Domsord til kongehuset
22Dette sa Herren: Gå ned til Juda-kongens hus. Der skal du tale dette ordet. 2 Du skal si: Hør Herrens ord, du Juda-konge som sitter på Davids trone, både du og tjenerne dine og folket ditt, alle dere som går inn gjennom disse portene.
    3 Så sier Herren: Gjør det som er rett og rettferdig! Berg den som er ranet, fra undertrykkerens hånd! Dere skal ikke være harde og bruke vold mot innflyttere, farløse og enker. Dere skal ikke øse ut uskyldig blod på dette stedet.
    4 Så sant dere lever etter dette ordet, skal konger som sitter på Davids trone og kjører med vogner og hester, komme inn gjennom portene til dette huset, både de og tjenerne deres og folket deres. 5 Men vil dere ikke høre på disse ordene, da sverger jeg ved meg selv, sier Herren, at dette huset skal legges i ruiner.
    6 For så sier Herren om kongehuset i Juda:
          Du var et Gilead for meg,
          du var toppen av Libanon.
          Men jeg skal gjøre deg til ørken,
          til byer der ingen bor.

    7 Jeg helliger dem som skal ødelegge deg,
          hver med sitt våpen.
          De skal felle dine fineste sedrer
          og kaste dem på ilden.
8 Mange folkeslag skal dra forbi byen, og de skal spørre hverandre: «Hvorfor har Herren gjort dette med denne store byen?» 9 Og de skal få til svar: «Fordi de forlot pakten med Herren sin Gud, tilba andre guder og tjente dem.»
Om kong Sjallum
    10 Dere skal ikke gråte over den døde
          og ikke sørge over ham.
          Gråt heller over ham som dro bort,
          for han skal aldri mer vende tilbake,
          han får ikke se sitt fødeland igjen.
11 For så sier Herren om kong Sjallum av Juda, Josjias sønn, han som ble konge etter sin far Josjia:
          Han som dro ut fra dette stedet,
          skal aldri mer vende tilbake.

    12 For han skal dø på det stedet
          hvor han er i eksil,
          og dette landet skal han aldri mer få se.
Om kong Jojakim
    13 Ve den som bygger sitt hus med urettferdighet,
          sine loftssaler med urett.
          Han lar sin neste arbeide uten betaling
          og gir ham ikke lønnen han skal ha.

    14 Han sier: «Jeg vil bygge et stort hus
          med romslige loftssaler.»
          Så hugger han ut vinduer,
          kler huset med sedertre og maler det rødt.

    15 Blir du konge av å være best
          til å bygge med sedertre?
          Din far spiste og drakk
          og gjorde det som er rett og rettferdig,
          og da gikk det godt for ham.

    16 Han felte rett dom
          for hjelpeløse og fattige,
          og da gikk det godt.
          Dette er å kjenne meg,
          sier Herren.

    17 Men du har ikke øye og hjerte
          for annet enn urett vinning,
          for å øse ut uskyldig blod,
          for å undertrykke og mishandle.

18 Derfor sier Herren om kong Jojakim av Juda, Josjias sønn:
          Ingen holder sørgehøytid over ham og roper:
          «Å ve, min bror! Å ve, min søster!»
          Ingen holder sørgehøytid og roper:
          «Å ve, herre! Å ve, majestet!»

    19 Han får en gravferd som et esel;
          han skal slepes og slenges bort
          utenfor Jerusalems porter.
Jerusalems ulykke
    20 Gå opp på Libanon og skrik ut,
          rop høyt i Basan,
          skrik ut fra Abarim-fjellene,
          for alle elskerne dine er knust.

    21 Jeg talte til deg da alt gikk godt,
          men du sa: «Jeg vil ikke høre.»
          Slik var din vei fra ungdommen av,
          for du ville ikke høre på min røst.

    22 Vinden skal gjete alle gjeterne dine,
          elskerne dine skal føres bort som fanger.
          Da får du skam og vanære igjen
          for alt det onde du har gjort.

    23 Du som bor på Libanon
          og har bygd rede i sedertrærne,
          som du stønner når smertene kommer over deg,
          rier som hos en fødende kvinne!
Om kong Konja
24 Så sant jeg lever, sier Herren: Selv om du, kong Konja av Juda, Jojakims sønn, var en signetring på min høyre hånd, ville jeg rive deg av.
    25 Jeg gir deg i hendene på dem som står deg etter livet, og som du frykter, kong Nebukadnesar av Babel og kaldeerne. 26 Jeg kaster både deg og din mor som fødte deg, bort til et annet land hvor dere ikke ble født, og der skal dere dø.
    27 Men det landet som de lengter etter, skal de aldri mer komme tilbake til.

    28 Er da denne Konja
          et foraktet kar som skal knuses,
          et redskap som ingen bryr seg om?
          Hvorfor er han og hans ætt kastet ut,
          slengt bort til landet de ikke kjenner?

    29 Land, land, land, hør Herrens ord!

    30 Så sier Herren:
          Skriv denne mannen opp som barnløs,
          en mann med et mislykket liv.
          Ingen av hans ætt skal lykkes i
          å sitte på Davids trone
          og igjen herske over Juda.

< Forrige kapittel

Neste kapittel >

Nå lager vi ny nettbibel

Nettbibelen blir ny høsten 2023. Vi ruller ut nye funksjoner fortløpende, og trenger din hjelp til å teste og gi tilbakemelding.

Test på beta.bibel.no

Les vår personvernserklæring

Hopp rett til

Jeremia

Nå lager vi ny nettbibel

Motta Dagens Bibelord på e-post hver dag