Jeremia kastes i brønnen
1 Sjefatja, Mattans sønn, Gedalja, Pasjkurs sønn, Jukal, Sjelemjas sønn, og Pasjkur, Malkias sønn, hørte de ord som Jeremia talte til hele folket: 2 Så sier Herren: Den som blir her i byen, skal dø for sverd, hunger og pest. Men den som overgir seg til kaldeerne, skal få livet til bytte og leve videre. 3 Så sier Herren: Denne byen skal komme i hendene på babylonerkongens hær, som skal innta den.
4 Stormennene sa da til kongen: «Denne mannen må dø; for han tar motet fra de krigerne som er igjen her i byen, og fra hele folket, når han taler slik til dem. Han vil jo ikke det som gagner dette folket, men det som skader.» 5 Kong Sidkia svarte: «Dere får gjøre med ham som dere vil. For kongen har ingen makt over dere.» 6 Da tok de Jeremia og kastet ham i kongesønnen Malkias brønn i vaktgården. De firte ham ned med rep. Det var ikke vann i brønnen, men gjørme, som han sank ned i.
7 Ebed-Melek fra Nubia, en hoffmann som tjente i kongens gård, fikk høre at de hadde kastet Jeremia i brønnen. Kongen oppholdt seg da ved Benjamin-porten. 8 Ebed-Melek gikk ut av slottet og sa til kongen: 9 «Herre konge, det er ondt, alt det som disse mennene har gjort mot profeten Jeremia. Nå har de kastet ham ned i brønnen, og der kommer han til å dø av sult; for det er ikke mer brød i byen.» 10 Da gav kongen nubieren Ebed-Melek denne befaling: «Ta med deg tretti mann herfra og dra profeten Jeremia opp av brønnen før han dør.»
11 Ebed-Melek tok mennene med seg og gikk inn i kongsgården, til rommet under skattkammeret. Der hentet han noen filler av utslitte og sundrevne klær og firte dem ned i brønnen til Jeremia med rep. 12 Så sa han: «Ta nå disse klesfillene omkring repene og legg dem under armene.» Jeremia gjorde det, 13 og så trakk de ham opp med repene og fikk ham ut av brønnen. Siden holdt Jeremia til i vaktgården.
Jeremias siste samtale med kong Sidkia
14 Kong Sidkia sendte bud etter profeten Jeremia og tok imot ham ved den tredje inngangen til Herrens hus. Kongen sa til ham: «Jeg har et spørsmål til deg. Nå må du ikke skjule noe for meg.» 15 Jeremia svarte: «Taler jeg rett ut, vil du vel drepe meg, og gir jeg deg et råd, hører du ikke på meg.» 16 Da sa kong Sidkia i hemmelighet til Jeremia og sverget: «Så sant Herren lever, han som har gitt oss livet, vil jeg ikke la deg dø og ikke gi deg i hendene på de mennene som står deg etter livet.»
17 Da sa Jeremia til Sidkia: «Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Dersom du overgir deg til babylonerkongens høvdinger, skal du berge livet, og byen skal ikke brennes. Både du og ditt hus skal få leve. 18 Men overgir du deg ikke til høvdingene, skal byen gis i kaldeernes vold. De skal brenne den opp, og selv skal du ikke slippe ut av hendene på dem.»
19 Kongen sa da til Jeremia: «Jeg er redd for at de skal overgi meg til de judeerne som er gått over til kaldeerne, og at de skal mishandle meg.» 20 Jeremia svarte: «De kommer ikke til å overgi deg. Adlyd bare Herrens ord som jeg forkynner deg, så skal det gå deg vel, og du skal få leve. 21 Men nekter du å overgi deg, så hør hva Herren har latt meg se: 22 Alle kvinnene som var igjen i Juda-kongens slott, ble ført ut til babylonerkongens høvdinger, mens de sang:
Dine beste venner forledet deg
og fikk deg i sin makt.
Da dine føtter sank ned i gjørmen,
trakk vennene seg tilbake.
23 Alle dine hustruer og dine barn skal føres ut til kaldeerne. Selv skal du ikke slippe ut av hendene på dem, men tas til fange av babylonerkongen, og byen skal brennes opp.»
24 Sidkia sa til Jeremia: «Ingen må få vite om denne samtalen; ellers skal du dø. 25 Når stormennene får høre at jeg har snakket med deg, kommer de nok til deg og sier: Fortell oss hva du sa til kongen, og hva kongen sa til deg. Skjul ikke noe for oss, ellers dreper vi deg! 26 Men da skal du svare dem: Jeg bar min ydmyke bønn fram for kongen. Jeg bad om at han ikke måtte sende meg tilbake til Jonatans hus så jeg skulle dø der.»
27 Da alle stormennene kom til Jeremia og spurte ham ut, svarte han dem nøyaktig slik som kongen hadde pålagt ham. Da lot de ham være i fred; for saken var ikke blitt kjent. 28 Siden holdt Jeremia til i vaktgården helt til den dagen da Jerusalem ble inntatt.