Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Jeremia
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Domsord til kongehuset 22Dette sa Herren: Gå ned til Juda-kongens hus. Der skal du tale dette ordet. 2 Du skal si: Hør Herrens ord, du Juda-konge som sitter på Davids trone, både du og tjenerne dine og folket ditt, alle dere som går inn gjennom disse portene. 3 Så sier Herren: Gjør det som er rett og rettferdig! Berg den som er ranet, fra undertrykkerens hånd! Dere skal ikke være harde og bruke vold mot innflyttere, farløse og enker. Dere skal ikke øse ut uskyldig blod på dette stedet. 4 Så sant dere lever etter dette ordet, skal konger som sitter på Davids trone og kjører med vogner og hester, komme inn gjennom portene til dette huset, både de og tjenerne deres og folket deres. 5 Men vil dere ikke høre på disse ordene, da sverger jeg ved meg selv, sier Herren, at dette huset skal legges i ruiner. 6 For så sier Herren om kongehuset i Juda: Du var et Gilead for meg, du var toppen av Libanon. Men jeg skal gjøre deg til ørken, til byer der ingen bor. 7 Jeg helliger dem som skal ødelegge deg, hver med sitt våpen. De skal felle dine fineste sedrer og kaste dem på ilden. 8 Mange folkeslag skal dra forbi byen, og de skal spørre hverandre: «Hvorfor har Herren gjort dette med denne store byen?» 9 Og de skal få til svar: «Fordi de forlot pakten med Herren sin Gud, tilba andre guder og tjente dem.» Om kong Sjallum 10 Dere skal ikke gråte over den døde og ikke sørge over ham. Gråt heller over ham som dro bort, for han skal aldri mer vende tilbake, han får ikke se sitt fødeland igjen. 11 For så sier Herren om kong Sjallum av Juda, Josjias sønn, han som ble konge etter sin far Josjia: Han som dro ut fra dette stedet, skal aldri mer vende tilbake. 12 For han skal dø på det stedet hvor han er i eksil, og dette landet skal han aldri mer få se. Om kong Jojakim 13 Ve den som bygger sitt hus med urettferdighet, sine loftssaler med urett. Han lar sin neste arbeide uten betaling og gir ham ikke lønnen han skal ha. 14 Han sier: «Jeg vil bygge et stort hus med romslige loftssaler.» Så hugger han ut vinduer, kler huset med sedertre og maler det rødt. 15 Blir du konge av å være best til å bygge med sedertre? Din far spiste og drakk og gjorde det som er rett og rettferdig, og da gikk det godt for ham. 16 Han felte rett dom for hjelpeløse og fattige, og da gikk det godt. Dette er å kjenne meg, sier Herren. 17 Men du har ikke øye og hjerte for annet enn urett vinning, for å øse ut uskyldig blod, for å undertrykke og mishandle. 18 Derfor sier Herren om kong Jojakim av Juda, Josjias sønn: Ingen holder sørgehøytid over ham og roper: «Å ve, min bror! Å ve, min søster!» Ingen holder sørgehøytid og roper: «Å ve, herre! Å ve, majestet!» 19 Han får en gravferd som et esel; han skal slepes og slenges bort utenfor Jerusalems porter. Jerusalems ulykke 20 Gå opp på Libanon og skrik ut, rop høyt i Basan, skrik ut fra Abarim-fjellene, for alle elskerne dine er knust. 21 Jeg talte til deg da alt gikk godt, men du sa: «Jeg vil ikke høre.» Slik var din vei fra ungdommen av, for du ville ikke høre på min røst. 22 Vinden skal gjete alle gjeterne dine, elskerne dine skal føres bort som fanger. Da får du skam og vanære igjen for alt det onde du har gjort. 23 Du som bor på Libanon og har bygd rede i sedertrærne, som du stønner når smertene kommer over deg, rier som hos en fødende kvinne! Om kong Konja 24 Så sant jeg lever, sier Herren: Selv om du, kong Konja av Juda, Jojakims sønn, var en signetring på min høyre hånd, ville jeg rive deg av. 25 Jeg gir deg i hendene på dem som står deg etter livet, og som du frykter, kong Nebukadnesar av Babel og kaldeerne. 