Bryt dere nytt land!
1 Israel, dersom du vender om,
så vend deg til meg, lyder ordet fra Herren.
Tar du bort dine avskyelige guder,
så jeg aldri ser dem mer,
skal du slippe å flakke hjemløs omkring.
2 Og sverger du ærlig, rett og redelig
«så sant Herren lever»,
skal folkene bli velsignet i ham
og prise seg lykkelige i ham.
3 Så sier Herren til mennene i Juda
og til dem som bor i Jerusalem:
Bryt dere nytt land,
og så ikke mer blant torner!
4 Omskjær dere for Herren
og ta bort hjertets forhud,
dere menn i Juda og folk i Jerusalem.
Ellers flammer min harme opp som ild
og brenner uten at noen slokker,
fordi dere har gjort det onde.
Ulykken fra nord
5 Kunngjør dette i Juda,
rop det ut i Jerusalem:
La hornet gjalle i landet,
og rop av full hals:
Kom sammen og la oss gå
inn i festningsbyene!
6 Løft banneret og før det til Sion!
Berg dere, bli ikke stående!
For jeg sender en ulykke fra nord,
en veldig ødeleggelse.
7 En løve stiger opp fra krattet.
En som herjer blant folkene,
bryter opp og drar ut fra sitt sted
for å gjøre ditt land til en ørken.
Byene dine skal legges i grus,
så ingen kan bo der lenger.
8 Bind derfor sørgeplagg om livet,
sett i med klagerop og hyl!
For Herrens brennende vrede
har ikke vendt seg bort fra oss.
9 Den dagen, lyder ordet fra Herren,
skal kongen og høvdingene miste motet.
Prestene skal stivne av skrekk
og profetene stå som lamslått.
10 Jeg utbrøt: Å Herre Gud,
du har sannelig sviktet
dette folket og Jerusalem
da du sa: «Dere skal ha fred»,
og så sitter sverdet i strupen på oss.
11 På den tid skal det bli meldt
til dette folket og til Jerusalem:
En vind som dirrer av hete,
er på vei mot mitt folk
fra de snaue høydene i ørkenen,
ikke som når en kaster og renser korn,
12 nei, en sterkere storm kommer hit på mitt bud.
Nå vil jeg også felle dom over dem.
13 Som uværsskyer stiger fienden opp,
hans vogner er som en virvelvind,
hans hester er raskere enn ørner.
Ve oss, nå er det ute med oss!
14 Jerusalem, rens ditt hjerte for ondskap,
så skal du bli berget.
Hvor lenge vil du gi rom
for onde tanker i ditt sinn?
15 Hør, det kommer et bud fra Dan,
en ulykkesmelding fra Efraim-fjellene.
16 Si fra til folk: Der er de!
Rop det ut over Jerusalem!
Fiender kommer fra fjerne land,
de setter i hærrop mot byene i Juda.
17 Som vaktmenn på en åker omringer de landet
fordi det viste trass mot meg,
lyder ordet fra Herren.
18 Din atferd og dine gjerninger
har ført dette over deg.
Det er den beske frukt av din ondskap;
nå gjelder det ditt liv.
Jeg så –
19 Mitt indre, mitt indre!
Jeg vrir meg i smerte.
Å, mitt hjertes vegger!
Mitt hjerte stønner, jeg kan ikke tie.
Jeg hører lyden av horn og hærrop.
20 Sammenbrudd på sammenbrudd blir meldt,
ja, hele landet er herjet.
Mine telt blir plutselig ødelagt,
mine teltduker revner brått.
21 Hvor lenge må jeg se banneret
og høre lyden av horn?
22 Ja, mitt folk er uforstandig,
de kjenner ikke meg.
De er uvettige sønner
og skjønner ingen ting.
De forstår seg på å gjøre ondt,
men har ikke vett til å gjøre det gode.
23 Jeg så på jorden – den var øde og tom,
og på himmelen – dens lys var borte.
24 Jeg så på fjellene – de skalv,
og alle haugene bevet.
25 Jeg så – det fantes ikke et menneske,
og alle fugler under himmelen var fløyet.
26 Jeg så – det fruktbare land var blitt ørken,
og alle byene var revet ned.
Det var Herren som hadde gjort det
i sin brennende vrede.
Herrens plan
27 Så sier Herren:
Hele landet skal bli til ørken,
men jeg gjør ikke ende på det.
28 Derfor sørger jorden,
og himmelen over den mørkner.
For jeg har talt og lagt min plan,
jeg endrer den ikke og tar den ikke tilbake.
29 Ved lyden av hestfolk og bueskyttere
er hver eneste by på flukt.
De gjemmer seg i tettskogen
og klatrer opp på fjellknauser.
Alle byene er forlatt,
det er ingen som bor i dem.
Sion pynter seg til ingen nytte
30 Du som er herjet, hva vil du gjøre?
Om du kler deg i skarlagen
og pynter deg med smykker av gull,
om du gjør øynene store med sminke,
gjør du deg fin til ingen nytte.
Dine elskere forakter deg,
de står deg etter livet.
31 Jeg hører stønn som av en kvinne i veer,
skrik som når hun føder for første gang.
Det er Sions datter som roper
og gisper etter luft,
strekker hendene ut og sier:
«Ve meg, avmektig siger jeg om
i hendene på mordere!»