Herren setter inn nye hyrder
1 Ve de hyrdene som ødelegger og sprer den flokken jeg har på beite, lyder ordet fra Herren. 2 Derfor sier Herren, Israels Gud, om hyrdene som gjeter mitt folk: Dere har spredt mine sauer og jaget dem bort og har ikke tatt dere av dem. Nå skal jeg ta meg av dere og straffe dere for det onde dere har gjort, lyder ordet fra Herren.
3 Så vil jeg samle resten av sauene mine fra alle de land jeg har drevet dem bort til. Jeg vil føre dem tilbake til deres egne beitemarker, og der skal de øke og bli mange. 4 Da vil jeg sette nye hyrder til å gjete dem, så de ikke lenger skal skjelve av redsel, og ingen av dem skal savnes, lyder ordet fra Herren.
Den rettferdige spire
5 Se, dager skal komme, lyder ordet fra Herren,
da jeg lar en rettferdig spire
vokse fram i Davids ætt.
Han skal være konge og styre med visdom
og gjøre rett og rettferd i landet.
6 I hans dager skal Juda bli frelst
og Israel bo trygt.
Og dette er navnet han skal få:
Herren, vår rettferdighet.
7 Derfor skal dager komme, lyder ordet fra Herren, da de ikke lenger skal si: «Så sant Herren lever, han som førte israelittene opp fra Egypt», 8 men: «Så sant Herren lever, han som førte etterkommerne av Israels ætt hjem fra landet i nord», og fra alle de land jeg hadde drevet dem bort til, så de kan få bo på sin egen jord.
Dom over løgnprofetene
9 Om profetene.
Mitt hjerte er knust i mitt indre,
alle mine lemmer skjelver.
Jeg er som en drukken mann,
en som vinen har fått makten over.
Det kommer fra Herren, fra hans hellige ord.
10 Landet er fullt av ekteskapsbrytere
og sturer fordi det er forbannet;
beitene på steppen tørker bort.
Folk løper etter det som er ondt,
og har sin styrke i urett.
11 Både prest og profet er langt borte fra Gud,
selv i mitt hus har jeg møtt deres ondskap,
lyder ordet fra Herren.
12 Derfor skal veien de går på,
bli glatt og sleip for dem.
De glir i mørket og faller over ende.
For jeg fører ulykke over dem
i det året de kreves til regnskap,
lyder ordet fra Herren.
13 Hos Samarias profeter
så jeg usømmelige ting.
De profeterte ved Ba'al
og førte Israel, mitt folk, på villspor.
14 Hos profetene i Jerusalem
har jeg sett grufulle ting.
De bryter ekteskapet og farer med løgn,
de støtter og styrker ugjerningsmenn,
og ingen vil vende om fra sin ondskap.
For meg er de alle blitt som Sodoma,
folket i byen er som Gomorra.
15 Derfor sier Herren, Allhærs Gud,
om disse profetene:
Jeg lar dem spise malurt
og drikke giftig vann.
For fra profetene i Jerusalem
har gudløsheten nådd
ut over hele landet.
16 Så sier Herren, Allhærs Gud:
Hør ikke på det profetene sier
når de spår for dere!
De bare narrer dere.
Synene de forteller om,
stammer fra deres eget sinn
og ikke fra Herrens munn.
17 Til dem som forakter Herrens ord,
sier de: «Det skal gå dere vel,»
og til alle som følger sitt harde hjerte:
«Ingen ulykke skal ramme dere.»
18 Hvem har vært med i Herrens råd,
så han merket og hørte hans ord?
Hvem lyttet til hans ord og adlød det?
19 Nå bryter harmen ut som et Herrens vær,
en virvelstorm farer av sted
og virvler mot de ugudeliges hoder.
20 Herrens vrede legger seg ikke
før han har satt i verk og fullført
de planer han hadde i sinne.
Til sist, i dager som kommer,
skal dere skjønne dette helt.
21 Jeg har ikke sendt profetene,
og likevel løper de;
jeg har ikke talt til dem,
og likevel opptrer de som profeter.
22 Men hadde de vært med i mitt råd,
kunne de ha forkynt mine ord for mitt folk
og fått det til å vende om
fra sin onde ferd og sine onde gjerninger.
23 Er jeg en gud som bare er nær, sier Herren,
og ikke en gud langt borte?
24 Kan noen skjule seg på hemmelige steder,
så jeg ikke ser ham? sier Herren.
Fyller ikke jeg både himmel og jord?
lyder ordet fra Herren.
25 Jeg har hørt hva de sier, de profetene som spår løgn i mitt navn. «Jeg har drømt, jeg har drømt,» sier de. 26 Hvor lenge skal de tenke slik, disse profetene som spår løgn og forkynner sine svikefulle påfunn? 27 Med drømmene som de forteller hverandre, tenker de å få mitt folk til å glemme meg, likesom fedrene deres glemte mitt navn og dyrket Ba'al. 28 Den profet som har en drøm, kan fortelle drømmen; men den som har mitt ord, skal i sannhet tale mitt ord.
Hva har halmen til felles med kornet?
lyder ordet fra Herren.
29 Mitt ord, er ikke det som en ild,
lik en slegge som knuser fjell? sier Herren.
30 Derfor vender jeg meg mot profetene, sier Herren, de som stjeler mine ord fra hverandre. 31 Se, jeg vender meg mot profetene, sier Herren, de som forkynner orakler bare de får tungen på glid. 32 Jeg vender meg mot profetene som har løgndrømmer og forteller dem, sier Herren. De fører mitt folk på villspor med sine løgner og sitt skryt. Jeg har ikke sendt dem eller gitt dem noe oppdrag, og de er slett ikke til gagn for dette folket, lyder ordet fra Herren.
Bruk ikke uttrykket «Herrens domsord»!
33 Når dette folket eller en profet eller prest spør deg hvilke tunge domsord du bærer fram fra Herren, skal du svare dem: «Det er dere som er en byrde for meg, men jeg vil kaste dere av,» lyder ordet fra Herren. 34 Om presten, profeten eller noen av folket sier «Herrens domsord», da krever jeg mannen og hans ætt til regnskap. 35 Nei, så skal dere si til hverandre når dere snakker sammen om dette: «Hva svarer Herren?» eller «Hva sier Herren?» 36 Men «Herrens domsord» skal dere aldri nevne mer. Når noen sier det, blir ordet en byrde for ham selv. For da fordreier dere ordet fra den levende Gud, Herren, Allhærs Gud, som er vår Gud. 37 Du skal altså si til profeten: «Hva svarer Herren deg?» eller «Hva sier Herren?» 38 Men bruker dere uttrykket «Herrens domsord», sier Herren: Fordi dere bruker uttrykket «Herrens domsord», enda jeg har sendt bud og sagt at dere ikke må tale slik, 39 løfter jeg dere opp og kaster dere fra meg, både dere og den byen jeg gav dere og fedrene deres. 40 Jeg legger på dere evig skam og evig vanære, som aldri skal bli glemt.