26 Jeg kaster både deg og din mor som fødte deg, bort til et annet land hvor dere ikke ble født, og der skal dere dø. 27 Men det landet som de lengter etter, skal de aldri mer komme tilbake til. 28 Er da denne Konja et foraktet kar som skal knuses, et redskap som ingen bryr seg om? Hvorfor er han og hans ætt kastet ut, slengt bort til landet de ikke kjenner? 29 Land, land, land, hør Herrens ord! 30 Så sier Herren: Skriv denne mannen opp som barnløs, en mann med et mislykket liv. Ingen av hans ætt skal lykkes i å sitte på Davids trone og igjen herske over Juda. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
29. mars 2023
6Mens Jesus var i Betania, hjemme hos Simon den spedalske, 7kom det en kvinne bort til ham med en alabastkrukke med kostbar salve. Den helte hun ut over hodet hans mens han lå til bords. ... Vis hele teksten
6Mens Jesus var i Betania, hjemme hos Simon den spedalske, 7kom det en kvinne bort til ham med en alabastkrukke med kostbar salve. Den helte hun ut over hodet hans mens han lå til bords. 8Disiplene så det og ble forarget. «Hva skal denne sløsingen være godt for?» sa de. 9«Salven kunne vært solgt for en stor sum og pengene gitt til hjelp for de fattige.» 10Men Jesus merket det og sa til dem: «Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg. 11De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid. 12Da hun helte denne salven ut over kroppen min, salvet hun meg til min gravferd. 13Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.»
6Medan Jesus var i Betania, heime hos Simon den spedalske, 7kom det ei kvinne bort til han med ei alabastkrukke med dyr salve. Den helte ho ut over hovudet hans medan han låg til bords. 8Då læresveinane såg det, vart dei arge og sa: «Kva skal slik sløsing tena til? ... Vis hele teksten
6Medan Jesus var i Betania, heime hos Simon den spedalske, 7kom det ei kvinne bort til han med ei alabastkrukke med dyr salve. Den helte ho ut over hovudet hans medan han låg til bords. 8Då læresveinane såg det, vart dei arge og sa: «Kva skal slik sløsing tena til? 9Denne salven kunne vore seld for mange pengar som kunne gjevast til dei fattige.» 10Men Jesus merka det og sa til dei: «Kvifor plagar de henne? Ho har gjort ei god gjerning mot meg. 11Dei fattige har de alltid hos dykk, men meg har de ikkje alltid. 12Då ho slo denne salven ut over kroppen min, salva ho meg til gravferda mi. 13Sanneleg, eg seier dykk: Overalt i verda der dette evangeliet blir forkynt, skal det ho gjorde, bli fortalt til minne om henne.»
6Go Jesus lei Betanias spihtálaš Simona viesus, 7de su lusa bođii nisson geas lei alabasterbohttalis divrras vuoiddas. Go Jesus lei boradeamen, de nisson leikii dan su oaivái. ... Vis hele teksten
6Go Jesus lei Betanias spihtálaš Simona viesus, 7de su lusa bođii nisson geas lei alabasterbohttalis divrras vuoiddas. Go Jesus lei boradeamen, de nisson leikii dan su oaivái. 8Muhto go máhttájeaddjit dan oidne, de sii atne dan bahán. Sii dadje: “Vuoi makkár skihtardeapmi! 9Vuoidasa livččii sáhttán vuovdit buori haddái ja ruđaid addit gefiide.” 10Jesus fuobmái dan ja celkkii sidjiide: “Manne dii vuorjabehtet su? Son lea dahkan munnje buori dagu. 11Geafit leat álo din luhtte, muhto mun in leat álo din luhtte. 12Go son vuoiddai mu, de son dagai dan mu hávdádeami várás. 13Duođaid, mun cealkkán didjiide: Oppa máilmmis, gos ihkinassii evangelium sárdniduvvo, doppe sii muitalit maid son dagai ja muitet su.”