Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jeremia

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Jerusalem og Juda skal gjenreises
33Herrens ord kom til Jeremia for annen gang, mens han ennå satt fengslet i vaktgården:  2 Så sier Herren, som skapte jorden, Herren, som formet og grunnfestet den, Herren er hans navn:  3 Rop på meg, så vil jeg svare deg og fortelle deg store, ufattelige ting som du ikke kjenner til.
   
 4 For så sier Herren, Israels Gud, om husene i denne byen og om husene til Juda-kongen, de som ble revet ned og brukt til forsvar mot voller og sverd  5 da innbyggerne kom i strid med kaldeerne og husene deres ble fylt med lik, den gang jeg slo dem ned i vrede og harme:
        Jeg har vendt ansiktet bort fra denne byen på grunn av all deres ondskap.
 6 Se, jeg lar sårene hennes gro og leger henne. Så helbreder jeg dem og åpenbarer en rikdom av fred og trygghet for dem.  7 Jeg vender skjebnen for Juda og Israel og bygger dem opp som i den første tid.  8 Jeg renser dem for all skyld og tilgir dem alle syndene og lovbruddene de gjorde mot meg.  9 Byen skal bli til ære og glede for meg, til pris og pryd blant alle folkeslag på jorden. De skal høre om alt det gode jeg gjør for dem, og skjelve i ærefrykt for all den lykke og fred jeg skaper for dem.
   
10 Så sier Herren: Dere sier at dette stedet ligger øde, uten mennesker og dyr, byene i Juda og gatene i Jerusalem ligger øde, ikke et menneske bor der, ikke et dyr. Men enda en gang skal det høres 11 lyd av fryd og glede, stemmer av brudgom og brud, rop fra folk som bærer fram takkoffer i Herrens hus og sier: «Takk Herren over hærskarene, for han er god, evig varer hans miskunn!» For jeg vil vende skjebnen for landet som i den første tiden, sier Herren.
   
12 Så sier Herren over hærskarene: På dette stedet som ligger øde, uten mennesker eller dyr, og i alle byene her omkring skal det igjen være beiter der gjetere lar sauene hvile. 13 I byene både i fjellandet, i lavlandet og i Negev, i Benjamin-landet, i området rundt Jerusalem og i Judas byer skal saueflokker igjen gå fram under hånden til ham som teller dem, sier Herren.
   
14 Se, dager skal komme, sier Herren, da jeg oppfyller det gode løftet jeg ga til Israel og Juda. 15 I de dager og på den tid lar jeg det spire fram en rettferdig spire for David. Han skal gjøre det som er rett og rettferdig i landet. 16 I de dager skal Juda bli frelst, og Jerusalem skal bo trygt, og dette skal hun hete: « Herren, vår rettferdighet». 17 For så sier Herren: David skal aldri mangle en mann til å sitte på tronen i Israels hus. 18 Og levittprestene skal heller ikke mangle menn som alltid kan være for mitt ansikt og bære fram brennoffer, brenne grødeoffer og gjøre i stand slaktoffer.
   
19 Herrens ord kom til Jeremia: 20 Så sier Herren: Kan dere bryte min pakt med dagen og natten, slik at dag og natt ikke kommer til rett tid, 21 da skal også min pakt med David, min tjener, brytes, så han ikke får noen sønn som kan være konge på hans trone, og pakten med levittprestene som gjør tjeneste for meg. 22 Etterkommerne av min tjener David og av levittene som gjør tjeneste for meg, gjør jeg tallrike som himmelens hær, som ikke kan telles, og havets sand, som ikke kan måles.
   
23 Herrens ord kom til Jeremia: 24 Har du ikke sett hva dette folket sier: «De to slektene som Herren utvalgte, har han forkastet.» De vanærer mitt folk fordi de ikke lenger ser på det som et folk.
   
25 Så sier Herren: Hvis jeg ikke har sluttet pakt med dag og natt og ikke gitt ordninger for himmel og jord, 26 vil jeg forkaste etterkommerne av Jakob og min tjener David og ikke ta noen av dem til herskere over Abrahams, Isaks og Jakobs ætt. Men jeg vil vende deres skjebne og være barmhjertig mot dem.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

28. november 2022

Dagens bibelord

Jesaja 12,1–6

Les i nettbibelen

1Den dagen skal du si: Jeg takker deg, Herre! For du var harm på meg, men harmen snudde, og du trøstet meg. 2Se, Gud er min frelse, jeg er trygg og frykter ikke. For Herren er min styrke og min sang, og han er blitt min frelse. ... Vis hele teksten

1Den dagen skal du si: Jeg takker deg, Herre! For du var harm på meg, men harmen snudde, og du trøstet meg. 2Se, Gud er min frelse, jeg er trygg og frykter ikke. For Herren er min styrke og min sang, og han er blitt min frelse. 3Med glede skal dere øse vann av frelsens kilder. 4Den dagen skal dere si: Lovpris Herren, påkall hans navn! Gjør hans gjerninger kjent blant folkene, forkynn at hans navn er opphøyd! 5Syng for Herren, for han har gjort storverk, gjør dette kjent over hele jorden! 6Rop høyt i jubel, dere som bor på Sion! For Israels Hellige er stor, han er midt iblant dere.

Dagens bibelord

Jesaja 12,1–6

Les i nettbibelen

1Den dagen skal du seia: Eg takkar deg, Herre! For du var harm på meg, men harmen snudde, og du trøysta meg. 2Sjå, Gud er mi frelse, eg er trygg og fryktar ikkje. For Herren er min styrke og min song, og han har vorte mi frelse. ... Vis hele teksten

1Den dagen skal du seia: Eg takkar deg, Herre! For du var harm på meg, men harmen snudde, og du trøysta meg. 2Sjå, Gud er mi frelse, eg er trygg og fryktar ikkje. For Herren er min styrke og min song, og han har vorte mi frelse. 3Med glede skal de ausa vatn or kjeldene til frelse. 4Den dagen skal de seia: Lovpris Herren, kall på hans namn! Gjer gjerningane hans kjende mellom folka, forkynn at hans namn er opphøgt! 5Syng for Herren, for han har gjort storverk, gjer dette kjent over heile jorda! 6Rop høgt i jubel, de som bur på Sion! For Israels Heilage er stor, han er midt iblant dykk.

Dagens bibelord

Jesaja 12,1–6

Les i nettbibelen

1Dan beaivvi don dajat: “Mun máinnun du, Hearrá. Don ledjet suhttan munnje, muhto du moarri soaččui, ja don jeđđejit mu. 2Ja nu Ipmil lea mu bestojupmi, mun lean oadjebas inge bala. Hearrá lea mu fápmu ja mu suodji, son besttii mu.” ... Vis hele teksten

1Dan beaivvi don dajat: “Mun máinnun du, Hearrá. Don ledjet suhttan munnje, muhto du moarri soaččui, ja don jeđđejit mu. 2Ja nu Ipmil lea mu bestojupmi, mun lean oadjebas inge bala. Hearrá lea mu fápmu ja mu suodji, son besttii mu.” 3Ilus dii goaivubehtet čázi bestojumi ádjagiin. 4Dan beaivvi dii dadjabehtet: Máidnot Hearrá, rávket su nama, muitalehket álbmogiidda su daguid, gulahehket su aliduvvon nama! 5Rámidehket Hearrá, son lea dahkan stuorra daguid, almmuhehket daid miehtá eatnama! 6Čurvot ávus, dii geat ássabehtet Sionis, danin go stuoris din gaskkas lea Israela Bassi.