lieđđi goldná, muhto min Ipmila sátni bissu agálaš áigái. 9Goarkŋo alla várrái, Sion, don gii buvttát illusága! Gulat illusága alla jienain, Jerusalem! Čuorvvo, ale bala, gulat Juda gávpogiidda: Din Ipmil boahtá!