Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jeremia

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Profeti om Sidkias fangenskap
34Dette ordet kom til Jeremia fra Herren den gangen kong Nebukadnesar av Babel og hele hæren hans og alle kongeriker på jorden under hans herredømme og alle folk førte krig mot Jerusalem og alle byene hennes:  2 Så sier Herren, Israels Gud: Gå og si til kong Sidkia av Juda, du skal si til ham: Så sier Herren: Se, nå overgir jeg denne byen i hendene på kongen av Babel, og han skal brenne den ned.  3 Du skal ikke slippe unna ham, men gripes og overgis i hans hender. Du må se kongen av Babel i øynene, og han skal snakke med deg ansikt til ansikt. Til Babel skal du komme.
   
 4 Men hør nå Herrens ord, Sidkia, du som er konge i Juda! Så sier Herren om deg: Du skal ikke dø for sverd,  5 i fred skal du dø. Og slik de tente ild til ære for fedrene dine som var konger før deg, skal de også tenne ild til ære for deg. De skal holde sørgehøytid over deg og rope: «Å ve, herre!» Dette er ordet jeg har talt, sier Herren.
   
 6 Alt dette sa profeten Jeremia til kong Sidkia av Juda i Jerusalem  7 mens hæren til kongen av Babel angrep Jerusalem og alle byene som var igjen i Juda, Lakisj og Aseka. Det var de eneste befestede byene som var igjen i Juda.
Pakten om frigivelse
 8 Dette ordet kom til Jeremia fra Herren etter at kong Sidkia hadde sluttet pakt med hele befolkningen i Jerusalem om å rope ut frihet.  9 Den som hadde en hebraisk slave, mannlig eller kvinnelig, skulle gi slaven fri; ingen skulle holde en judeisk landsmann som slave.
   
10 Alle lederne og hele folket som inngikk pakten, adlød den. De satte fri slavene sine, menn som kvinner, og holdt dem ikke lenger som slaver. De adlød og lot dem gå. 11 Men siden snudde de om, de tok tilbake slavene som de hadde gitt fri, menn og kvinner, og tvang dem til slaveri igjen.
   
12 Da kom Herrens ord til Jeremia fra Herren: 13 Så sier Herren, Israels Gud: Jeg sluttet pakt med fedrene deres den gangen jeg førte dem ut av Egypt, ut av slavehuset: 14 «Hvert sjuende år skal enhver av dere frigi sin hebraiske landsmann som har måttet selge seg til deg. Seks år skal han tjene deg, men så skal du sette ham fri og la ham gå.» Men fedrene deres hørte ikke på meg og vendte ikke øret til.
   
15 Nylig vendte dere om og gjorde det som er rett i mine øyne, dere ropte ut frihet for nesten og sluttet pakt for mitt ansikt i det huset som navnet mitt er nevnt over. 16 Men så snudde dere om og vanæret mitt navn; dere tok tilbake de slavene som dere hadde gitt fri, menn og kvinner, og tvang dem til slaveri igjen.
   
17 Derfor sier Herren: Fordi dere ikke ville høre på meg og rope ut frihet for neste og bror, skal jeg nå rope ut frihet for dere, sier Herren: frihet til sverd, pest og sult! Jeg gjør dere til en skrekk for alle riker på jorden. 18 De som brøt min pakt og ikke holdt ordene i den pakten de sluttet for mitt ansikt, med dem skal jeg gjøre som med den kalven de skar i to så de kunne gå mellom stykkene. 19 Lederne i Juda og Jerusalem, hoffmennene og prestene og hele folket i landet som gikk mellom stykkene av kalven, 20 gir jeg i hendene på fiender og folk som står dem etter livet. Likene av dem skal bli til føde for fuglene under himmelen og for dyrene på marken.
   
21 Kong Sidkia av Juda og lederne hans gir jeg i hendene på fiender og folk som står dem etter livet, hæren til kongen av Babel, som nå har dratt bort fra dere. 22 Se, jeg gir min befaling, sier Herren, og fører dem tilbake til denne byen. De skal gå til angrep på den, innta den og brenne den opp. Og byene i Juda gjør jeg til en ørken der ingen kan bo.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

28. november 2022

Dagens bibelord

Jesaja 12,1–6

Les i nettbibelen

1Den dagen skal du si: Jeg takker deg, Herre! For du var harm på meg, men harmen snudde, og du trøstet meg. 2Se, Gud er min frelse, jeg er trygg og frykter ikke. For Herren er min styrke og min sang, og han er blitt min frelse. ... Vis hele teksten

1Den dagen skal du si: Jeg takker deg, Herre! For du var harm på meg, men harmen snudde, og du trøstet meg. 2Se, Gud er min frelse, jeg er trygg og frykter ikke. For Herren er min styrke og min sang, og han er blitt min frelse. 3Med glede skal dere øse vann av frelsens kilder. 4Den dagen skal dere si: Lovpris Herren, påkall hans navn! Gjør hans gjerninger kjent blant folkene, forkynn at hans navn er opphøyd! 5Syng for Herren, for han har gjort storverk, gjør dette kjent over hele jorden! 6Rop høyt i jubel, dere som bor på Sion! For Israels Hellige er stor, han er midt iblant dere.

Dagens bibelord

Jesaja 12,1–6

Les i nettbibelen

1Den dagen skal du seia: Eg takkar deg, Herre! For du var harm på meg, men harmen snudde, og du trøysta meg. 2Sjå, Gud er mi frelse, eg er trygg og fryktar ikkje. For Herren er min styrke og min song, og han har vorte mi frelse. ... Vis hele teksten

1Den dagen skal du seia: Eg takkar deg, Herre! For du var harm på meg, men harmen snudde, og du trøysta meg. 2Sjå, Gud er mi frelse, eg er trygg og fryktar ikkje. For Herren er min styrke og min song, og han har vorte mi frelse. 3Med glede skal de ausa vatn or kjeldene til frelse. 4Den dagen skal de seia: Lovpris Herren, kall på hans namn! Gjer gjerningane hans kjende mellom folka, forkynn at hans namn er opphøgt! 5Syng for Herren, for han har gjort storverk, gjer dette kjent over heile jorda! 6Rop høgt i jubel, de som bur på Sion! For Israels Heilage er stor, han er midt iblant dykk.

Dagens bibelord

Jesaja 12,1–6

Les i nettbibelen

1Dan beaivvi don dajat: “Mun máinnun du, Hearrá. Don ledjet suhttan munnje, muhto du moarri soaččui, ja don jeđđejit mu. 2Ja nu Ipmil lea mu bestojupmi, mun lean oadjebas inge bala. Hearrá lea mu fápmu ja mu suodji, son besttii mu.” ... Vis hele teksten

1Dan beaivvi don dajat: “Mun máinnun du, Hearrá. Don ledjet suhttan munnje, muhto du moarri soaččui, ja don jeđđejit mu. 2Ja nu Ipmil lea mu bestojupmi, mun lean oadjebas inge bala. Hearrá lea mu fápmu ja mu suodji, son besttii mu.” 3Ilus dii goaivubehtet čázi bestojumi ádjagiin. 4Dan beaivvi dii dadjabehtet: Máidnot Hearrá, rávket su nama, muitalehket álbmogiidda su daguid, gulahehket su aliduvvon nama! 5Rámidehket Hearrá, son lea dahkan stuorra daguid, almmuhehket daid miehtá eatnama! 6Čurvot ávus, dii geat ássabehtet Sionis, danin go stuoris din gaskkas lea Israela Bassi.