Domsord til kongehuset
1 Så sa Herren: Gå ned til Juda-kongens hus. Der skal du tale dette ordet: 2 Hør Herrens ord, du Juda-konge, som sitter på Davids trone, både du og dine menn og ditt folk, alle dere som går inn gjennom disse portene.
3 Så sier Herren: Gjør rett og rettferd! Fri den som er ranet, fra voldsmannens hånd; undertrykk ikke innflyttere, farløse og enker, og bruk ikke vold mot dem; la det ikke flyte uskyldig blod på dette sted.
4 Så sant dere lever etter dette ord, skal kongene som sitter på Davids trone og kjører med vogner og hester, komme inn gjennom portene til dette hus, både de og deres menn og deres folk. 5 Men vil dere ikke adlyde disse ord, skal huset bli lagt i ruiner; det sverger jeg ved meg selv, lyder ordet fra Herren.
6 For så sier Herren om kongehuset i Juda:
Du var for meg som Gilead,
som toppen av Libanon.
Men jeg gjør deg sannelig til en ødemark,
lik byer der ingen bor.
7 Til krig imot deg vigsler jeg menn
som herjer, hver med sitt våpen.
De skal felle dine prektige sedrer
og kaste dem på ilden.
8 Når folk fra mange land drar forbi byen, skal de spørre hverandre: «Hvorfor har Herren handlet slik med denne store byen?» 9 Og de skal få til svar: «Fordi de sviktet pakten med Herren sin Gud og tilbad og dyrket andre guder.»
Ve kong Sjallum!
10 Gråt ikke over den døde,
delta ikke i sorgen over ham.
Gråt heller over ham som drog bort,
for han skal ikke vende tilbake,
han får aldri mer se sitt fødeland.
11 For så sier Herren om Juda-kongen Sjallum, Josjias sønn, han som ble konge etter sin far Josjia:
Han som drog bort fra dette sted,
skal aldri vende tilbake.
12 For han skal dø på det stedet
de førte ham bort til som fange;
og dette landet skal han aldri mer få se.
Ve kong Jojakim!
13 Ve ham som bygger sitt hus med urett,
sine høysaler med urettferdighet,
han som lar sin landsmann
trelle uten noen betaling
og ikke gir ham den lønn han skal ha.
14 Han sier: «Jeg vil bygge et romslig hus
med luftige saler i overetasjen.»
Så hogger han ut vinduer,
kler huset med sedertre og maler det rødt.
15 Er det slik du viser deg som konge
at du glimrer med sedertre?
Din far hadde også mat og drikke,
men samtidig gjorde han rett og rettferd,
og da gikk det godt for ham.
16 Han sørget for at arme og fattige
fikk sin rett – og det gikk ham vel.
Er ikke det å ha kjennskap til meg?
lyder ordet fra Herren.
17 Men du har ikke syn og sans
for annet enn egen vinning.
Du lar gjerne blodet av uskyldige flyte,
du bruker vold og mishandling.
18 Derfor sier Herren så om Juda-kongen Jojakim, Josjias sønn:
Ingen skal sørge over ham og si:
«Å ve, min bror! Å ve, min søster!»
De skal ikke klage over ham og si:
«Å ve, herre! Å ve, majestet!»
19 Han skal få gravferd som et esel;
han skal slepes og slenges bort,
langt utenfor Jerusalems porter.
Jerusalems ulykke
20 Stig opp på Libanon og rop,
la røsten runge i Basan,
skrik ut fra Abarim-fjellene,
for alle dine kjære er knust.
21 Jeg talte til deg den gang du var trygg,
men du sa: «Jeg vil ikke høre.»
Det var din vane fra ungdommen av
at du ikke ville adlyde meg.
22 Stormen skal føre bort alle dine hyrder,
dine elskere skal føres bort som fanger.
Da blir du til spott og skam
for alt det onde du har gjort.
23 Du som holder til på Libanon
og har rede i sedertrærne,
hvor du stønner når veene kommer over deg,
og du gripes av angst som en fødende kvinne.
Ve kong Jojakin!
24 Så sant jeg lever, lyder ordet fra Herren: Om Juda-kongen Konja, Jojakims sønn, var en signetring på min høyre hånd, ville jeg rive den av.
25 Jeg overgir deg til dem som står deg etter livet og som du gruer for, til babylonerkongen Nebukadnesar og kaldeerne. 26 Både deg og din mor som fødte deg, kaster jeg bort til et annet land, hvor dere ikke ble født, og der skal dere dø. 27 Men det landet som de lengter etter, skal de aldri mer komme tilbake til.
28 Er da denne mannen Konja
et foraktet kar som skal knuses,
et redskap som ingen bryr seg om?
Hvorfor er han og hans ætt kastet langt av sted,
slengt bort til et land de ikke kjenner?
29 Land, land, land, hør Herrens ord! 30 Så sier Herren:
Skriv denne mannen opp som barnløs,
en mann som ikke har hatt hell i livet.
Ingen av hans ætt skal få den lykke
å sitte på Davids trone
og atter herske over Juda.